Carl Magazine

Det å daglig skulle kle på seg hjemme for deretter, i løpet av forholdsvis kort tid, behøve bytte til arbeidstøy når du ankommer jobben påvirker helt sikkert ofte valget av hverdagsantrekket til og fra jobben. Det at man behøver bytte klær kan mer eller mindre bevisst gjøre at man velger plagg som er komfortable på og ikke minst enkle å ta av og på. Dette opplevde jeg selv da jeg rett etter førstegangstjenesten på midten av 90-tallet, og før jeg begynte på universitetet, jobbet to år som montør på Volvo der bestemte arbeidsklær var påkrevd.

Allerede den gang hadde jeg begynt å interessere meg for klær, og skjorter hadde en sentral rolle i min egen hverdagsstil. Etter at jeg i noen uker hadde kneppet opp og igjen skjortene, som den gangen visse dager også bestod av to skjorter utenpå hverandre da det var tidens trend, ble jeg lei av å kneppe opp og igjen alle knapper. Stilen sank og gikk oftere og oftere mot plagg som enkelt kunne dras over hodet da jeg skulle bytte til eller fra arbeidsklærne. I tillegg syklet jeg ofte til jobben, noe som krevde at jeg kledde meg i praktiske og værbestandige plagg.

Ganske snart kjente jeg at jeg hadde begrenset meg til et fåtall plagg som jeg brukte til hverdags og at de samme plaggene i tillegg ble brukt alt for ofte. Høres dette kjent ut?

Ta en aktiv avgjørelse for å kle deg bedre

For meg ble løsningen på dette at jeg først og fremst aktivt tok en avgjørelse der jeg bestemte meg for å ikke gjøre for store avkall på min egen stil, samt å finne klær som allikevel var praktiske å bruke samtidig som de skulle være tidløse. En annen del av i dette var å bruke plagg jeg likte godt og som jeg så fram til å få ta på meg. Jeg tjente egne penger og begynte sakte men sikkert investere i færre, men mer påkostede plagg.

La ”praktisk” og ”stilig” gå hånd i hånd

Jeg fokuserte også på å skaffe meg en klokke jeg virkelig likte, og sko som var enkle å ta av og på, sko som i tillegg kunne kombineres med det meste i min klesgarderobe. Jakker som føltes avslappet stilige og som passet fint til jeans og chinos sto også på menyen samt innkjøp av nettopp nevnte bukser. Oxfordskjorter og jeansskjorter blir ikke så krøllete og er fine i kombinasjon til et stort antall forskjellige bukser. Når det ble kaldere ute valgte jeg ofte en genser utenpå skjorten som et ekstra varmende lag. Det var også da jeg i større utstrekning begynte å fokusere på valg av ytterplagg som passet stilen min, både når det gjaldt farger og material i tillegg til stilen. Mange av mine kolleger valgte kanskje isteden jakker av typen "skijakke" som sin hovedjakke under vintersesongen, da de var ute etter en komfortabel jakke til og fra jobben.

Jeg begynte også å bruke sko som var enkle å ta av og på uten at de måtte knytes. Det å la fargen på beltet knyte an til skoene som en detalj er noe som øker stilen kan gjøre store visuelle og stilfulle endringer. Selv om jeg ikke tenkte i disse termene på den tiden bygde jeg etterhvert opp min egen klesgarderobe av basisplagg som var enkle å bruke, og som med sin allsidighet skapte utallige muligheter for gode kombinasjoner.

Når man har en arbeidssituasjon som ikke gir en tydelig grunn til eller mange anledninger til å pynte seg er det viktig at du selv skaper disse mulighetene. Velg for eksempel å kle deg litt ekstra fint på fridagene eller i helgen. Bruk klær du liker å ha på deg, bare fordi du trives i disse. Du behøver ingen anledning eller god grunn til å bruke favorittplaggene dine. Når det gjelder funksjonell stil er det viktig at stilen har en tydelig forankring i klær du selv virkelig liker å ha på deg. Det er bare da du kommer til å ville bruke disse ofte. Vi har valgt å avslutte dette med å vise plagg som i kombinasjon med hverandre gir eksempler på avslappede stilige hverdagsantrekk, antrekk som også ellers er nyttige og gode investeringer.

[SLIDER2 START]
[ARTNR='17022911r']
[ARTNR='13664111r']
[ARTNR='15541211r']
[ARTNR='10349511r']
[ARTNR='14523910']
[ARTNR='15349811r']
[ARTNR='17048011r']
[ARTNR='11603111r']
[ARTNR='14194211r']
[ARTNR='14793611r']
[ARTNR='15864011r']
[ARTNR='16839111r']
[SLIDER2 STOPP]

Helt siden tidenes begynnelse har mennesket alltid vært på jakt, på jakt etter mat, på jakt etter steder å bosette seg og i moderne tid også jakten på den perfekte garderoben. Det kan derfor oppleves merkelig at samtidig som de fleste av oss, 90% for å være helt korrekt, eier klær vi aldri bruker, sitter jakten etset fast i vår DNA. Når de fleste av oss i dag heldigvis ikke lenger behøver jakte på mat og bosted retter vi instinktet mot klesskapet.

Selvsagt er det ikke så enkelt. Skal jeg gjette tror jeg det er den konstante jakten på lykke som er hovedproblemet. Når vi kjøper klær oppnår vi en type kortsiktig lykke som ofte resulterer i at plaggene vi samler i skapet blir et bevis for at vi ikke har lyktes å finne lykken. Har man derimot et mer praktisk og sunt syn på forbruk, det vil si å kjøpe det korrekte plagget når man virkelig behøver det, blir resultatet ofte helt annerledes.

