For godt og vel et halvt århundre siden, i dette vakre området, ble grunnen lagt for det som i dag er kjent verden over som et av de absolutt mest eksklusive og klesmerker. Denne historien handler derimot om alt annet enn gull og glamour, men handler om respekt og kvalitet – for både produktet og for livet. Vi vil forsøke å fortelle historien om en mann, som via fargede kashmirgensere endret historien. Ikke bare for seg selv og sin familie, men for hjembyen sin og hele regionen, og hvordan hans tanker og handlinger kanskje har vært med på å skape presedens for en ny, etisk forretningsmodell som vi etterhvert vil komme til å lese om i historiebøkene. En ting er i alle fall sikkert, vi kommer ikke til å glemme ham, eller Solomeo, foreløpig.

”VI VIL FORSØKE Å FORTELLE HISTORIEN OM EN MANN, SOM VIA FARGEDE KASHMIRGENSERE ENDRET HISTORIEN.”

BEGYNNELSEN

Det starter på 1970-tallet. Her forelsker den unge Brunello Cucinelli seg for andre gang i livet. Denne gangen er den ”andre” kjærligheten middelalderbyen Solomeo, hjemstedet til Brunellos forlovede, Federica. Her oppdager han sin pasjon for strikkehåndverket, noe regionen er kjent for. Federica drev en liten bedrift i byen, og det ble Brunellos vei inn i denne verdenen av strikketøy.

Det krevde et stort mot og en god idé for å starte opp en bedrift på denne tiden, da nettopp strikkeproduksjonen i lokalområdet allerede var så omfattende og veletablert og der konkurransen allerede var veldig tøff. Brunellos store innovasjon var, og er, den fargede kashmirgenseren. Et produkt som på det tidspunktet kun fantes på markedet til kvinner, men som Brunello så en mulighet for å også kunne tilby til menn. Ifølge historien produserte han gensere i en lang rekke iøyenfallende farger som han deretter pakket inn i sin egen bil og kjørte over Alpene med for å senere selge disse rundt i Europa. Det var startskuddet og Brunello så seg aldri tilbake.

HUMANISTISK KAPITALISME

For at forstå hva det var som drev Brunello, er det verdt å nevne at han vokste opp i et arbeiderhjem der faren først drev et lite landbruk og deretter begynte å jobbe på en fabrikk inne i storbyen. Selv om livet i bunn og grunn var godt ble Brunello tydelig påvirket av å se sin far, som var nedslitt både i kropp og sjel. Folk fra landet ble ikke godt mottatt inn i byen og det var ofte en knekt mann som vendte hjem til familien etter lange og harde arbeidsdager.

Brunellos minner fra barndommen har derfor også påvirket hvordan han selv har ønsket å drive sin egen virksomhet, med det han beskriver som moralsk og økonomisk verdighet. Dette er viktig for å forstå hans personlighet og etterfølgende suksess der det alltid har vært viktig for han at virksomhetene ikke bare skulle generere overskudd på siste linjen, men også ligge i forkant som et eksempel på hans visjon om ”humanistisk kapitalisme”. Selv om Brunello i utgangspunktet er en forretningsmann blir man raskt overbevist om at økonomisk overskudd ikke er målet, men midlet for å skape gode rammer og vilkår for de ansatte og mennesker i hans nærhet, samtidig som han vil forbedre og utvikle samfunnet lokalt og internasjonalt.

Dette kommer til uttrykk på mange forskjellige måter, og under vårt besøk i Solomeo ser vi mange eksempler på hvordan han lever etter dette.

EN VERDIG JOBB

Solomeo er en liten men driftig middelalderby med ca 450 innbyggere. Omtrent halvparten av disse er ansatt hos Brunello Cucinelli, og der jobber ca 1.000 menn og kvinner som kommer fra over de forskjellige områdene rundt Solomeo, og sommer jobber på alt fra hovedkvarteret og fabrikken, til fotballklubben, skredderen, vingården, teateret, biblioteket samt alle parker, torg og monument. Alt er steder, nye som gamle, som Brunello er glad i og som han de siste tiårene, vi sitt fond, har gjeninvestert penger i å bygge, restaurere og vedlikeholde.

Disse kulturelle samlingspunktene er viktige da Brunello Cucinelli setter mennesket i sentrum. Det hele starter derfor også med menneskene som jobbet for han. Det er tydelig at han behandler mennesker med stor respekt og verdighet, uansett om det gjelder en syerske på fabrikken, gartneren som passer på den lille middelalderbyen eller menneskene som bor i byen og som vi møter og hilser på under vårt besøk på deres hovedkvarter. Det eksisterer ikke overtidsarbeid og ingen får for eksempel sende mail til andre kolleger etter arbeidstid. De ansatte stempler inn klokken 8 og stempler ut aller senest 17.30 og de har 1,5 times lunsjpause for at det skal være mulig å rekke hjem for å spise med familien, eller med kollegaer. Lønnen for de ansatte ligger 30% over gjennomsnittet i regionen. I tillegg til dette har de dessuten også flere goder, som adgang til Brunellos sports- og treningssenter, teater og bibliotek, samt en årlig ”kulturell bonus” på € 1.000, der de ansatte kan få subsidierte billetter fra f.eks. museer, konserter eller fotballkamper.



