Er slipset dødt!? Lenge leve slipset

Som vanlig begynner jeg med et tilbakeblikk. For å forstå slipset som tilbhør slik vi bruker det i dag, kan det være interessant å fortelle om opprinnelsen, hvis det nå er mulig. La oss gjøre et forsøk. Menn har brukt forskjellige varianter av små tørklær og skjerf knytt nøye rundt halsen veldig lenge. Et av de første dokumenterte bevisene antas å være på Trajansøylen i Roma som er så gammel som fra 113 e. Kr. og der man kan se et type mindre skjerf som er knytt rundt halsen.

Så spoler vi frem tiden til tidlig på 1600-tallet og trettiårs krigen (1618-1648). Kroatiske soldater i datidens Habsburg monarki hadde skjerf stramt knytt rundt halsen. Dette fanget franskmennenes interesse under 1600-tallet og tiden fremover, og det var høyeste mote for fremfor alt kongen og adelen. Tilbehøret fikk navnet cravate, cravat på norsk. Dette navnet oppstod etter franskmennenes oversettelse av kroater, croates, som var de som inspirerte til dette.

Slipset fikk et ganske bredt bruksområde under 1700-tallet og ble brukt av både militæret og som stilmarkering i de finere salongene. Det utviklet seg til å bli stadig mer detaljert og elegant når det ble brukt kun for stilens skyld.

På 1800-tallet og under den industrielle revolusjonen i Storbritannia ble skjerfet litt enklere og mer avslappet igjen, og det ble et produkt som stadig flere brukte. Omtrent samtidig ble en hybrid utviklet i USA som ble kalt bandana der man ofte trekker sammen begge endene rundt halsen ved hjelp av en løkke eller en ring av noe slag.

Nøyaktig når et knytt silkeslips første gang ble brukt slik som vi kjenner det i dag er litt usikkert. Mange hevder at det sannsynligvis tok sin form i England på slutten av 1800-tallet. Den lille byen Macclesfield var og er fremdeles blant de fremste stedene i verden der man vever silketwill. Dette skjedde tidlig fordi det var det stedet der råsilken som ble sendt med skip fra India og Kina ble tatt vare på. Slike silkestoff ble tidlig brukt for å lage slips til både universiteter og regimenter og ble vevd i farger og mønstre som signaliserte tilhørighet.

Det tok litt tid før slipset fikk nøyaktig samme utseende og funksjonalitet som det har i dag. Det var fremfor alt to innovasjoner som førte frem til dette. Den første står amerikanske Jesse Langsdorf for. Han var den som kom på ideen om å kutte stoffet i 45 graders vinkel og sy sammen slipset basert på et mønster i tre deler. Dette revolusjonerte slipsets egenskaper fordi det holdt formen bedre og slipset fikk mye lengre levetid.

Den neste innovasjonen sies å komme fra irske Atkinson som utviklet metoden for den typen søm og tråd som går vertikalt som lukker og føyer ytterstoffet sammen med fôret på slipset.

Fra dette og frem til i dag så har slipsets konstruksjon og utseende holdt seg konstant. Deretter har trender variert sterkt med motens sykluser alt fra hvordan man foretrekker lengden og knutens utseende til bredde og mønster. Fra ytterpunktene på tidlig 60-tallet og til slutten av 70-tallet. I det første tilfellet var ensfargede mørke veldig smale slips moderne, for deretter å gå over til det helt motsatte, dvs. en betydelig bredde på 10-11 cm og gjerne i et noe vågalt mønster.

Selv slipsknutens utseende og variasjon er stor. For meg er det kun to alternativer der det ene egentlig er å foretrekke, nemlig knuten four-in-hand. Denne klassiske knuten er tidløs og klassisk med en moderat vidde og med en perfekt liten folder, kalt dimple, som er svært elegant. Den sies å være oppkalt etter en gentlemanklubb i London med samme navn.  Noen mener også at navnet kan ha kommet fra et drosjefirma med samme navn, også det i London.

Det andre virkelige alternativet, som jeg personlig ikke liker, er den symmetriske og overdimensjonerte Windsorknuten. Den er oppkalt etter en av de største stilikonene noensinne, Edward VII, Prinsen av Wales eller Hertugen av Windsor.  Noe paradoksalt fordi han sannsynligvis ikke brukte denne knuten hvis man skal tro historikerne. I hans tilfelle var det mer snakk om en four-in-hand selv om hans slipsprodusent, Hawkes & Curtis, brukte rikelig med fôr som resulterte i en relativt stor knute som ligner på det vi kaller en Windsorknute i dag.

I de siste ti årene har slipset avtatt som en del av menns arbeidstøy i stort omfang. Den betydelige nedgangen var hovedsakelig på 90-tallet da teknikk- og IT-firmaer hadde fremgang og stilen der var veldig avslappet. Noen selskaper innførte til og med slipsforbud som en strategi og PR-spørsmål. Man kan tenke seg at grunnen til dette var en slags markering av et produkt som ble ansett som noe utdatert og gammeldags. Noen brukte en type halv-variant og innførte casual Friday på amerikansk stil. Det kan virke litt merkelig å gjøre dette som en moderne markering da selve bakgrunnen for casual Friday var at mange av firmaets høye sjefer og direktører valgte å kle seg avslappet på fredager fordi de etter arbeidsdagen dro direkte til landstedene sine og på fritidsaktiviteter. I min verden er dette noe som relativt få og veldig priviligerte er forunt, og er på ingen måte moderne.

Som den slipstalsmann jeg er, selv om jeg har oddsene mot meg, er allikevel at slipset går en lys fremtid i møte. Hvordan i all verden tenker vi da?

Jeg tror også at stilen på mange arbeidsplasser fortsatt vil være mer avslappet enn den historisk har vært. Dress og silkeslips vil nok også minske som arbeidsuniform. For meg finns det så mange andre alternativer og måter å bruke et slips på enn som en formell markering med dress. En stor del av årsaken, og som bidragsyter til slipsets popularitet fremfor alt blant unge menn i dag er Michael Hill, kreativ sjef og deleier av Drake´s London. Dette selskapet står ikke bare for noen av de beste og mest vellagde slipsene som finnes i dag. De har også vært i forkant av utviklingen av slipset og måten det brukes på og kan kombineres. Michael er et kreativt geni som legger stor vekt på materialer og design. Han lanserer stadig nye kombinasjoner av farger, mønstre og materialer og setter de sammen på en måte som gjør det interessant for unge moderne menn. De har også stilige, trykte silkeslips, men det er fremfor alt den ledige stilen som skiller seg ut. Det finnes råsilke, kalt shantung, ullblandinger, lin og bomull som mikses og matches. Ofte er de ikke fôret nederst, men har istedenfor en uforet ende med håndrullede kanter som forsterker det ledige inntrykket. På Drake´s manerer kan man utmerket bruke et heklet slips med blazer, jeans og boots, et grenadineslips med cardigan osv. Du trenger ikke å bruke hvit skjorte med cutawaykrage, en åpen buttondown i vasket denim fungerer også fint med slips.

Vårt behov for å uttrykke individualitet bestemmer stilen og det er vårt eget ønske om å eksperimentere som setter våre grenser. Jeg kommer garantert til å bruke slips i årene som kommer, på hvilken måte og i hvilken form vil sikkert både endres og utvikles. Men en ting er sikkert, det er knuten med en four-in-hand.

Slipset er dødt, lenge leve slipset!