Det kanskje absolutt viktigste når det handler om å skape en langsiktig og bærekraftig garderobe, er å aldri kompromisse. Det å kjøpe noe som ligner på det du egentlig var ute etter kommer sannsynligvis bare til å koste deg både tid og penger. Velger du derimot å spare til det du ønsker deg over en periode kommer kjøpet til å føles mer riktig, og det aller beste av alt er at du antakeligvis kommer til å bruke plagget, klokken eller skoene ofte og over lang tid uten å bli lei av dette. Veien dit er også en viktig formel i denne sammenhengen, eller for å sitere Karin Boye: ”Den mätta dagen, den är aldrig störst. Den bästa dagen, är en dag av törst”.

Noe som er viktig å lære seg når det kommer til å investere i produkter av høy kvalitet er hvorfor visse plagg eller produkter er dyrere enn andre. Dersom lønns- og arbeidsforholdene er gode for de som produserer plagget eller produktet kommer dette sannsynligvis til å påvirke den endelige prisen for varen. Det samme gjelder når produsentene velger å produsere sine varer mer bærekraftig og med mindre påvirkning for miljøet. Jeg påstår ikke at klær aldri kan være overpriset, for det kan de selvsagt være. Det jag mener er at håndverket bak plagg av høy kvalitet koster, og det er også det som gjør at plagget blir unikt og holder over lengre tid.

Så var det det der med ”en inn, en ut”. For en stund siden hørte jeg på et intervju med Matt Jacobson, som er head of market development på Facebook. Han lever etter en livsfilosofi der han må ta bort noe når han kjøper noe nytt, noe som betyr at det han kjøper også bør være bedre enn det han allerede har i sitt eie. Denne ”en inn, en ut”-regelen appliserer Matt på alt fra surfebrett, biler og t-shirts, til tross for at han i utgangspunktet kan leve et liv i overflod dersom han skulle ville det.

I intervjuet nevner Matt også at han aldri vil eie noe han ikke kan eller føler seg ubekvem ved å bruke. Han tar fram et eksempel med en klokke, en veldig uvanlig Rolex Daytona ’Paul Newman’ i 18k gull. En dag oppdager han at en av klokkens ”pushers”, knappene som kontrollerer kronografene, var borte. Hen lette overalt hjemme hos seg selv, i bilene sine og på restauranter han hadde besøkt før denne forsvant, men fant den ikke noen steder. Til slutt gav han opp, la klokken på et sikkert sted og forsøkte å glemme hele historien. Et halvår senere hadde han en rørlegger hjemme for å reparere noe under oppvaskkummen, og der lå delen til klokken. Etter dette bestemte Matt seg for å selge klokken. Den hadde helt enkelt tatt for mye energi fra han og verdien på klokken hadde også steget så mye i løpet av årene han hadde eid den at han ikke lenger følte seg bekvem når han hadde den på armen. Derfor var det enkelt å selge klokken da Matt's filosofi er at han vil kunne bruke alle tingene han eier uten å være urolig for å miste disse eller at de skal bli ødelagte under bruk.

Skal man kunne bruke alt man eier må man begrense seg. Det å leve i et hjem som er overfylt av møbler og ting, med klesskap fulle av klær gjør at mange føler et ubehag og ikke trives med alt dette rundt seg. Hvilket magisk antall som gjelder, eller hvilken type plagg man skal velge er helt personlig og helt individuelt. Det som er viktig å huske på er, som Matt også nevner i intervjuet, at materielle ting bare er saker som finnes for å gi en ekstra gullkant på livet - ikke for at tingene skal ta over våre liv.

Musikken påvirker de aller fleste av oss. For visse mennesker mer, for andre i mindre grad. For de av oss der musikken spiller en stor og viktig rolle i hverdagen og for den kreative skaperevne, gjenspeiles ofte musikksmaken i de klærne vi bruker. Det handler ikke om å bruke samme type klær som musikkartistene, eller om å kopiere en stil som noen annen allerede har skapt. Musikerne kan derimot ofte være en helt konkret inspirasjonskilde. Det handler snarere om et emosjonelt inntrykk av musikken som får et visuelt uttrykk de de klærne vi har på. Er det noen som kan relatere til dette?

Som musikkinteressert blir konsertbesøkene en sterk inspirasjonskilde. Musikkstilen i seg er ofte grunnlaget til en eller flere subkulturer der klærne ofte gir et tydelig uttrykk for gruppetilhørighet. Små kjennetegn som, for de innvidde, skaper usynlige sterke bånd for en gruppe med samme holdning til musikk og stil. Klærne er en forlengelse av det som musikken formidler.

[SLIDER2 START]
[ARTNR='15533311r']
[ARTNR='12245311r']
[ARTNR='15074511r']
[ARTNR='11948510']
[ARTNR='13782311r']
[ARTNR='13085111r']
[SLIDER2 STOPP]

Musikksjangere har ofte forskjellige uttrykk, der visse musikkarter er mørkere og hardere, og resulterer ofte i en stil og sinnsstemning som gjenspeiler dette. Andre sjangere kan relateres sterkt til et bestemt land, region eller tidsalder der enkelte signaturplagg og symboler ofte setter an tonen for stiltilhørigheten.