Noe annet som ligger Brunello varmt om hjertet er den store utfordringen hele industrien opplever når det gjelder å fortsette å utdanne og beholde kompetent arbeidskraft. Det er ingen hemmelighet at færre unge i dag drømmer om å lære seg et håndverk slik de gjorde tidligere, men Brunello forsøker å gjenskape verdigheten og gjøre det attraktivt å lære seg et gammelt håndverk, uansett om det er som gartner, håndverker eller skredder. Både for samfunnets skyld, men også for sin egen skyld da han er i stort behov av framtidens unge for å kunne fortsette sin produksjon og levere varer av samme høye kvalitet. På grunn av dette har han nå også bygd en skredderskole i Solomeo, slik at han selv kan påvirke og løse denne utfordringen. Her tilbyr han lønnede lærlingeplasser til de unge fra hele verden som deretter går i lære hos noen av de dyktigste og mest erfarne skredderne. Dette arbeidet gir de unge muligheten til å lære seg et håndverk samtidig som Brunello får muligheten til å skape en relasjon til de beste talentene og mange ender også opp med å fortsette å jobbe for Brunello også etter avsluttet lærlingetid.

HÅNDVERK OG PRODUKT

Det som førte til Brunellos suksess var, som vi tidligere var inne på, kashmirgenseren. Et produkt som ikke først og fremst bare er valgt på grunn av sin åpenlyse skjønnhet og komfort, men fordi det går hånd i hånd med tidligere nevnte håndverkstradisjoner, og i forlengelsen av dette også god holdbarhet og bæredyktighet.

Et kashmirprodukt bør holde evig og skal aldri legges bort eller kastes. Tvert imot skal det gis videre til ens barn, og plaggets holdbarhet er det sanne bildet av plaggets verdi.

Dette lyder kanskje ambisiøst, men det er nettopp denne omtanken for produktene som har gjort Brunello anerkjent over hele verden og en sannhet som er vanskelig å argumentere mot etter så mange år, og ikke minst med så mange lojale kunder - kunder som neppe ville akseptert noe annet. Man kan også selv kjenne dette i produktene. Hvor ofte har man ikke latt seg fortrylle av et tilsynelatende godt produkt med en prislapp som kanskje allikevel var for bra for å være sann? En t-shirt som virker å være framstilt i en fløyelsmyk bomull, eller en strikkegenser, som føltes på lett og myk mot huden første gang man prøvde den på? T-shirten trakk seg opp over navlen etter første vask og føles som sandpapir, og genseren mistet fasongen, fargen og ullen begynte å nuppe etter kun noen måneders bruk. I dag blir mange produkter dessverre ”sminket” for å lokke forbrukerne til å tro det er et kvalitetsprodukt. Det kan være kjemikalier i varen, som gjør at den føles ekstra myk, men som da forsvinner etter vask. Det kan være at onstruksjonen av plagget helt enkelt ikke holder og du blir nødt til å kvitte deg med et plagg du kjøpte i troen på at det skulle være i flere år framover.

Det finnes helt sikkert også eksempler på det motsatte, men det er en viktig påminnelse om, at man skal være på sin vakt og være mer nøye når man handler i dag mer enn tidligere. De fleste av oss er så privilegerte og har en livssituasjon der vi først og fremst har råd til å velge riktig når det gjelder omtanke for miljøet, men også med respekt for det produkt og det håndverk og menneskelige prosess som ligger forut for at plagget havner i klesskapet hjemme hos oss. ”Bruk og kast”-kulturen er virkelig skremmende, men den negative kulturen har heldigvis fått større og større oppmerksomhet og har fokus blant de fleste av dagens forbrukere.

MER ENN BARE ET PRODUKT

Brunello Cucinelli er i ordets riktige betydning et livsstilsbrand. Et bevisst valg. En måte å tenke på og forholde seg til verden på. Det er en felles belønning for noe så enkelt som et godt håndverk og det dyrebare produktet som et resultat av dette. Det er respekt for naturen og for mennesket som oppnår verdighet i livet. Det er et uttrykk for at rikdom ikke er det samme som grådighet og at det finnes eksempler på, hvordan overskudd kan brukes til å skape glede for andre og ikke minst på sikt sikre vår eksistens på jorden. Ikke bare ved å sikre planeten vi bor på, men noe som kanskje enda viktigere, å gjør den til et sted der man har lyst til å leve.

Brunellos yndlingssitat er fra Fyodor Dostoevsky og lyder er enkelt og tydelig: ”Beauty will save the world”. Med tanke på hva vi har fått se her i Solomeo, stemmer dette. Vi kan alle bidra til en bedre verden, alle på vår egen måte og ut fra egne forutsetninger.

