Vi treffer Nathaniel Asseraf utenfor den svenske butikken på Korsgaten 7 i Gøteborg. Det er mandag morgen og klokken er 09:58. Nathaniel er kledd i hvite bukser med høyt liv og en klassisk amerikansk bomberjakke med militær-patcher. Han er sønn David Asseraf, som også er grunnleggeren av familiebedriften Broadway & Sons, en bedrift der stort sett hele familien er delaktig. Hans herlige smil får oss til å føle oss velkomne, og kanskje har også hans syv måneder gamle hund, en Afghansk mynde en viss betydning i den hjertelige velkomsten. Sammen går vi inn i den mørke butikken, som raskt blir opplyst når Nathaniel slår på lyset. Lyden av neonskilt som tennes er slående i det foreløpig så stille lokalet. ”Mange av skiltene er omkring 30 år gamle ”, sier Nathaniel, ”og kanskje er de, bortsett fra oss, det yngste som befinner seg i butikken akkurat nå”. Her finnes utallige hyllemeter og klesstenger fulle av brukte militærplagg. Nathaniel forteller.



”Min pappa, som startet butikken, har handlet med klær siden 1975. Han startet butikken i 1982 etter at han over en lengre tid hadde opprettet flere gode kontakter ved personer i USA som jobbet med militære overskuddslager. En stor del av det vi tar inn er fra USA, men vi har også mye som kommer fra Frankrike, Storbritannia og også en del plagg og produkter fra Sverige.”

På veggene henger det svart/hvite bilder man ved første øyekast kan tro er innkjøpte bilder av tilfeldige personer. Det viser seg å være helt feil - bildene forestiller Nathaniels farfar iført tidsriktige plagg som bukser med høyt liv og sydde legg samt skjorter med godt oppbrettede skjorteermer. Det er helt tydelig hvor familiens klesinteresse har sin opprinnelse og hvor inspirasjonen har kommet fra. Han fortsetter.

”Min far er født i Marokko og har hatt deler av sin oppvekst der. Senere flyttet familien til Paris, noe som har ført til at både Marokko og Frankrike betyr veldig mye for oss, og det er fortsatt også der vi gjør de fleste innkjøpene våre til butikken. Stil og interesse for klær har alltid fulgt hele familien.”



Vi kommer raskt inn på hvilke plagg som egentlig er vintage, og Nathaniel forteller at han i utgangspunktet synes det er opp til betrakteren selv å avgjøre. Det som allikevel er typisk for et vintageplagg, uansett hva man mener om dette, er kvaliteten på plagget eller produktet. Nathaniel fortsetter.

”Kvaliteten på et gammelt militærplagg er helt utrolig. Et eksempel på dette er khakibuksene som blant annet ble brukt av Fremmedlegionen i Marokko på 1950-tallet. De har høyt liv og er vide, dette for å skulle kunne passe alle kroppstyper og for at de skulle være luftige i det varme klimaet. Det er et plagg som kan være 60-70 år gammelt, men i og med at buksene er framstilt for å tåle tøffe påkjenninger og miljøer er de produsert slik at de holder mye lengre enn f.eks. et fast fashion-plagg som produseres i dag. Dersom du er ute etter kvalitet og plagg som tåler det meste er det det definitivt militære plagg du skal kikke nærmere på. Min far pleier å si at det finnes fireårssykluser der folk pleier å fange opp interessen for oss igjen. Vi ser ofte store motehus delvis kopiere gamle militærplagg i nye kolleksjoner. Jakken ”M65” er et tydelig eksempel på plagg som er gjenskapt og kopiert av mange. Her hos oss finner man den originale jakken.”

Hvert plagg hos Broadway & Sons er unikt. Ingen av plaggene som ligger i hyllene eller henger på klesstengene vil komme til å sitte likt på personene som prøver disse da plaggene tidligere delvis er formet etter tidligere eiere. Her gjelder det derfor å plukke ut flere plagg for å finne det som sitter best på hver enkelt person. Ingen jeans har hatt ferdig slitasje fra produsenten, men er blitt slitt ved bruk og har ofte perfekt patina for et vintageplagg. Nathaniel tar fram en tilsynelatende vanlig olivengrønn militærjakke og forteller at han kjøpte jakken fra en amerikaner som samlet på plagg fra Vietnamkrigen. Nathaniel fortsetter videre.

”Bedre proveniens må man faktisk lete lenge etter”

”Da jeg kjøpte jakken var noe av det første jeg gjorde å sjekke om det lå noe i lommene. I en av lommene fant jeg et lite bilde på en gutt som viste seg å være sønnen til den personen som hadde brukt jakken under Vietnamkrigen. Bedre proveniens må man faktisk lete lenge etter.”

Bildet, et klassisk 1960-tallsbilde av en gutt i tidsriktige klær, har han fortsatt og det ligger fortsatt i samme jakkelomme. Den forrige eieren av jakken hadde selv aldri undersøkt lommene nøye. I løpet av besøket kommer vi inn på spørsmålet om plaggene kan spores til den som først brukte plagget. Nathaniel forteller at mange av plaggene i butikken har patcher med navn på og forteller om en spesifikk Jungle Jacket han eide tidligere.

”Dersom det er ett plagg jeg angrer på at jeg solgte videre er det nettopp denne jakken. Jeg klarte nemlig å spore den første eieren av jakken. Navnet stod på jakken og var såpass uvanlig at det ganske enkelt kunne spores via en hjemmeside med oversikt over personer som hadde tjenestegjort i Vietnamkrigen. Det viste seg at han var offiser i US Air Force, noe jeg også kunne se da jakkens patch viste hans militære grad. Jeg fant profilen hans og et bilde av han, men det viste seg at han dessverre døde en gang rundt 2016-2017 så jeg fikk dessverre aldri noen mulighet til å ta kontakt med personen.”

Historie og sjel virker å være gjennomgående i mye av det de gjør i Broadway & Sons. Er man interessert i vintageplagg er man ofte også interessert i andre eldre samleobjekt, som for eksempel klokker, biler eller motorsykler.

”Det finnes en sjarm når man tar på seg et gammelt plagg - det gir en følelse som ligner den man kjenner når man setter seg inn i en fin, eldre bil.”

"Det handler mer om en livsstil og pasjon enn bare om klær, sier Nathaniel. Vi holder på med dette fordi vi har en forkjærlighet og en pasjon for det vi gjør og resultatet dette gir. Liker man gamle vintageklær og har en interesse for vintage har man kanskje også en interesse for gamle biler eller vintageklokker eller andre eldre samlerobjekt. Selv har jeg mer eller mindre vokst opp blant gamle biler da min pappa alltid har vært en samler. Så snart jeg ble gammel nok og selv hadde muligheten til å kjøpe en eldre bil gjorde jeg det. Det finnes en sjarm når man tar på seg et gammelt plagg - det gir en følelse som ligner den man kjenner når man setter seg inn i en fin, eldre bil. Jeg tror mange vil leve den livsstilen. Man skal aldri si at det var bedre før, for det stemmer som regel ikke, men at plaggene, klokkene og bilene var bedre før og framfor alt av bedre kvalitet, det er det ingen tvil om.”