For å gjøre en lang historie kort; skaper den musikken jeg hører på ofte mentale bilder og minner meg om situasjoner og stemninger, noe som igjen skaper en vilje til beholde denne følelsen i de klærne jeg har på. Det hender at man våkner opp om morgenen med musikk spillende i hodet. Musikk som setter tonen for dagen, men 
selv om man våkner med en låt av The Voidz, så behøver man ikke nødvendigvis iføre seg en slitt, svart, ermeløs bikerjakke i skinn, et par slitte, svarte jeans og en obskur t-skjorte med trykk av band-navnet. Behold skoene, jeansen og t-skjorten men velg heller en svart eller grå dressjakke som gjør helheten mer egnet til arbeidsplassen. Finn din egen stil og kleskombinasjoner som gjør det mulig å representere din musikkstil i ditt stiluttrykk.

[SLIDER2 START]
[ARTNR='15365411r']
[ARTNR='10046611r']
[ARTNR='15778410']
[ARTNR='14342711r']
[ARTNR='16089910']
[ARTNR='16040911r']
[SLIDER2 STOPP]Hele poenget er å la ditt forhold og følelse til musikk gjenspeiles i dit eget stiluttrykk. Bare da føles det helt riktig og ser helt riktig ut. Ovenfor viser vi to  kombinasjoner som er sterkt influert av musikk; det første er en mørkere kombinasjon med et hardere stiluttrykk, den andre har også en hel del attityde, men en helt annen fremtoning med sterke influenser fra 1990-tallets England.

Helt siden tidenes begynnelse har mennesket alltid vært på jakt, på jakt etter mat, på jakt etter steder å bosette seg og i moderne tid også jakten på den perfekte garderoben. Det kan derfor oppleves merkelig at samtidig som de fleste av oss, 90% for å være helt korrekt, eier klær vi aldri bruker, sitter jakten etset fast i vår DNA. Når de fleste av oss i dag heldigvis ikke lenger behøver jakte på mat og bosted retter vi instinktet mot klesskapet.

Selvsagt er det ikke så enkelt. Skal jeg gjette tror jeg det er den konstante jakten på lykke som er hovedproblemet. Når vi kjøper klær oppnår vi en type kortsiktig lykke som ofte resulterer i at plaggene vi samler i skapet blir et bevis for at vi ikke har lyktes å finne lykken. Har man derimot et mer praktisk og sunt syn på forbruk, det vil si å kjøpe det korrekte plagget når man virkelig behøver det, blir resultatet ofte helt annerledes.

Det kanskje absolutt viktigste når det handler om å skape en langsiktig og bærekraftig garderobe, er å aldri kompromisse. Det å kjøpe noe som ligner på det du egentlig var ute etter kommer sannsynligvis bare til å koste deg både tid og penger. Velger du derimot å spare til det du ønsker deg over en periode kommer kjøpet til å føles mer riktig, og det aller beste av alt er at du antakeligvis kommer til å bruke plagget, klokken eller skoene ofte og over lang tid uten å bli lei av dette. Veien dit er også en viktig formel i denne sammenhengen, eller for å sitere Karin Boye: ”Den mätta dagen, den är aldrig störst. Den bästa dagen, är en dag av törst”.

Noe som er viktig å lære seg når det kommer til å investere i produkter av høy kvalitet er hvorfor visse plagg eller produkter er dyrere enn andre. Dersom lønns- og arbeidsforholdene er gode for de som produserer plagget eller produktet kommer dette sannsynligvis til å påvirke den endelige prisen for varen. Det samme gjelder når produsentene velger å produsere sine varer mer bærekraftig og med mindre påvirkning for miljøet. Jeg påstår ikke at klær aldri kan være overpriset, for det kan de selvsagt være. Det jag mener er at håndverket bak plagg av høy kvalitet koster, og det er også det som gjør at plagget blir unikt og holder over lengre tid.

Så var det det der med ”en inn, en ut”. For en stund siden hørte jeg på et intervju med Matt Jacobson, som er head of market development på Facebook. Han lever etter en livsfilosofi der han må ta bort noe når han kjøper noe nytt, noe som betyr at det han kjøper også bør være bedre enn det han allerede har i sitt eie. Denne ”en inn, en ut”-regelen appliserer Matt på alt fra surfebrett, biler og t-shirts, til tross for at han i utgangspunktet kan leve et liv i overflod dersom han skulle ville det.

I intervjuet nevner Matt også at han aldri vil eie noe han ikke kan eller føler seg ubekvem ved å bruke. Han tar fram et eksempel med en klokke, en veldig uvanlig Rolex Daytona ’Paul Newman’ i 18k gull. En dag oppdager han at en av klokkens ”pushers”, knappene som kontrollerer kronografene, var borte. Hen lette overalt hjemme hos seg selv, i bilene sine og på restauranter han hadde besøkt før denne forsvant, men fant den ikke noen steder. Til slutt gav han opp, la klokken på et sikkert sted og forsøkte å glemme hele historien. Et halvår senere hadde han en rørlegger hjemme for å reparere noe under oppvaskkummen, og der lå delen til klokken. Etter dette bestemte Matt seg for å selge klokken. Den hadde helt enkelt tatt for mye energi fra han og verdien på klokken hadde også steget så mye i løpet av årene han hadde eid den at han ikke lenger følte seg bekvem når han hadde den på armen. Derfor var det enkelt å selge klokken da Matt's filosofi er at han vil kunne bruke alle tingene han eier uten å være urolig for å miste disse eller at de skal bli ødelagte under bruk.