[SLIDER2 START]
[ARTNR='23235611r']
[ARTNR='23234611r']
[ARTNR='23233811r']
[ARTNR='23238811r']
[ARTNR='23236211r']
[ARTNR='23241010']
[SLIDER2 STOPP]

Det var en tidlig morgen der køene i morgentrafikken i Stockholmsområdet begynte å tette seg til. Vi var på vei mot et av Skandinavias mest unike bad med forhåpninger om å få svar på et av de spørsmålene mange kanskje stiller seg selv i 2020 - hvordan kan jeg bli mer harmonisk i meg selv i en ellers kaotisk verden? Svaret viste seg å være enklere enn vi trodde. Når vi nærmet oss lå tåka tett ved furutrærne som omgir det 22 000 kvadratmeter store området. Vi steg inn og ble ønsket velkommen av Kersti Olophsdotter som er presseansvarlig på Yasuragi. Etter en kort stund kom også anleggets Commercial Director Kristofer Skoglund, og sammen med begge fikk vi en omvisning der Kersti innledet med å fortelle oss mer om husets historie;


”Tidligere, det vil si i begynnelsen av 1970-tallet, var denne bygningen brukt som en skole for fagforeningsmedlemmer i LO. Bygningen hadde et badebasseng, men i utgangspunktet var det først og fremst undervisnings- og konferanserom. Her skulle man formidle kunnskap og gi mennesker utdanning, noe jeg synes er interessant da det fortsatt er noe av det vi gjør her, men på en helt annen måte.”

Huset ble tegnet av den japanske arkitekten Yoji Kasajima, og ideen og tankene bak dette var at bygningen skulle ligge omringet av naturen og være så lite synlig som mulig, til tross for størrelsen på byggingen og badeanlegget. Da området ble bygget tok man hensyn til naturen på plassen og Kasajima tok personlig farvel og sa adjø til de trærne som tross alt måtte tas bort.

”Han holdt rundt og pratet med hvert eneste tre som skulle hugges ned. I Japan har man en sterk tro på at alt i naturen har en sjel og er levende, noe som er veldig tydelig i deres kultur”, fortalte Kersti.


Badet, eller spaet som de aller fleste vil beskrive det som, har nettopp blitt renovert og tegnet om av det svenske arkitekt- og designbyrået DAP. Her ser man tydelig følelsen av rene linjer, åpne områder og harmoni. Grunnen til at de valgte å kalle seg et japansk bad istedenfor et spa ble plutselig veldig framtredende og tydelig for oss.

”Her foregår alt i forskjellige trinn, og akkurat som i Japan er renslighet noe vi tar på største alvor. Derfor går alle gjestene gjennom et såkalt renselsesritual før de får nyte av de varme kildene, der man  gjennomgår et spesielt ritual for å rense kroppen. Det samme gjør man også i et Onsen, noe man i Japan kaller et badeanlegg bygget rundt eller i anslutning til varme kilder. Vårt japanske bad har ultrafiltrering, noe som betyr at det finnes en innebygget virusbarriere i det mekaniske vannrensesystemet. I tillegg til det har vi også tydelige instruksjoner når det gjelder det å holde avstand, både inne i badet, men også øvrige områder i huset", kunne Kristofer fortelle.


Det rene er også tydelig og selvfølgelig i arkitekturen og designen. Hotellrommene har enkle linjer og minimalistisk design med tatami-tepper og rislamper, og alle rommene har utsikt mot vannet. Det føles nesten som om tanken har vært at dersom man tar bort noe, da vinner man også noe ekstra - nesten som om enkelheten var svaret på de vanskelige spørsmålene i livet. Kersti fortalte videre hva yasuragi som ord egentlig betyr.

”Det japanske ordet yasuragi betyr å slippe ut pusten, den typen utpust man har når man slipper taket helt og puster ut, slapper av, som når man for eksempel synker sakte ned i en varm kilde. Når vi blir omsluttet av varmt vann utsondrer kroppen hormonet oxytocin, et hormon som gjør at vi føler oss avslappede og trygge og som motvirker stresshormonene våre. Man pleier å beskrive det som at første delen med renselsen er å rense kroppen, det neste trinnet er når man legger seg ned i det varme vannet og renser sjelen. Det er kanskje slik at vi også i vår kultur behøver å gi sjelen vår litt mer oppmerksomhet", påpekte Kersti under vår omvisning i badeanlegget.


Kristofer fortalte videre at flere og flere har innsett at man må ta seg tid til å koble bort omverdenen. Mange har kanskje vært permitterte fra sine jobber dette året og helt plutselig har tiden vært tilgjengelig på en annen måte enn tidligere. Han påpekte også at det er viktig å fortsette å ta seg tid, også når hverdagen går tilbake til det normale og mange kan gå tilbake til sine heltidsjobber igjen med alt det innebærer i det daglige skjemaet for de fleste av oss.

”I dag opplever vi at mange tenker at de skal unne seg å slappe av, unne seg å reise bort og stenge hverdagen ute en stund. Jeg skulle ville snu på dette og at vi virkelig begynner å forstå hvor viktig det er å ta seg inn igjen og restituere kroppen, uansett om det betyr at man reiser til et fint spa, tar seg tid til en deilig tur i skogen eller bare slapper av hjemme uten mobilen eller dataen i en periode. Det handler om å ta seg tid til å finne roen og nyte stillheten for å bli en mer tilstedeværende person og gå mot det å bli den beste versjonen av seg selv.”, sa Kristofer og Kersti kom med et tillegg;


”Når man befinner sig i stillhet tillater man samtidig seg selv å tenke nye tanker. Alle vil vel gjerne bli mer kreative eller forandre seg selv til det bedre? Dessverre har de fleste av oss i dag et alt for tett skjema og vi tar oss alt for sjelden tid til refleksjon. Velger man å se dette ut fra et bedriftsøkonomisk perspektiv burde man gi alle ansatte en viss tid til å ikke gjøre noe som helst. Her hos oss har vi en hel etasje beregnet for konferanser, med 23 møterom og et konsept for møter der målet er å åpne opp for kreativitet og tillit mellom deltagerne på konferansen."

