Carl Magazine

 

Hva er egentlig den typiske italienske stilen?

 

Når man prater om italiensk stil er det et ord som ofte dukker opp - nonchalanse. Det grunnleggende innen italiensk stil (og kanskje faktisk stil helt generelt) er å ikle deg klærne på en så naturlig og avslappet måte som mulig. Det spiller ingen rolle om det handler om et par jeans og en skinnjakke eller en tredelt dress, følelsen skal alltid være like naturlig. Det først nevnte antrekket tror jeg ganske mange menn kan føle seg vel i, men å få en skreddersydd dress til å føles like behagelig som en pyjamas er lettere sagt enn gjort. 


Gianni Agnelli, forfaderen til det vi i dag benevner som Sprezzatura

Italienerne ligger i forkant også når det gjelder hvordan de kombinerer klærne sine. Klassiske stilikoner som Gianni Agnelli og Luciano Barbera har vært framgangsrike i det som i dag nesten har blitt en egen subkultur - Sprezzatura. ”Sprezz” er ikke noe nytt og oppstod allerede på 1500-tallet av forfatteren Baldassare Castiglione som et uttrykk for ”en spesiell nonchalanse og å gjøre noe uten opplevd anstrengelse eller tanke”. I dag er dette satt på sin spiss på motemessen Pitti Uomo i Firenze der detaljer som munkesko med åpne spenner, imiterte telefonsamtaler og oppbrettede skjortesnipper er våpen i kampen om hvem som kan oppfattes som aller mest avslappet.

Selvsagt er nonchalansen kanskje ikke alltid så ubevisst som den noen ganger forsøkes framstilles som, men jeg tror alle kan ta til seg det konseptuelle uttrykket ”sprezzatura” uten at de av den grunn legger til de helt spesielle detaljene. For noen kan det vises via en asymmetrisk four in hand-knut, for en annen kan det være et armbånd. Det viktigste er at man legger til noe som er personlig.

Hva er nøkkelen til at italienerne har lykkes så godt med å få til akkurat dette? Jeg skulle si at det starter allerede på plaggnivå. Titter man på klassisk italienske skreddersydde plagg (og først og fremst i den sørlige delen av Italia) så er kjennetegnet en lettere kanvaskonstruksjon, en myk og naturlig skulder og en noe kortere dressjakke enn for eksempel den klassiske brittiske. Sammen skaper dette en følelse for fører tankene til en ulljakke framfor den rustningen som brittisk skredderi ofte stoltserer med.

Min personlige mening når det gjelder italiensk herremote er at den blir aller best når den kombineres med nettopp det klassisk brittiske. Uttrykket som beskriver dette kan være Stile Inglese og hentyder til det at italienere tar til seg den brittiske stilen. Kanskje lurer dere på hva som er så fantastisk med dette? Jo, kombinasjonen av grovere tweed og krittstrekstripete flanell fra Storbritannia, produsert i en myk italiensk konstruksjon, gir det beste av to verdener. Du får fin fall på plagget og god slitestyrke takket være de mindre og delikate valgene av stoff, men den myke kanvasen avdramatiserer den noen ganger litt mer stive brittiske stilen.