Skal man kunne bruke alt man eier må man begrense seg. Det å leve i et hjem som er overfylt av møbler og ting, med klesskap fulle av klær gjør at mange føler et ubehag og ikke trives med alt dette rundt seg. Hvilket magisk antall som gjelder, eller hvilken type plagg man skal velge er helt personlig og helt individuelt. Det som er viktig å huske på er, som Matt også nevner i intervjuet, at materielle ting bare er saker som finnes for å gi en ekstra gullkant på livet - ikke for at tingene skal ta over våre liv.

Da jeg ble bedt om å skrive om skandinavisk stil ble jeg glad og ivrig etter å komme igang. Er det noe jeg kan og liker er det å prate om, og også skrive om, alt rundt stil. Når den store gleden rundt temaet etterhvert la seg, fikk jeg dype rynker i pannen da det gikk opp for meg at jeg egentlig ikke hadde et entydig bilde av en generell skandinavisk stil. Selvsagt skulle jeg kunne sette sammen en tekst om minimalistisk og ren stil uten massevis av små detaljer, noe som for mange er bildet av den skandinaviske stilen, men samtidig er skandinavisk stil egentlig også mengder av andre stiler som viser seg i mange forskjellige grupper i samfunnet.

[SLIDER2 START]
[ARTNR='15759710']
[ARTNR='13137211r']
[ARTNR='12665710']
[ARTNR='13241510']
[ARTNR='15751410']
[ARTNR='12308210']
[SLIDER2 STOPP]
På den ene siden har vi den kanskje ikke helt typiske, men veldig hengivne og engasjerte gruppen som kler seg i dress eller blazer og håndsydde sko, en gruppe som har satt Skandinavia på det globale stilkartet de siste årene - en dempet skandinavisk stil som blander det beste fra England og Italia. På den andre siden har vi stilen jeg tidligere har nevnt, den minimalistiske stilen, med rene og enkle linjer der detaljene er satt til et minimum med sneakers og forholdsvis rett skårne kombinert til collegegensere, gjerne helt uten spor av logoer.

[SLIDER2 START]
[ARTNR='15513611r']
[ARTNR='13513111r']
[ARTNR='15514011r']
[ARTNR='15640510']
[ARTNR='15635510']
[SLIDER2 STOPP]
En innfallsvinkel skulle kunne være at den skandinaviske stilen er veldig tight. Plagg med stretch og slim-fit har den siste tiden ført til at mange plagg er forholdsvis ettersittende - en trend som, i følge meg, heldigvis sakte, men sikkert holder på å forsvinne igjen. I tillegg kommer antrekkene som ikke tilhører en stil, men som kanskje allikevel kan beskrives som en stil i seg selv; menn som ikke legger så stor vekt på antrekket som anser at klær bare er praktiske plagg for å holde varmen og et "nødvendig onde" der man kanskje ikke legger så stor vekt på om blazeren kanskje har litt for lange ermer eller er litt for stor eller ikke passer helt perfekt til de øvrige plaggene man valgte den dagen. I tillegg finnes det selvsagt hundrevis andre stiluttrykk som også bidrar til en helhet.

Ja, jeg vet at det kan anses politisk ukorrekt å påstå en del av dette. Alt er allikevel en del av den skandinaviske stilsjelen, som har oppstått ut fra så mange andre aspekt enn bare det visuelle. Den uskrevne "janteloven", som bunner i at man ikke skal gjøre for mye vesen av seg, hverken visuelt eller som person, kan være en av årsakene til hvorfor det ser ut som det gjør i dag. Jeg mener at denne "regelen" er like uaktuell og dum som å si at man ikke får bruke brune sko etter klokken 18 - til tross for dette har den allikevel påvirket hvordan mennesker presenterer seg når det gjelder valg av antrekk og også hvor mye hver enkelt "tør" å stikke ut fra mengden.

Når man generelt tenker på skandinavisk stil kommer jeg til å tenke på flere av mine utenlandske bekjente som så ofte allikevel skryter av og beskriver den skandinaviske mannen som mer velkledd enn menn i øvrige verden. Det som gjennomsyrer dette er at man har fokus på å skape et godt visuelt inntrykk og også at det de siste årene heldigvis er mer akseptert at også menn gir uttrykk for sin forfengelighet uten å av den grunn bli ansett som fjollete eller mindre mannlige.

[SLIDER2 START]
[ARTNR='15841311r']
[ARTNR='15480011r']
[ARTNR='15679311r']
[ARTNR='15709911r']
[ARTNR='13774410']
[SLIDER2 STOPP]
Hvor lander jeg da i tankene rundt den skandinaviske stilen? Jeg skulle ville oppsummere den som gjennomtenkt og bevisst, uansett om det handler om ledig dresset stil eller antrekk med jeans og sneakers basert på minimalisme. Alt gjennomsyres av økt bevissthet rundt kvalitet. Menn vil se velkledde ut i antrekk som visuelt viser hvem de er og hva de står for. Jeg er stolt av å få muligheten til å jobbe i bransjen og i et firma som Care of Carl der vi hele tiden jobber med dette og skaper bevissthet på dette området. Den avgjørende faktoren her er allikevel alle dere kunder og lesere, som kler dere i plaggene dere kjøper med denne innsikten og bevisstheten jeg har beskrevet her og dermed skaper egne uttrykk. Takk!

Da jeg ble bedt om å skrive om skandinavisk stil ble jeg glad og ivrig etter å komme igang. Er det noe jeg kan og liker er det å prate om, og også skrive om, alt rundt stil. Når den store gleden rundt temaet etterhvert la seg, fikk jeg dype rynker i pannen da det gikk opp for meg at jeg egentlig ikke hadde et entydig bilde av en generell skandinavisk stil. Selvsagt skulle jeg kunne sette sammen en tekst om minimalistisk og ren stil uten massevis av små detaljer, noe som for mange er bildet av den skandinaviske stilen, men samtidig er skandinavisk stil egentlig også mengder av andre stiler som viser seg i mange forskjellige grupper i samfunnet.