Se mer og bestill her.

Det var en tidlig morgen der køene i morgentrafikken i Stockholmsområdet begynte å tette seg til. Vi var på vei mot et av Skandinavias mest unike bad med forhåpninger om å få svar på et av de spørsmålene mange kanskje stiller seg selv i 2020 - hvordan kan jeg bli mer harmonisk i meg selv i en ellers kaotisk verden? Svaret viste seg å være enklere enn vi trodde. Når vi nærmet oss lå tåka tett ved furutrærne som omgir det 22 000 kvadratmeter store området. Vi steg inn og ble ønsket velkommen av Kersti Olophsdotter som er presseansvarlig på Yasuragi. Etter en kort stund kom også anleggets Commercial Director Kristofer Skoglund, og sammen med begge fikk vi en omvisning der Kersti innledet med å fortelle oss mer om husets historie;


”Tidligere, det vil si i begynnelsen av 1970-tallet, var denne bygningen brukt som en skole for fagforeningsmedlemmer i LO. Bygningen hadde et badebasseng, men i utgangspunktet var det først og fremst undervisnings- og konferanserom. Her skulle man formidle kunnskap og gi mennesker utdanning, noe jeg synes er interessant da det fortsatt er noe av det vi gjør her, men på en helt annen måte.”

Huset ble tegnet av den japanske arkitekten Yoji Kasajima, og ideen og tankene bak dette var at bygningen skulle ligge omringet av naturen og være så lite synlig som mulig, til tross for størrelsen på byggingen og badeanlegget. Da området ble bygget tok man hensyn til naturen på plassen og Kasajima tok personlig farvel og sa adjø til de trærne som tross alt måtte tas bort.

”Han holdt rundt og pratet med hvert eneste tre som skulle hugges ned. I Japan har man en sterk tro på at alt i naturen har en sjel og er levende, noe som er veldig tydelig i deres kultur”, fortalte Kersti.


Badet, eller spaet som de aller fleste vil beskrive det som, har nettopp blitt renovert og tegnet om av det svenske arkitekt- og designbyrået DAP. Her ser man tydelig følelsen av rene linjer, åpne områder og harmoni. Grunnen til at de valgte å kalle seg et japansk bad istedenfor et spa ble plutselig veldig framtredende og tydelig for oss.

”Her foregår alt i forskjellige trinn, og akkurat som i Japan er renslighet noe vi tar på største alvor. Derfor går alle gjestene gjennom et såkalt renselsesritual før de får nyte av de varme kildene, der man  gjennomgår et spesielt ritual for å rense kroppen. Det samme gjør man også i et Onsen, noe man i Japan kaller et badeanlegg bygget rundt eller i anslutning til varme kilder. Vårt japanske bad har ultrafiltrering, noe som betyr at det finnes en innebygget virusbarriere i det mekaniske vannrensesystemet. I tillegg til det har vi også tydelige instruksjoner når det gjelder det å holde avstand, både inne i badet, men også øvrige områder i huset", kunne Kristofer fortelle.


Det rene er også tydelig og selvfølgelig i arkitekturen og designen. Hotellrommene har enkle linjer og minimalistisk design med tatami-tepper og rislamper, og alle rommene har utsikt mot vannet. Det føles nesten som om tanken har vært at dersom man tar bort noe, da vinner man også noe ekstra - nesten som om enkelheten var svaret på de vanskelige spørsmålene i livet. Kersti fortalte videre hva yasuragi som ord egentlig betyr.

”Det japanske ordet yasuragi betyr å slippe ut pusten, den typen utpust man har når man slipper taket helt og puster ut, slapper av, som når man for eksempel synker sakte ned i en varm kilde. Når vi blir omsluttet av varmt vann utsondrer kroppen hormonet oxytocin, et hormon som gjør at vi føler oss avslappede og trygge og som motvirker stresshormonene våre. Man pleier å beskrive det som at første delen med renselsen er å rense kroppen, det neste trinnet er når man legger seg ned i det varme vannet og renser sjelen. Det er kanskje slik at vi også i vår kultur behøver å gi sjelen vår litt mer oppmerksomhet", påpekte Kersti under vår omvisning i badeanlegget.


Kristofer fortalte videre at flere og flere har innsett at man må ta seg tid til å koble bort omverdenen. Mange har kanskje vært permitterte fra sine jobber dette året og helt plutselig har tiden vært tilgjengelig på en annen måte enn tidligere. Han påpekte også at det er viktig å fortsette å ta seg tid, også når hverdagen går tilbake til det normale og mange kan gå tilbake til sine heltidsjobber igjen med alt det innebærer i det daglige skjemaet for de fleste av oss.

