Når vi snakker om mote og stil, er det interessant å reflektere over forskjellige lokale stiler. Kan vi virkelig si at det finnes en britisk, en italiensk eller en skandinavisk stil? Dette skal vi gå nærmere inn på i dag.
Tekst: Olof Nithenius
Foto: Ted Olsson
Publisert
26-07-2018
Hvis vi skal gjøre et forsøk på å nærme oss dette emnet, er det åpenbart at det må bli med en høy grad av generalisering som omfatter både stereotypier og fordommer. Det kan imidlertid bli ganske interessant, og muligens heller ikke så altfor langt fra sannheten.
Vi lar startskuddet gå på øyene i vest: Storbritannia. Det som er litt spesielt her, er at det ut fra et moteperspektiv er ganske stor bredde. Med det menes at de britiske herrene til dels står for den mest klassiske og konservative stilen i hele verden, men også på mange måter har gått i bresjen for det moderne og nytenkende. Likevel er det nok først og fremst den klassiske moten de fleste forbinder med England. Når noen utenfor landet skal beskrive en typisk brite, blir det som oftest i tweed, kordfløyel,
brogues, oilskinjakke og så videre. Eller i en klassisk mørk dress, med paraply og diskré ytterfrakk. Mye av den klassiske moten stammer fra nettopp Storbritannia og har utviklet seg der i årenes løp.
En film som med glimt i øyet viser dette nå i moderne tid, er Kingsman. Den klassiske britiske moten er styrt av mange uskrevne regler, der den viktigste, i motsetning til Italia (som vi kommer tilbake til), er å vekke minst mulig oppsikt. En korrekt brite skal se ut som alle de andre og ikke skille seg ut. De mener at det ikke er nødvendig å bruke
klær for å uttrykke status. Har man høy status, forventes det at de som bør kjenne til det, ganske enkelt gjør det. En dress kan gjerne være skreddersydd og gå i arv; det anses som finere enn å kjøpe en ny kostbar dress på Bond Street. Skoene er alltid svarte på jobben hvis arbeidet er av mer formell art, de er sjelden brune i byen og aldri i denne fargen på kveldstid! Puh, henger dere med? Det er en mote full av koder, der nyanser kommuniseres gjennom striper på slips og emblemer på mansjettknapper, som på den måten gir et diskré signal om tilhørighet til en skole, et regiment eller en privat klubb. Når en brite har fri og ikke er på jobb, vises det tydelig gjennom en klesdrakt som nærmest er det motsatte, det vil si behagelige, sporty og ikke sjelden mer fargeglade plagg.
Den italienske mannen minner svært lite om briten rent stilmessig. Han er mer forfengelig og mer uttrykksfull. Han setter gjerne et personlig preg på sin stil, og det anses som noe positivt. Italienske menn tør å slå seg mer løs, og det er ikke for ingenting at begrepet sprezzatura kommer herfra, et uttrykk som har bredt om seg de siste ti årene. Selve begrepet innebærer en slags naturlig nonchalanse og individualitet, der man gjerne kan bryte med og eksperimentere med kleskoder og personlige uttrykk. Kragen på button-down-skjorten er ukneppet, man går kippskodd i
loafers, bærer smykker som armbånd og ringer, mikser sporty plagg med skreddersydde, og så videre og så videre. Semskede sko er svært vanlig og ses ofte til dress hos velkledde italienske herrer.
Det er nok mulig å hevde at det på mange måter også finnes en tydelig skandinavisk stil. Den er, i likhet med den skandinaviske møbeldesignen, ganske så minimalistisk og diskré. Motemessig er silhuetten temmelig smal, og fargene er diskré; det går gjerne i svart. Det dreier seg mer om fashion enn klassisk mote. Mange utenfor Skandinavia forbinder nok spesielt Sverige med
jeans. Det finnes en rekke suksesshistorier og globale jeansmerker som har satt de smale dongeribuksene på kartet. Fremfor alt i USA snakkes det mye om «skinny Swedish jeans».
Snakker man om mer klassisk mote, har vi heller ikke noe å skamme oss over i Sverige. Spesielt de siste ti årene har moteinteressen og ønsket om en skreddersydd stil økt betydelig. Det går nok også an å hevde at hvis man befinner seg i sentrum av Stockholm, så befinner man seg på et av de kanskje mest velkledde stedene i verden! Det interessante er at skandinaver generelt har valgt å la seg påvirke mer av den italienske klassiske moten enn av den britiske konservative.
Det er sjarmerende med et lokalt preg og en stil som er blitt utviklet gjennom generasjoner og århundrer, og der det finnes en bakenforliggende historie som kan forklare hvorfor noe ser ut som det gjør. Værforhold, lokale forutsetninger og tradisjoner er forskjellige, og det samme er moten.
Eller så tar man det beste av to verdener, det som i Italia kalles stile inglese. Det er når en italiener tolker en klassisk britisk stil. Da forenes en tidløs stil og rustikke materialer med en nett konstruksjon og solid håndverk på en måte som gir et aldeles fantastisk resultat!
Olof Nithenius