På den ene siden har vi den kanskje ikke helt typiske, men veldig hengivne og engasjerte gruppen som kler seg i dress eller blazer og håndsydde sko, en gruppe som har satt Skandinavia på det globale stilkartet de siste årene - en dempet skandinavisk stil som blander det beste fra England og Italia. På den andre siden har vi stilen jeg tidligere har nevnt, den minimalistiske stilen, med rene og enkle linjer der detaljene er satt til et minimum med sneakers og forholdsvis rett skårne kombinert til collegegensere, gjerne helt uten spor av logoer.

En innfallsvinkel skulle kunne være at den skandinaviske stilen er veldig tight. Plagg med stretch og slim-fit har den siste tiden ført til at mange plagg er forholdsvis ettersittende - en trend som, i følge meg, heldigvis sakte, men sikkert holder på å forsvinne igjen. I tillegg kommer antrekkene som ikke tilhører en stil, men som kanskje allikevel kan beskrives som en stil i seg selv; menn som ikke legger så stor vekt på antrekket som anser at klær bare er praktiske plagg for å holde varmen og et "nødvendig onde" der man kanskje ikke legger så stor vekt på om blazeren kanskje har litt for lange ermer eller er litt for stor eller ikke passer helt perfekt til de øvrige plaggene man valgte den dagen. I tillegg finnes det selvsagt hundrevis andre stiluttrykk som også bidrar til en helhet.

Ja, jeg vet at det kan anses politisk ukorrekt å påstå en del av dette. Alt er allikevel en del av den skandinaviske stilsjelen, som har oppstått ut fra så mange andre aspekt enn bare det visuelle. Den uskrevne "janteloven", som bunner i at man ikke skal gjøre for mye vesen av seg, hverken visuelt eller som person, kan være en av årsakene til hvorfor det ser ut som det gjør i dag. Jeg mener at denne "regelen" er like uaktuell og dum som å si at man ikke får bruke brune sko etter klokken 18 - til tross for dette har den allikevel påvirket hvordan mennesker presenterer seg når det gjelder valg av antrekk og også hvor mye hver enkelt "tør" å stikke ut fra mengden.

Når man generelt tenker på skandinavisk stil kommer jeg til å tenke på flere av mine utenlandske bekjente som så ofte allikevel skryter av og beskriver den skandinaviske mannen som mer velkledd enn menn i øvrige verden. Det som gjennomsyrer dette er at man har fokus på å skape et godt visuelt inntrykk og også at det de siste årene heldigvis er mer akseptert at også menn gir uttrykk for sin forfengelighet uten å av den grunn bli ansett som fjollete eller mindre mannlige.

Hvor lander jeg da i tankene rundt den skandinaviske stilen? Jeg skulle ville oppsummere den som gjennomtenkt og bevisst, uansett om det handler om ledig dresset stil eller antrekk med jeans og sneakers basert på minimalisme. Alt gjennomsyres av økt bevissthet rundt kvalitet. Menn vil se velkledde ut i antrekk som visuelt viser hvem de er og hva de står for. Jeg er stolt av å få muligheten til å jobbe i bransjen og i et firma som Care of Carl der vi hele tiden jobber med dette og skaper bevissthet på dette området. Den avgjørende faktoren her er allikevel alle dere kunder og lesere, som kler dere i plaggene dere kjøper med denne innsikten og bevisstheten jeg har beskrevet her og dermed skaper egne uttrykk. Takk!

Det känns enkelt att landa i att 1960-, 70- och 80-talens idéer om hur framtidens kläder skulle se ut ganska enkelt går att avfärda. Visst är den allmänna klädsmaken föränderlig, men åtsittande spandex-aktiga helkroppsdräkter i silver känns långt från framtidens verklighet.

Vad som var samstämmigt omtyckt för 50 år sedan behöver inte nödvändigtvis vara det idag. En enhetlig klädsel som dock varit mer eller mindre lik under alla år är den formella arbetsklädseln. Kostym, skjorta och slips. Det är utmärks inom advokat- eller bankväsendet, men är i många fall överklätt på mindre formella arbetsplatser. Vill man vara klassiskt välklädd på arbetsplatser där kostym inte är ett krav, går det alltid bra att använda en aningen tjockare kavaj till byxor av grövre kvalitet.

Historiska perspektiv - ett måste

Klädindustrin har alltid varit trendstyrd och öppen för påverkan. Det finns åtskilliga manliga stilikoner som påverkat vilken riktning industrin tagit. Gianni Agnelli, James Dean och Kanye West är några av dem. Men mitt personliga favoritexempel är Beau Brummel. Han var västvärldens första riktiga influencer. Brummel introducerade den moderna kostymen och var tidig med att använda, en då väldigt progressiv, tygduk som vi idag kallar för slips.

LÄS MER:  Slipsen: hantverket, dess historia och hur du bär den

I nästan alla science fiction-filmer ser vi människor i rymden i elastiska helkroppsdräkter. Men idag består mycket mode av sammansatta kläder. Likadant var det för 50 år sedan. Och likadant var det för 100 år sedan. Människor tycker om att komponera en egen klädsel. Det är först då god smak får en chans att bevisas. Vi har svårt att se att viljan att uttrycka sig skulle minska även 100 år framåt i tiden.