”I dag opplever vi at mange tenker at de skal unne seg å slappe av, unne seg å reise bort og stenge hverdagen ute en stund. Jeg skulle ville snu på dette og at vi virkelig begynner å forstå hvor viktig det er å ta seg inn igjen og restituere kroppen, uansett om det betyr at man reiser til et fint spa, tar seg tid til en deilig tur i skogen eller bare slapper av hjemme uten mobilen eller dataen i en periode. Det handler om å ta seg tid til å finne roen og nyte stillheten for å bli en mer tilstedeværende person og gå mot det å bli den beste versjonen av seg selv.”, sa Kristofer og Kersti kom med et tillegg;


”Når man befinner sig i stillhet tillater man samtidig seg selv å tenke nye tanker. Alle vil vel gjerne bli mer kreative eller forandre seg selv til det bedre? Dessverre har de fleste av oss i dag et alt for tett skjema og vi tar oss alt for sjelden tid til refleksjon. Velger man å se dette ut fra et bedriftsøkonomisk perspektiv burde man gi alle ansatte en viss tid til å ikke gjøre noe som helst. Her hos oss har vi en hel etasje beregnet for konferanser, med 23 møterom og et konsept for møter der målet er å åpne opp for kreativitet og tillit mellom deltagerne på konferansen."

Se mer og bestill her.

Da vi nærmer oss butikken Roy & Sacha Davidoff på Rue Verdaine i sveitsiske Genève er forventningene høye. I den lille butikken finner man en av verdens ypperste samlinger av Omega Speedmasters, en samling som er svært ettertraktet blant klokkesamlere og -entusiaster og som blant annet inneholder håndplukkede modeller som det har tatt brødrene flere år å finne. Den yngste broren, Sacha, møter oss i døren da vi nærmer oss butikken. Inne møtes vi av hver vår kopp varm espresso og to lukkede skrin fylte med sjeldenheter. Sacha begynner ivrig å fortelle oss om innholdet;

"- For å gjøre det litt lettere har vi forberedt to skrin. Det til høyre er vårt signaturskrin, også kalt Speedmaster-skrinet. Speedmaster er også den modellen vi fokuserer mest på. Her finnes noen av verdens mest unike og sjeldne Omega-Speedmasters. Flere av disse klokkene er ikke lagt ut på vår hjemmeside, men de fleste er tilgjengelige for den rette kjøperen."



Klokkene i skrinet er nøye sortert, den eldste ligger lengst bak og den yngste lengst fram. I den bakerste raden skimter vi noen av de såkalte ”pre-moon’s” som er et samlingsnavn på Omega Speedmasters som ble produsert før den første månelandingen. Som mange kanskje kjenner til var Speedmaster den modellen NASA gav astronautene ved noen av Apollo-programmene, der i blant Apollo 11 og månelandingen i 1969. Modellen var imidlertid ikke opprinnelig laget for å kunne skytes opp i rommet. Sacha fortsetter;

"- Omega Speedmaster var opprinnelig ment til bruk ved racing, derav navnet Speedmaster, men er noe man på grunn av månelandingen nesten helt har glemt bort.  Mange nøyer seg med at man har riktig modell, men vi har tatt vår interesse et hakk videre og fokuserer kun på sjeldne og unike klokker i ypperste skikk. Blant annet visse modeller med racingurskive, som anses å være Omegas svar på Rolex' «Paul Newman” Daytona. Vi har også en unik «pre moon» med «lollipop»-visere, dette kalles de på grunn av at viserne ser ut som kjærlighet-på-pinne. En annen sjeldenhet i vår samling er en «pre moon»-modell som heter «tropical dial», det betyr at urskivens farge skifter fra svart til brun jo lenger den er i bruk. Denne modellen er i visse kretser svært attraktiv og ettertraktet."

Nå kommer også Roy Davidoff inn i butikken. Roys interesse for klokker startet allerede i 13-års alderen, etter at faren ga han en Omega Speedmaster Mark II med racingurskive datert 1969. Hans interesse smittet siden over på lillebroren Sacha, forteller Roy.

"- Jeg begynte å arbeide med vintageklokker når jeg var i 20-års alderen og har fortsatt å jobbe profesjonelt med klokker. Det er sju år mellom min bror og meg, og når Sacha vokste opp vektes etterhvert også hans interesse for dette. Både Sacha og jeg har en solid bakgrunn i bransjen der vi mer eller mindre har arbeidet med alle de store sveitsiske klokkevaremerkene. Etter en tid i bransjen ville vi bruke den kunnskapen vi hadde samlet ved å starte vår egen vintagebutikk og hit kommer nå kunder som er ute etter noe helt spesielt."


Vi går tilbake til ”måneklokken” hvor Roy kan fortelle at alle klokker som har samme referansenummer som de som ble brukt ved månelandingen i 1969 kalles for ”moonwalkers”. Disse klokkene en er del at de såkalte «pre moon»-modellene, noe som også er grunnen til at de har blitt så ettertraktede. Det er noe helt spesielt med å ha samme klokke som Neil Armstrong hadde når han tok det første steget på månen. Samtalen ledes videre inn på hvorfor det ble Omega som fikk æren av å sende klokkene opp til månen. Sacha forteller:

"- Det finnes mange historier og myter om hvordan NASA valgte klokke til sine Apollo-program. Det som vi med sikkerhet vet er at det finnes langt bedre klokker som hade passet bedre til dette oppdraget, men samtidig fantes det den gang ikke noe større klokkevaremerke enn Omega. Omega var den gang omtrent som det Apple er i dag – de var enorme."

Sacha understreker hvor viktig det er at klokkevaremerker beholder sin identitet og betydningen av varemerkegjenkjenning. Det er en grunn til at de fleste Rolex-modeller ser ganske like ut, forteller han og åpner det andre skrinet som er fylt med Rolex Explorers, GMTs og Submariners.

