Jeans eller denim som det ofte litt slurvete kalles kommer fra den franske byen Nimes der utenlandske handelsmenn tidlig på 1800-tallet oppdaget et stoff med imponerende egenskaper. Det slitesterke stoffet ble kalt for serge de Nimes (silke fra Nimes) men i løpet av årene har navnet blitt forkortet til det vi i dag kaller denim. Opprinnelsen til ordet jeans er fortsatt ikke helt fastsatt; mange tror det kommer fra en bomullsbukse, lignende jeans, som ble brukt av sjømenn i Genoa. Sjømennene ble kalt for Genes på grunn av sin opprinelse, noe som antakeligvis ga opphav til navnet. For mange er denim synonymt med jeans, men for å skille på disse to kan man si at denim er stoffet og jeans er plagget.
HistorieDet er vanskelig å bortse fra Levi Strauss når man prater om jeans da han på mange måter var jeans-pioneren med stor P. Strauss navn har blitt synonymt med denim i og med at han brukte stoffet i bukser anpasset til hardt arbeidende gullgravere. I begynnelsen produserte han buksene i hamp, noe som var veldig ubehagelig. Etter en stund oppdaget Strauss denim og begynte å bruke det i sine bukser som fort ble kjent for den forbedrede komforten kombinert med slitestyrken.Hvordan har vi så brukt jeans gjennom årene? Fra Levi’s første 501-bukse i 1890 der målgruppen var lykkesøkende gullgravere har det hendt en hel del. Før 2. verdenskrig ble jeans nesten bare brukt i den vestlige delen av Amerika og ble romantisert og nesten synonymt med cowboyer som ble sett på som robuste, selvstendige, amerikanske og også arbeiderklasse. Grunnen til at jeansen etterhvert ble legitim som et plagg som kan brukes når og hvor som helst var det faktum at amerikasnske krigsveteraner fra 2. verdenskrig ofte brukte jeans i sivile sammenheng og dermed også ga plagget en avslappet følelse. Det var også 2. verdenskrig som var årsaken til at jeansen spredde seg utenfor USA`s grenser. Mange soldater som var stasjonerte i Europa og Japan brukte jeans sivilt som et symbol for hjemlandet. I 1953 brukte Marlon Brando jeans i filmen ”Vill Ungdom”, og to år senere brukte også James Dean jeans i ”Rotløs Ungdom”. Takket være disse to filmene ble jeansen et symbol for rebellene. Både Brando og Dean brukte jeans ved siden av filmduken noe gjorde plagget ennå mer populært. Begge skuespillerne representerte hjemkomne soldater som gikk mot normen, det vil si at de kjørte rundt på motorsykler istedenfor å flytte til hus og å skaffe familie. Etter en stund ble jeansen forbudt ha ha på seg i skoler i hele USA, noe som bare forsterket symbolet for rebellene. |
På 60-tallet begynte den amerikanske middelklassen å bruke jeansen for å vise at de sympatiserte med arbeiderklassen som var de som først og fremst ble utsatt for rasediskriminering og som også ble innkalt til militæret. Det faktum at jeansen har forenet samfunnsklasser er en stor årsak til at de har overlevd over et århundre, sammen med at alle har råd til å kjøpe dem, de har høy kvalitet og ser fine ut uansett om de er nye eller gamle. På 70-tallet ble jeansen virkelig etablert som et innslag i møte og trender. Slutten av 80-tallet og begynnelsen av 90-tallet var perioden når ”designer-jeans” begynte og produseres og de fikk til og med plass på catwalks. |
KonstruksjonNår det gjelder jeans og kvalitet henviser man generelt til to egenskaper; konstruksjon og stoff. Stort sett er jeansmodeller veldig like i kontruksjonen da de normalt består av 21 deler og settes sammen i 36 moment når de sys. I takt med industrialiseringen og utviklingen av mer sofistikerte symaskiner for produksjonen er det vanskelig å skille mellom jeans av god kvalitet og litt dårligere kvalitet. Som regel så er det først etter at jeansen er vasket et antall ganger at man ser forskjellen på disse da en jeans med litt dårligere kvalitet går i stykker fortere. Det er mange kriterier som kan analyseres for å avgjøre om man har å gjøre med et par jeans av god kvalitet eller ikke. En av de enklere måtene å sjekke dette på er å studere på hvor mange steder jeansen er forsterket; for eksempel kan beltehempene, baklommene og gylfen være forsterket med en kortere søm med høyere densitet i stingene (28 til 42 sting). |