Mode har och kommer alltid vara reaktioner på aktuella företeelser. Under den ekonomiska regressionen som följde andra världskriget tillverkades färre skor än någonsin tidigare i läder och billigare material användes för att sy kläder. Som en reaktion på detta började man måla sina skor för hand för att sätta en unik prägel på sina klädesplagg. Omständigheter påverkar vad som produceras i klädväg, och man skulle kunna hävda att samtidens mode speglar det rådande samhället. Punken är ytterligare ett lysande exempel på det. Den växte fram som en konsekvens av social alienation, en känsla av utanförskap och ilska gentemot samhället och staten.

Dressad herrstil på frammarsch

Under hela 2010-talet har vi sett ett ökat intresse för det som inom vissa kretsar kallas #menswear. Inköpsmässan Pitti Uomo i Florens har varit en starkt bidragande orsak till detta. Det som är en inköpsmässa i grunden har växt explosionsartat och är idag nästan mer av ett skyltfönster för kavajklädda män med många följare på Instagram att visa upp sig i. Genom åren har vi sett en nästan cyklisk symbios mellan dressat mode och det som idag går under kategorin; streetwear. Under 50-talet var intresset för att bära slips och kavaj minimalt när superstjärnor som James Dean förkroppsligade det coola i att bära jeans och skinnpaj, för att sedan vända uppåt igen på 60-talet när The Beatles gjorde det häftigt på nytt. Det är en sorts hög- och lågkonjunkturscykel som brukar sköta sig själv.

Det som talar för att den dressade klädstilen lever kvar om 100 år, och förmodligen längre än så, är att den som klädsel är så djupt rotad som det formella klädvalet för män. Många arbetsplatser har idag klädkoden kostym. Det är för att hedra kollegor och kunder genom att visa seriositet och allvar. Det är sant att det blir allt vanligare med egenanställningar samt jobb hemifrån. Kontorsarbetet minskar och med det också kraven på en viss typ av arbetsklädsel, men kostym, skjorta och slips utgör fundamenten i klädseln du söker dig till när du behöver vara formell. Vi har svårt att se att det är något som kommer ändra sig.

Klädindustrin går i två riktningar

Vi kan idag se klädindustrin gå i två, till synes avvikande, riktningar; total bekvämlighet och fullständig vilja att uttrycka sig själv. Klädindustrin har redan anpassat sig till att tillverka plagg som tillåter kroppen andas genom gömda lufthål i till exempel armhåla. Eller genom att designa plagg med svettabsorberande mikrofibrer. Och det är idag högsta mode med skor som efterliknar den mänskliga foten. Fenomenet athleisure är en rådande trend där kläder avsedda för träning och annan fysisk aktivitet används i andra miljöer. Det är en trend som definitivt kommer fortsätta, och utvecklas.

För 30 år sedan förväntades det av framtidens kläder att de på ett smidigt sätt skulle rymma kamera, telefon och andra kommunikationsmedel. Idag ser vi Apple äntra marknaden med stilfullt designade klockor som vi kan ringa från, och Google tillverkar snygga VR-glasögon. Självklart kommer tekniken fylla sin funktion i en snabbt föränderlig digital värld. Men vi ställer oss frågande till huruvida tekniken faktiskt kommer spela så stor roll som många tror. Kommer forskning och tekniska framsteg att göra oss mer kreativa? De största tekniska framstegen än så länge har varit i materialutveckling. Många material är idag både vatten- och vindresistenta. Det är enastående hur man kan använda en skiddräkt i -20 grader och inte frysa.

Om 100 år är förmodligen urbaniseringen omfattande. De allra flesta kommer bo i väldigt urbana bosättningar, och i sådana bosättningar är nymodigheter alltid tillgängliga. Med säkerhet kan vi konstatera att utbudet och valmöjligheterna kommer vara mycket större än idag. Vi tror också att man som kund, på ett enkelt sätt, kommer kunna göra enklare ingrepp på sina kläder. Det är inte alls omöjligt att kläder som erbjuds kommer ha vissa add on-möjligheter. Att man hemma kan välja vad som skall presenteras på klädesplagget.

Positiva framtidsutsikter

I ett samhälle där de klassiska könsrollerna uppdateras och gamla ideal förpassas är det inte otänkbart att framtidens klädesplagg kommer gå i en androgyn riktning. Vi ser redan idag, mer än vi gjorde för några år sedan, typiskt manliga passformer på många kvinnor. 90-tals pösiga jeans, en löst sittande t-shirt, och en rutig vedhuggarskjorta i flanell är inte alls en ovanlig outfit på en kvinna med modern stil. Det är häftigt att se gamla regler och stilbrott suddas ut, för att sedan uppdateras.

Klimathotet kommer, med allra största sannolikhet, vara en ännu större fråga år 2118. I och med att medvetenheten ökar finns det inte utrymme för företag som inte tar hänsyn till det i sin verksamhet. Om det inte är lagstiftat, kommer det vara ett mycket starkt ställt krav av konsumenterna på producenterna. Att som klädföretag vara fullständigt transparenta gällande arbetsvillkor och miljökrav är nog något vi kan räkna med. Det betyder att kläderna vi bär i framtiden kommer vara klimatanpassade. Förhoppningsvis återanvänds majoriteten av kläderna för att tillverka nya.

Man behøver ikke alltid kjøpe nytt for å skape stilige antrekk. I et samfunn der det stadig blir større fokus på bærekraftighet og miljø behøver vi lære oss å tenke mer langsiktig også når det gjelder kjøp av klær og de investeringer vi gjør.

Fast og slow fashion - hva er hva?