"- Dersom du investerer i en Rolex, så vil du også at klokken skal se ut som en Rolex. Varemerker som ikke ser betydningen av deres mest ettertraktede modeller kommer også i fremtiden sannsynligvis til å tape markedsandeler. Omega har sin Speedmaster som, med visse unntak, har sett omtrent lik ut gjennom flere decennium. Det er derfor vi kun jobber med varemerker som ikke får «kalde føtter» og begynner å etterligne hverandre slik vi ser at flere store varemerker gjør i dag. Det er også et godt tips til dersom du som har tenkt å begynne å samle på klokker. Først og fremst skal du kjøpe det du selv liker, men dersom du ser det som en investering, skal du satse på de største varemerkene som Rolex, Omega eller Patek Philippe. Man får ikke glemme at det er en grunn til at de er størst."

Da vi nærmer oss butikken Roy & Sacha Davidoff på Rue Verdaine i sveitsiske Genève er forventningene høye. I den lille butikken finner man en av verdens ypperste samlinger av Omega Speedmasters, en samling som er svært ettertraktet blant klokkesamlere og -entusiaster og som blant annet inneholder håndplukkede modeller som det har tatt brødrene flere år å finne. Den yngste broren, Sacha, møter oss i døren da vi nærmer oss butikken. Inne møtes vi av hver vår kopp varm espresso og to lukkede skrin fylte med sjeldenheter. Sacha begynner ivrig å fortelle oss om innholdet;

"- For å gjøre det litt lettere har vi forberedt to skrin. Det til høyre er vårt signaturskrin, også kalt Speedmaster-skrinet. Speedmaster er også den modellen vi fokuserer mest på. Her finnes noen av verdens mest unike og sjeldne Omega-Speedmasters. Flere av disse klokkene er ikke lagt ut på vår hjemmeside, men de fleste er tilgjengelige for den rette kjøperen."



Klokkene i skrinet er nøye sortert, den eldste ligger lengst bak og den yngste lengst fram. I den bakerste raden skimter vi noen av de såkalte ”pre-moon’s” som er et samlingsnavn på Omega Speedmasters som ble produsert før den første månelandingen. Som mange kanskje kjenner til var Speedmaster den modellen NASA gav astronautene ved noen av Apollo-programmene, der i blant Apollo 11 og månelandingen i 1969. Modellen var imidlertid ikke opprinnelig laget for å kunne skytes opp i rommet. Sacha fortsetter;

"- Omega Speedmaster var opprinnelig ment til bruk ved racing, derav navnet Speedmaster, men er noe man på grunn av månelandingen nesten helt har glemt bort.  Mange nøyer seg med at man har riktig modell, men vi har tatt vår interesse et hakk videre og fokuserer kun på sjeldne og unike klokker i ypperste skikk. Blant annet visse modeller med racingurskive, som anses å være Omegas svar på Rolex' «Paul Newman” Daytona. Vi har også en unik «pre moon» med «lollipop»-visere, dette kalles de på grunn av at viserne ser ut som kjærlighet-på-pinne. En annen sjeldenhet i vår samling er en «pre moon»-modell som heter «tropical dial», det betyr at urskivens farge skifter fra svart til brun jo lenger den er i bruk. Denne modellen er i visse kretser svært attraktiv og ettertraktet."

Nå kommer også Roy Davidoff inn i butikken. Roys interesse for klokker startet allerede i 13-års alderen, etter at faren ga han en Omega Speedmaster Mark II med racingurskive datert 1969. Hans interesse smittet siden over på lillebroren Sacha, forteller Roy.

"- Jeg begynte å arbeide med vintageklokker når jeg var i 20-års alderen og har fortsatt å jobbe profesjonelt med klokker. Det er sju år mellom min bror og meg, og når Sacha vokste opp vektes etterhvert også hans interesse for dette. Både Sacha og jeg har en solid bakgrunn i bransjen der vi mer eller mindre har arbeidet med alle de store sveitsiske klokkevaremerkene. Etter en tid i bransjen ville vi bruke den kunnskapen vi hadde samlet ved å starte vår egen vintagebutikk og hit kommer nå kunder som er ute etter noe helt spesielt."


Vi går tilbake til ”måneklokken” hvor Roy kan fortelle at alle klokker som har samme referansenummer som de som ble brukt ved månelandingen i 1969 kalles for ”moonwalkers”. Disse klokkene en er del at de såkalte «pre moon»-modellene, noe som også er grunnen til at de har blitt så ettertraktede. Det er noe helt spesielt med å ha samme klokke som Neil Armstrong hadde når han tok det første steget på månen. Samtalen ledes videre inn på hvorfor det ble Omega som fikk æren av å sende klokkene opp til månen. Sacha forteller:

"- Det finnes mange historier og myter om hvordan NASA valgte klokke til sine Apollo-program. Det som vi med sikkerhet vet er at det finnes langt bedre klokker som hade passet bedre til dette oppdraget, men samtidig fantes det den gang ikke noe større klokkevaremerke enn Omega. Omega var den gang omtrent som det Apple er i dag – de var enorme."

Sacha understreker hvor viktig det er at klokkevaremerker beholder sin identitet og betydningen av varemerkegjenkjenning. Det er en grunn til at de fleste Rolex-modeller ser ganske like ut, forteller han og åpner det andre skrinet som er fylt med Rolex Explorers, GMTs og Submariners.