Denne typen søm brukes ved områder som ofte utsettes for større belastning, noe som resulterer i i lengre livstid for buksen. Felles for alle jeans med høy kvalitet er at de er forsterket på denne måten, alternativt finns det nagler på oversiden av lommene. Visse varemerker unnviker nagler fordi det kan slite på diveres underlag; for eksempel salen eller for mange kanskje mer relevant, bil- og stolseter. Levi’s brukte kobbernagler for å unngå slitasje på arbeidsbukser allerede i 1873 og noen av de første 501-modellene hadde en nagle i skrittet for å forlenge holdbarheten. Den sistnevnte naglen forsvant rundt 1941 og myten sier at årsaken var at den brennmerkte diverse intime kroppsdeler på cowboyer fordi den varmeledene kobbernaglen ble varm når man satt bredbent ved leirbålet. |
Høyrehånds-kypert |
MaterialFelles for alle jeans som produseres er at de er laget av en såkalt kypertvev. Man kan si at dette er en underkategori til vevde stoff, men at den har et antall kjennetegn. I betegnelsen vevd stofft inngår stoff som er konstruert av garn som flettes sammen fra to retninger. Garnet som går horisontalt langs veven kalles for veft, mens det garnet som går vertikalt kalles for varp. I denim er det den vertikala varpen som er farget mens veften som oftest er ufarget; det er delvis dette som gir denim det framtredende diagonale utseendet. Den andre, og største årsaken til denims diagonale utseende er den tidligere nevnte kypertvevens konstruksjon. På bildet til venstre illustreres oppbyggingen av kypertveven som denim er laget av; de svarte rutene symboliserer den fargede vertikale varpen og de hvite sympoliserer den ufargede veften. |
Toskaft |
Til venstre vises den mest grunnleggende konstruksjonen av vevd stoff, også kjent som toskaft. Årsaken til at denim er dominert av farge på utsiden og ser helt omvendt ut på innsiden er kypertvevens konstruksjon. Grunnen til at denim ofte er blått er at den opprinnelig ble farget med indigo, som er et naturlig fargepigment fra India som var billig og enkel å jobbe med. På 1900-tallet ble indigo i stort sett erstattet med syntetiske alternativ da de er billigere og enda enklere å jobbe med. |
Det finnes forskjellig kypertvev. Den som vises ovenfor kalles for høyrehånds-kypert fordi det diagonale mønsteret strekker seg opp mot høyre. Dette er den vanligte typen da den er tetter og jevnere i forhold til vensterhånds-kypert som er mykere. Grunnen til dette er at garnet som brukes ved vevingen består av to tråder som vanligvis er tvinnet om hverandre mot venstre. En enkel måte å avgjøre om man har på seg en jeans med høyre- eller venstrehånds-kypert er å legge håndflatene på låret med tomlene inn mot lysken og se om det diagonala mønsteret på stoffet følger høyre eller venstre pakefinger. Dersom stoffet følger høyre pekefinger har du et stoff som er laget i høyrehånds-kypert og vice versa. Det har de seneste 15-20 årene blitt vanligere med mer stretch i stoff til jeans. Dette er mulig takket være at en liten mengde (normalt 2-5 %) elastiske fibre spinnes inn i garnet noe som resulterer i en mykere følelse. Vanlige slike fibre er Lycra og Elastan. Det finnes selvsagt flere faktorer som skiller mellom forskjellige typer jeans. Selv om stoffet er vevd på samme måte så kan egenskapene for stoffet forskjellige. Blant innbitte jeans-entusiaster prates det ofte om stoffets vekt, eller oftere oz (ounces). Dette henvises til hvor høy densitet et stoff har, det vil si hvor mye garn som finnes på en viss yte. Når det gjelder oz (som er den vanligste) handler det om hvor mye en kvadrat-yard av et stoff veier i ounces (et uns er ca 28.35 gram). For å sette dette i perspektiv pleier man å se at stoff mellom 8 og 9 oz er lette stoff som passer til sommerens varmere temperaturer. Mesteparten av de jeans som produseres i dag har et stoff som veier mellom 11 og 13 oz. Visse japanske veverier produserer jeans der denim veier opp mot 25 oz; disse er såpass grove at de helt uten problem står av seg selv. |
Selvage |