Fast fashion er i utgangspunktet akkurat som navnet tilsier; altså rask mote. Det primære målet for bedrifter som jobber med fast fashion er å kostnadseffektivt og så raskt som mulig, oppfatte hva en kundegruppe med raske endringer i smak og stil ønsker i nær framtid. Dette har over tid ført til kritikk da den konstante produksjonen gjør store skader på miljøet. Nedbrytningen av syntetiske material skader miljøet og ofte er det nettopp syntetiske material som benyttes i fast fashion da materialet koster mindre å produsere. Som forbruker får du raskt og enkelt tak i det nyeste på markedet, men alt for ofte skjer det på bekostning av miljøet.

Idag er etiketten ”fast fashion” nesten synonymt med mote som raskt byttes ut. Det framstilles ikke for å vare lenge da målet er å få ut de nyeste trendene på markedet så fort som mulig. Fast fashion går nesten i rett linje fra de store scenene i moteukene og ut til butikkene. En konsekvens av dette er at mange av plaggene er plagg som ikke lenger blir brukt når den aktuelle trenden er over og nye trender dukker opp i bransjen.

Alternativet, og det motsatte av fast fashion, er slow fashion. Slow fashion står, på samme måte som slow food, for godt håndverk av høy kvalitet, større miljøbevissthet og rettferdige forhold i produksjonens alle ledd før det når forbrukerne. Vi ser en økt interesse for smart og bærekraftig mote. I dag tilbyr flere butikker reparasjon av ødelagte plagg og også retur av brukte plagg som deretter resirkuleres og brukes i produksjon av nye plagg. Dette minsker utslipp av karbondioksid. Varemerker som Nudie Jeans og Filippa K er noen av varemerkene som jobber aktivt med dette. I dag ser vi også et krav fra forbrukerne når det gjelder transparens i bedriftenes produksjonsprosesser, noe som er positivt og som også stiller store krav til motebransjen.

Noe av det som kjennetegner langsom mote handler om å gjøre sine innkjøp hos mindre produsenter, gjenbruk av brukte klær og først og fremst kjøpe plagg og produkter som holder i lang tid framover, produkter som dermed blir langsiktige investeringer. I motsetning til rask handel handler slow fashion-ideen om å sikkerstille kvalitet i alle ledd i prosessen - noe som medfører plagg med lang levetid og plagg av god kvalitet. Det minsker miljøpåvirkningen og er samtidig bra for din egen økonomi. Selv om pris ofte brukes som et argument for å handle kortsiktig er det viktig å tenke på at plagg og produkter av høy kvalitet og til en høyere pris blir billigere over tid da plaggene holder lengre og med klassiske snitt behøver man heller ikke bytte ut plaggene like ofte.

Plagg og andre produkter av høy kvalitet gir ofte en større affeksjonsverdi da man kanskje har investert en større sum i produktet. Denne typen plagg og produkt er vanligvis også designet i en klassisk og tidløs design som holder over flere år og sesonger, det finnes til og med eksempler på plagg som faktisk holder i generasjoner.

Hvis vi skal gjøre et forsøk på å nærme oss dette emnet, er det åpenbart at det må bli med en høy grad av generalisering som omfatter både stereotypier og fordommer. Det kan imidlertid bli ganske interessant, og muligens heller ikke så altfor langt fra sannheten.

Vi lar startskuddet gå på øygruppen i vest: Storbritannia. Det som er litt spesielt her er at Storbritannia, ut fra et moteperspektiv, har ganske stor bredde. Med det menes at de britiske herrene til dels står for den mest klassiske og konservative stilen i hele verden, men også at de på mange måter har gått i bresjen for det moderne og nytenkende. Likevel er det nok først og fremst den klassiske moten de fleste forbinder med England og Storbritannia. Når noen utenfor landet skal beskrive en typisk brite, blir det som oftest en som kler seg i tweed, cordfløyel, brogues, vokset jakke, men også i en klassisk mørk dress, med paraply og diskré ytterfrakk. Mye av den klassiske moten stammer fra nettopp Storbritannia og har utviklet seg der i årenes løp.



En film som viser dette nå i moderne tid, er Kingsman. Den klassiske britiske moten er styrt av mange uskrevne regler, der den viktigste, i motsetning til den italienske (som vi kommer tilbake til), er å vekke minst mulig oppsikt. En korrekt brite skal se ut som alle de andre og ikke skille seg ut. De mener at det ikke er nødvendig å bruke klær for å uttrykke status. Har man høy status, forventes det at de som bør kjenne til det, ganske enkelt gjør det. En dress kan gjerne være skreddersydd og gå i arv; det anses som finere enn å kjøpe en ny kostbar dress på Bond Street. Svarte sko brukes alltid på jobben hvis arbeidet er av mer formell art, man bruker sjelden brune sko i byen og aldri på kveldstid! Puh, henger dere med? Det er en mote full av koder, der nyanser kommuniseres gjennom striper på slips og emblemer på mansjettknapper, og som på den måten gir et diskré signal om tilhørighet til en skole, et regiment eller en privat klubb. Når en brite har fri og ikke er på jobb, vises det tydelig gjennom en klesdrakt som nærmest er det motsatte, det vil si behagelige, sporty og ikke sjelden mer fargeglade plagg.