"- Dersom du investerer i en Rolex, så vil du også at klokken skal se ut som en Rolex. Varemerker som ikke ser betydningen av deres mest ettertraktede modeller kommer også i fremtiden sannsynligvis til å tape markedsandeler. Omega har sin Speedmaster som, med visse unntak, har sett omtrent lik ut gjennom flere decennium. Det er derfor vi kun jobber med varemerker som ikke får «kalde føtter» og begynner å etterligne hverandre slik vi ser at flere store varemerker gjør i dag. Det er også et godt tips til dersom du som har tenkt å begynne å samle på klokker. Først og fremst skal du kjøpe det du selv liker, men dersom du ser det som en investering, skal du satse på de største varemerkene som Rolex, Omega eller Patek Philippe. Man får ikke glemme at det er en grunn til at de er størst."

For godt og vel et halvt århundre siden, i dette vakre området, ble grunnen lagt for det som i dag er kjent verden over som et av de absolutt mest eksklusive og klesmerker. Denne historien handler derimot om alt annet enn gull og glamour, men handler om respekt og kvalitet – for både produktet og for livet. Vi vil forsøke å fortelle historien om en mann, som via fargede kashmirgensere endret historien. Ikke bare for seg selv og sin familie, men for hjembyen sin og hele regionen, og hvordan hans tanker og handlinger kanskje har vært med på å skape presedens for en ny, etisk forretningsmodell som vi etterhvert vil komme til å lese om i historiebøkene. En ting er i alle fall sikkert, vi kommer ikke til å glemme ham, eller Solomeo, foreløpig.

”VI VIL FORSØKE Å FORTELLE HISTORIEN OM EN MANN, SOM VIA FARGEDE KASHMIRGENSERE ENDRET HISTORIEN.”

BEGYNNELSEN

Det starter på 1970-tallet. Her forelsker den unge Brunello Cucinelli seg for andre gang i livet. Denne gangen er den ”andre” kjærligheten middelalderbyen Solomeo, hjemstedet til Brunellos forlovede, Federica. Her oppdager han sin pasjon for strikkehåndverket, noe regionen er kjent for. Federica drev en liten bedrift i byen, og det ble Brunellos vei inn i denne verdenen av strikketøy.

Det krevde et stort mot og en god idé for å starte opp en bedrift på denne tiden, da nettopp strikkeproduksjonen i lokalområdet allerede var så omfattende og veletablert og der konkurransen allerede var veldig tøff. Brunellos store innovasjon var, og er, den fargede kashmirgenseren. Et produkt som på det tidspunktet kun fantes på markedet til kvinner, men som Brunello så en mulighet for å også kunne tilby til menn. Ifølge historien produserte han gensere i en lang rekke iøyenfallende farger som han deretter pakket inn i sin egen bil og kjørte over Alpene med for å senere selge disse rundt i Europa. Det var startskuddet og Brunello så seg aldri tilbake.

HUMANISTISK KAPITALISME

For at forstå hva det var som drev Brunello, er det verdt å nevne at han vokste opp i et arbeiderhjem der faren først drev et lite landbruk og deretter begynte å jobbe på en fabrikk inne i storbyen. Selv om livet i bunn og grunn var godt ble Brunello tydelig påvirket av å se sin far, som var nedslitt både i kropp og sjel. Folk fra landet ble ikke godt mottatt inn i byen og det var ofte en knekt mann som vendte hjem til familien etter lange og harde arbeidsdager.

Brunellos minner fra barndommen har derfor også påvirket hvordan han selv har ønsket å drive sin egen virksomhet, med det han beskriver som moralsk og økonomisk verdighet. Dette er viktig for å forstå hans personlighet og etterfølgende suksess der det alltid har vært viktig for han at virksomhetene ikke bare skulle generere overskudd på siste linjen, men også ligge i forkant som et eksempel på hans visjon om ”humanistisk kapitalisme”. Selv om Brunello i utgangspunktet er en forretningsmann blir man raskt overbevist om at økonomisk overskudd ikke er målet, men midlet for å skape gode rammer og vilkår for de ansatte og mennesker i hans nærhet, samtidig som han vil forbedre og utvikle samfunnet lokalt og internasjonalt.

Dette kommer til uttrykk på mange forskjellige måter, og under vårt besøk i Solomeo ser vi mange eksempler på hvordan han lever etter dette.

EN VERDIG JOBB

Solomeo er en liten men driftig middelalderby med ca 450 innbyggere. Omtrent halvparten av disse er ansatt hos Brunello Cucinelli, og der jobber ca 1.000 menn og kvinner som kommer fra over de forskjellige områdene rundt Solomeo, og sommer jobber på alt fra hovedkvarteret og fabrikken, til fotballklubben, skredderen, vingården, teateret, biblioteket samt alle parker, torg og monument. Alt er steder, nye som gamle, som Brunello er glad i og som han de siste tiårene, vi sitt fond, har gjeninvestert penger i å bygge, restaurere og vedlikeholde.