En annan term som förekommer vid diskussioner om jeans är huruvida de är gjorda i selvage-denim eller inte. Selvage-denim är ett tyg som vävs på mer primitiva vävstolar än de som industrialiseringen fört med sig. Till skillnad från en modern projektilvävmaskin som kan väva breda stycken tyg vävs Selvage-denim på gamla skyttel-vävstolar som är betydligt smalare; ungefär 21 till 32 tum närmare bestämt. Namnet selvage kommer från att tyget vid vävning på dessa gamla vävstolar själv skapar färdiga kanter (self-edge) till skillnad från modernare vävstolar där tyget klipps av vid kanterna och görs iordning i efterhand. En fördel med detta är att det minimerar risken för att tyget ska repa sig, dock så är produktionsprocessen betydligt mer tidskrävande samt att tyget blir mindre perfekt. De flesta skyttelvävstolarna återfinns idag i Japan då amerikanska jeans-tillverkare under 50-talet gick över till de moderna projektilvävstolarna för att kunna möta den stigande efterfrågan. Japanerna upptog produktion av denim på skyttelvävstolar på allvar igen under 80-talet för att de uppskattade den annorlunda texturen på tyget och sättet som ett selvage-tyg åldras på. Det som har blivit selvage-denims stora kännetecken och det som många uppskattar är kanten som syns på byxslaget, men riktiga jeans-entusiaster bryr sig mest om själva tyget. Idag har i stort sett alla premiumvarumärken någon jeansmodell som är tillverkad i selvage-denim. |
Vask og sluttbehandlingAvhengig av produksjonsteknikk og andre faktorer pleier man å si at selve konstruksjonen av et par jeans tar omtrent ni og et halvt minutt. Derimot kan ulike sluttbehandlinger ta lang tid og resultere i at det tar opp til fem dager å få disse helt ferdige. Det er som regel ved vask og behandling det kreves mest arbeid og tid. Begrepet ”vask” i jeanssammenheng henviser til hvor mange ganger og hvordan jeansen er vasket før de blir tilgjengelige for deg som sluttbruker. Avhengig av målgruppe, grad av mote, årstid og produsentens ansvar for miljøhensyn varierer vask fra mørke til lyse varianter. Faktorer som styrer forbrukerenes valg av vask kan være årstid, i hvilken sammenehng buksene skal brukes og selvsagt også personlig valg. En mørkere vask velges ofte for eksempel på høsten, mens en lysere vask oftere brukes i de lysere årstidene. Et par mørkere jans gir dessuten et mer formelt inntrykk sammenlignet med lyse jeans som gjerne kan brukes i en mer avslappet sammenheng.Et par jeans som bare har blitt vasket eller skylt i produksjonsprosessen for å ta bort stivelsen kalles normalt for "rinsed". En annen vanlig vaskeprosess er stenvask, som betyr at den ferdigsydde jeansen vaskes sammen med pimpesten for å få til et slitt og matt utseende. En annen behandlingsprosess er kemisk vask der pimpesten blir lagt i bløt i kaliumpermanganat for at de skal få et flekkete, syrevasket utseende. Håndteringen og sikkerheten rundt bruk av kaliumpermanganat har blitt betydelig bedre de siste årene som følge av at varemerker/bedrifter tar et større ansvar. |
Jeans som er helt uvaskede beskrives ofte som ”raw” eller ”dry” og de er da uvaskede, ubehandlet og mye stivere enn vaskede varianter. Disse buksene kan føles ubehagelige i begynnelsen og det tar en stund før man "bryter seg inn" og de har også en tendens til å avgi farge, altså tørrfelle. Det betyr at det er fare for at det farger av på omgivelsene når de er tørre, som for eksempel på undertøy eller underlag der man sitter. Dersom plagg avgir farge når de er våte så sier man at de våtfeller. Dersom man er villig til å legge ned litt arbeid på å "bryte seg inn" i jeansen så får de, til slutt, en personlig slitasje ut fra den som bruker plagget. |
Et problem i tekstilindustrien er nettopp vask da det er en av de prosessene som påvirker miljøet aller mest og mange produsenter unngår derfor helst å utføre disse i de minst utviklede landene på grunn av store brister i kontrollene som finnes der. For å unngå dette problemet har flere bedrifter som ligger langt fram i utviklingen begynt å bruke laser både til vask og til å skape slitasje på sine jeans. |
Svar på de mest vanlige spørsmålene finner du her.
Hverdager besvarer vi ditt mail i løpet av 24 timer.