Den italienske mannen minner rent stilmessig svært lite om den britiske mannen. Han er mer forfengelig og uttrykksfull. Han setter gjerne et personlig preg på sin stil, og det anses som noe positivt. Italienske menn tør å slå seg mer løs, og det er ikke for ingenting at begrepet sprezzatura kommer herfra. Det er et uttrykk som har blitt mer kjent og utbredt de siste ti årene. Selve begrepet betyr en slags naturlig nonchalanse og individualitet, der man gjerne kan bryte med og eksperimentere med kleskoder og personlige uttrykk. Kragen på button-down-skjorten er ukneppet, man går kippskodd i loafers, bærer smykker som armbånd og ringer, mikser sporty plagg med skreddersydde, og så videre og så videre. Mokkasko er svært vanlig og ses ofte i kombinasjon med dress hos velkledde italienske herrer.



Det er nok mulig å hevde at det på mange måter også finnes en tydelig skandinavisk stil. Den er, i likhet med den skandinavisk møbeldesign, ganske minimalistisk og diskré. Rent motemessig er silhuetten temmelig smal, og fargene er diskré; det går gjerne i svart. Det dreier seg mer om fashion enn klassisk mote. Mange utenfor Skandinavia forbinder nok spesielt Sverige med jeans. Det finnes en rekke suksesshistorier og globale jeansmerker som har satt de smale dongeribuksene på kartet. Fremfor alt i USA snakkes det mye om «skinny Swedish jeans».



Snakker man om mer klassisk mote, har vi heller ikke noe å skamme oss over i Skandinavia. Spesielt de siste ti årene har moteinteressen og ønsket om en skreddersydd stil økt betydelig og mange hevder at skandinaver er blant de mest velkledde. Det interessante er at skandinaver generelt har valgt å la seg påvirke mer av den italienske klassiske moten enn av den britiske konservative.

Det er sjarmerende med et lokalt preg og en stil som er blitt utviklet gjennom generasjoner og århundrer, der det finnes en bakenforliggende historie som kan forklare hvorfor noe ser ut som det gjør. Værforhold, lokale forutsetninger og tradisjoner er forskjellige, og det samme gjelder moten.

Man kan ellers ta det beste fra to verdener, det som i Italia kalles stile inglese. Det er når en italiener tolker en klassisk britisk stil. Da forenes en tidløs stil og rustikke materialer med en nett konstruksjon og solid håndverk på en måte som gir et aldeles fantastisk resultat!

Olof Nithenius

Egentlig kan man gå i dybden og resonnere rundt aspektene og komponentene som styrer en pris på mange ulike nivåer. Det handler selvfølgelig om alt fra hva materialet koster, arbeidernes lønninger, hvor mange mellomledd det er i distribusjonen og hvor mye kunden må betale for varemerket i form av PR og markedsføring. Det skal vi ikke gjøre i dag. I stedet skal vi se nærmere på et spørsmål som ofte dukker opp: Er håndsydde plagg bedre enn maskinsydde og kan det forsvares å betale mer for disse? Det er et spørsmål som ikke kan besvares med et ja eller nei. 

Som regel koster håndsydde plagg mer enn maskinsydde, ettersom det rett og slett tar lengre tid å sy for hånd enn med maskin. At dette er mer kostbart er helt logisk. Er et håndsydd plagg bedre enn et maskinsydd fra et kvalitetsperspektiv? Svaret på dette spørsmålet er ikke helt entydig. Når det gjelder dressjakker og dresser, medfører noen arbeidsoperasjoner som utføres for hånd at plagget får bedre passform og et penere utseende. Det er forskjell på en krage som er sydd for hånd og en som er sydd med maskin. Det samme gjelder innsetting av ermene og lerretsinnlegget på jakkeslaget. Det er mulig å forme og skape en silhuett som er vanskeligere å oppnå når man syr tilsvarende med maskin.

At noen sømmer blir mer holdbare hvis de sys for hånd er nok en myte. I dag utføres mange operasjoner for hånd også av estetiske grunner, for eksempel knapphull og enkelte stikninger. Dette er noe som tar tid og som noen ønsker å betale for. Den subjektive opplevelsen er ikke til å kimse av. Du kjøper en helhetsopplevelse, og det eksotiske ved å vite at noen har sittet og utført et fint håndverk kan bety mye. Anekdoter som at man ved kjøp av en håndsydd skjorte fra italienske Napoli har kunne kjenne røklukt, fordi skjortene har vært hjemme hos en italiensk syerske som har sydd noen av detaljene for hånd samtidig som hun har røkt. 



De senere årene har det gått litt inflasjon i begrepet håndsydd, noe som delvis kan skyldes at den italienske moten har vært toneangivende for det siste tiårets klassiske mote. I Italia liker man å bruke dette som et kvalitetsstempel på noe ekstra bra. De er med rette meget stolte av landets håndverkstradisjoner. Har du pirket bare litt i overflaten av stilen som populært kalles "Menswear", har du sannsynligvis vært borti en stolt italiener som hevder at produktet hans er “Fatto en Mano”, som kan oversettes med “laget for hånd”. England har også noen svært dyktige produsenter, men der fremheves ikke håndsydd like mye som “Made in England”, som for dem er et meget viktig begrep og et kvalitetsstempel.

Uansett hvordan du forholder deg til det håndsyddes være eller ikke være, finnes det et annet viktig aspekt ved dette. Ettersom etterspørselen etter håndsydde produkter har økt betydelig det siste tiåret og bare ser ut til å fortsette, har mange unge valgt å satse på et yrke innen denne bransjen. Det er verdifullt, da fagkunnskapen som ellers så ut til å være i ferd med å forsvinne, nå blir videreført. Vi som er tiltrukket av det håndsydde, ser derfor lyst på fremtiden og vil kunne glede oss over en perfekt formet jakkeskulder i mange år fremover.

Olof Nithenius