Vår livsstil stiller stadig høyere krav til funksjon og kvalitet, ikke minst med tanke på plaggene vi har på oss. Derfor tenkte vi at vi vil forklare begrepet funksjonsplagg og fortelle hvordan du best kan ta vare på slike plagg.
HVA BETYR FUNKSJONSPLAGG?
Funksjonsplagg er plagg produsert av materialer beregnet til et bestemt formål, som er for- og etterbehandlet for å gi plaggene ønskede egenskaper. Når regnet øser ned, foretrekker vi for eksempel en jakke som er vind- og vannavvisende, og når vi er på tur i skogen, vil vi gjerne ha plagg som holder oss tørre og komfortable, og så videre. Men hvordan får vi frem disse egenskapene?
PLASTIC FANTASTIC?
Grunnlaget ligger i fiberne, og trenings- og funksjonsplagg produseres nesten utelukkende av kunststoffer, det vil si syntetfiber. Syntetfiber fremstilles kjemisk, og utgangspunktet – eller råvaren – er hovedsakelig petroleum. Fordelen med å fremstille fiber kjemisk er muligheten til å produsere fiberne i ønsket lengde og manipulere dem slik at de får bestemte egenskaper.
Syntetfiber så dagens lys midt på 1900-tallet, da selskapet DuPont lanserte polyamid under varemerket nylon i 1939. Ideen kom fra silkelarvens lange og sterke fibre som de ønsket å bygge videre på. DuPont er også selskapet bak fiberen elastan, også kalt Spandex eller Lycra, som er kjent for å være elastisk og tøyelig.
Man kan si hva man vil om syntetfiber, men hittil har det vært vanskelig å erstatte syntetfibernes egenskaper i trenings- og funksjonsplagg. I regntøy, vintertøy og badetøy er det viktig at stoffet tørker raskt, er slitesterkt og tåler hard bruk, og disse kravene kan mange syntetfiber dekke. Men siden råvaren ikke er fornybar eller biologisk nedbrytbar, er det ekstra interessant, men fremfor alt viktig, å undersøke resirkulerte alternativer.
KAN PLAGG VIRKELIG PUSTE?
Hvis vi går litt bort fra fiber og i stedet setter fokus på funksjonsstoff, snakker vi vanligvis om tre varianter: membran, stoff med belegg og mikrofiberstoff. En membran er en tynn plastfilm som lamineres på innsiden av et ytterstoff. Det absolutt vanligste er at membranen er porøs, det vil si at den har små hulrom som slipper gjennom vannmolekyler og damp, men stopper vanndråper. Det beskytter stoffet mot ytre fuktighet og hjelper samtidig til med å transportere bort fuktighet som kommer innenfra. Du har sikkert hørt om membranen Gore-Tex®?
Det finnes dessuten forskjellige typer belegg. Et belegg er i utgangspunktet en pasta som spres ut på baksiden av stoffet i et tynt lag. Når pastaen tørker, ekspanderer den og danner små hulrom som fungerer slik som en membran.
Sist, men ikke minst, har vi mikrofiber. Stoff av mikrofiber består av svært tynne, splittede fiber i løse bunter. Når de veves, dannes det bittesmå mellomrom mellom fiberne som fungerer akkurat som åpningene i en membran. Fordelene med mikrofiber er at det er konstruksjonen i seg selv som gir stoffet egenskapene, og dermed kan ikke funksjonen slites bort.
Membran er kanskje det som brukes mest i funksjonsstoffer, og det som vanligvis fungerer best, men det er også det som koster mest. Til slutt, som svar på spørsmålet: Plagget i seg selv puster ikke, men stoffene kan transportere bort fuktighet og dermed bidra til å holde en behagelig kroppstemperatur.
DUN- ELLER SYNTETFYLL
Det er ikke behagelig å fryse. Når kulden kommer krypende, er det tid for fôrede plagg.
Da er det vanligvis snakk om enten dun- eller syntetfyll. Fordelene med dun er at materialet er lett, det kan komprimeres, og det binder mye luft og dermed varme. Ulempen er at dunet mister mye volum og isolasjonsevne når det blir vått, og det tar dessuten lang tid å tørke. Syntetfyll fungerer derimot like godt ved høy luftfuktighet og nedbør, fordi syntet ikke absorberer vann like lett. Dessuten tørker det raskt. Men det varmer ikke like effektivt. Samtidig går utviklingen stadig fremover.
SLIK VASKER DU FUNKSJONSPLAGG:
Først det aller viktigste, og en generell regel for trenings- og funksjonsplagg:
- Ikke la plaggene bli liggende i treningsbagen eller bagasjen, men luft eller vask dem med en gang.
- Lukk glidelåser, knapper og borrelåser før vask for å unngå skader eller slitasje. Vaskepose er lurt.
- Følg vaskeanvisningene i plagget nøye, men vask helst i kaldt vann, maksimalt 30 °C med flytende vaskemiddel.
- Unngå skyllemiddel, fordi dette ødelegger elastisiteten i fiberne. Dessuten legger det seg som en hinne over fiberne og kapsler inn skitt og bakterier, og det tetter igjen porene i eventuelle membraner eller belegg.
- Ikke utsett syntetplagg for varme fra for eksempel tørketrommel eller strykejern, men la dem tørke hengende.
Slik vasker du ytterplagg med dun- eller syntetfyll:
- Lukk alle glidelåser og vreng plagget.
- Følg vaskeanvisningene i plagget nøye, men vask helst i kaldt vann, maksimalt 30 °C med flytende vaskemiddel. Unngå skyllemiddel.
- Skyll jakken grundig.
- Hvis fyllet er av dun, bør du legge et par tennisballer sammen med plagget i vaskemaskinen og tørketrommelen, slik at dunet får tilbake volumet.
- Hvis fyllet er syntetisk, bør plagget tørke hengende i romtemperatur.
- Mange ytterplagg har en impregnering som kalles DWR, durable water repellency, som skal gjøre ytterstoffet vannavstøtende. Etter vask må du bruke varme for å aktivere denne beskyttelsen på nytt. Bruk varmeskap, tørketrommel eller strykejern, men pass på at varmen ikke blir så høy at plagget smelter. Når overflatebehandlingen er utslitt, kan du impregnere på nytt med spesialtilpasset spray.
Les mer om hvordan du tar vare på Gore-Tex® plagg
her.
Hva syntes du om denne artikkelen?