Disse kulturelle samlingspunktene er viktige da Brunello Cucinelli setter mennesket i sentrum. Det hele starter derfor også med menneskene som jobbet for han. Det er tydelig at han behandler mennesker med stor respekt og verdighet, uansett om det gjelder en syerske på fabrikken, gartneren som passer på den lille middelalderbyen eller menneskene som bor i byen og som vi møter og hilser på under vårt besøk på deres hovedkvarter. Det eksisterer ikke overtidsarbeid og ingen får for eksempel sende mail til andre kolleger etter arbeidstid. De ansatte stempler inn klokken 8 og stempler ut aller senest 17.30 og de har 1,5 times lunsjpause for at det skal være mulig å rekke hjem for å spise med familien, eller med kollegaer. Lønnen for de ansatte ligger 30% over gjennomsnittet i regionen. I tillegg til dette har de dessuten også flere goder, som adgang til Brunellos sports- og treningssenter, teater og bibliotek, samt en årlig ”kulturell bonus” på € 1.000, der de ansatte kan få subsidierte billetter fra f.eks. museer, konserter eller fotballkamper.



Noe annet som ligger Brunello varmt om hjertet er den store utfordringen hele industrien opplever når det gjelder å fortsette å utdanne og beholde kompetent arbeidskraft. Det er ingen hemmelighet at færre unge i dag drømmer om å lære seg et håndverk slik de gjorde tidligere, men Brunello forsøker å gjenskape verdigheten og gjøre det attraktivt å lære seg et gammelt håndverk, uansett om det er som gartner, håndverker eller skredder. Både for samfunnets skyld, men også for sin egen skyld da han er i stort behov av framtidens unge for å kunne fortsette sin produksjon og levere varer av samme høye kvalitet. På grunn av dette har han nå også bygd en skredderskole i Solomeo, slik at han selv kan påvirke og løse denne utfordringen. Her tilbyr han lønnede lærlingeplasser til de unge fra hele verden som deretter går i lære hos noen av de dyktigste og mest erfarne skredderne. Dette arbeidet gir de unge muligheten til å lære seg et håndverk samtidig som Brunello får muligheten til å skape en relasjon til de beste talentene og mange ender også opp med å fortsette å jobbe for Brunello også etter avsluttet lærlingetid.

HÅNDVERK OG PRODUKT

Det som førte til Brunellos suksess var, som vi tidligere var inne på, kashmirgenseren. Et produkt som ikke først og fremst bare er valgt på grunn av sin åpenlyse skjønnhet og komfort, men fordi det går hånd i hånd med tidligere nevnte håndverkstradisjoner, og i forlengelsen av dette også god holdbarhet og bæredyktighet.

Et kashmirprodukt bør holde evig og skal aldri legges bort eller kastes. Tvert imot skal det gis videre til ens barn, og plaggets holdbarhet er det sanne bildet av plaggets verdi.

Dette lyder kanskje ambisiøst, men det er nettopp denne omtanken for produktene som har gjort Brunello anerkjent over hele verden og en sannhet som er vanskelig å argumentere mot etter så mange år, og ikke minst med så mange lojale kunder - kunder som neppe ville akseptert noe annet. Man kan også selv kjenne dette i produktene. Hvor ofte har man ikke latt seg fortrylle av et tilsynelatende godt produkt med en prislapp som kanskje allikevel var for bra for å være sann? En t-shirt som virker å være framstilt i en fløyelsmyk bomull, eller en strikkegenser, som føltes på lett og myk mot huden første gang man prøvde den på? T-shirten trakk seg opp over navlen etter første vask og føles som sandpapir, og genseren mistet fasongen, fargen og ullen begynte å nuppe etter kun noen måneders bruk. I dag blir mange produkter dessverre ”sminket” for å lokke forbrukerne til å tro det er et kvalitetsprodukt. Det kan være kjemikalier i varen, som gjør at den føles ekstra myk, men som da forsvinner etter vask. Det kan være at onstruksjonen av plagget helt enkelt ikke holder og du blir nødt til å kvitte deg med et plagg du kjøpte i troen på at det skulle være i flere år framover.

Det finnes helt sikkert også eksempler på det motsatte, men det er en viktig påminnelse om, at man skal være på sin vakt og være mer nøye når man handler i dag mer enn tidligere. De fleste av oss er så privilegerte og har en livssituasjon der vi først og fremst har råd til å velge riktig når det gjelder omtanke for miljøet, men også med respekt for det produkt og det håndverk og menneskelige prosess som ligger forut for at plagget havner i klesskapet hjemme hos oss. ”Bruk og kast”-kulturen er virkelig skremmende, men den negative kulturen har heldigvis fått større og større oppmerksomhet og har fokus blant de fleste av dagens forbrukere.

MER ENN BARE ET PRODUKT

Brunello Cucinelli er i ordets riktige betydning et livsstilsbrand. Et bevisst valg. En måte å tenke på og forholde seg til verden på. Det er en felles belønning for noe så enkelt som et godt håndverk og det dyrebare produktet som et resultat av dette. Det er respekt for naturen og for mennesket som oppnår verdighet i livet. Det er et uttrykk for at rikdom ikke er det samme som grådighet og at det finnes eksempler på, hvordan overskudd kan brukes til å skape glede for andre og ikke minst på sikt sikre vår eksistens på jorden. Ikke bare ved å sikre planeten vi bor på, men noe som kanskje enda viktigere, å gjør den til et sted der man har lyst til å leve.

Brunellos yndlingssitat er fra Fyodor Dostoevsky og lyder er enkelt og tydelig: ”Beauty will save the world”. Med tanke på hva vi har fått se her i Solomeo, stemmer dette. Vi kan alle bidra til en bedre verden, alle på vår egen måte og ut fra egne forutsetninger.