Fra formell til sporty og til hverdagslig- oxfordskjortens historie strekker seg over århundrer. På grunn av sine allsidige kombinasjonsmuligheter har den blitt et basisplagg i de fleste menns garderober. Hvordan ser oxfordskjortens historie ut, og hvordan bærer man den på best mulig måte? Det skal vi gjøre rede for i denne guiden
Det er få plagg som er like mangefasetterte som
oxfordskjorten. Den passer like godt som en fin skjorte i formelle anledninger som i mer hverdagslige situasjoner, der den kan bidra med både komfort og stil. En kombinasjon som er få plagg forunt. Skjorten kan like gjerne matches med shorts og
espadrillos som med dress og slips, og den kan sette et avslappet preg på et ellers formelt antrekk.
Hva er en oxfordskjorte?
Det som karakteriserer en oxfordskjorte, er stoffet og måten det er vevd på. Egentlig er oxford en veveteknikk og ikke et materiale, men benevnelsen oxfordstoff er allment akseptert. Stoffet er en god del tykkere og har en grovere overflate enn for eksempel poplin. Til tross for stoffets kraftige tekstur er det mykt og smidig, og det krøller ofte mindre enn andre klassiske skjortestoffer som for eksempel lin. I likhet med lin puster oxfordstoffet, i motsetning til andre, mer formelle stoffer, og det var nettopp denne behagelige egenskapen som bidro til stoffets popularitet på begynnelsen av 1900-tallet, men mer om historien senere.
Oxfordskjorten veves av garn i to forskjellige farger, hvorav det ene nesten alltid er hvitt
Skjorten har en gjenkjennelig konstruksjon. Strukturen i stoffet består av to parallelle varptråder og fargede og grovere garn i veften, ofte i hvitt. Denne prosessen kalles kurvveving. Dette gir oxfordskjorten en slags tredimensjonal, lett melert overflate som er typisk for oxfordstoffet. Denne effekten forsvinner på en ensfarget skjorte, for eksempel i hvitt. I tillegg til utseendet gir vevingen stoffet en robust karakter som gir lang holdbarhet.
Stoffets opprinnelse
I likhet med mange andre stoffer har oxfordstoffet sin opprinnelse i Skottland. På 1800-tallet lå hjertet av den europeiske tekstilindustrien nettopp her. Merker som Harris Tweed og Johnstons of Elgin er kjent for å produsere klær og stoffer av høy kvalitet. Dessverre vet vi ikke sikkert hvem som oppfant oxfordstoffet, men deler av historien er fortsatt levende.
På 1800-tallet var det vanlig for skotske veverier å eksperimentere med nye tekstilstrukturer. Et bestemt veveri, hvis navn dessverre har forsvunnet fra historiens arkiver, utarbeidet et konsept for produksjon av fire nye stoffer. Hvert av stoffene skulle få navn etter hvert av de fire universitetene som var mest populære på den tiden. Universitetene var Yale, Cambridge, Harvard og Oxford.
De andre stoffene er i dag glemt og gikk ut av produksjon fordi de solgte så dårlig, men oxfordstoffets kurs tok en helt annen retning. Stoffet ble populært som skjortestoff og ble først brukt til en formell penskjorte. Holdbarheten gjorde den til et plagg som mange valgte å investere i da holdbarhet var et av de viktigste aspektene for valg av klær på 1800-tallet. Stoffet var også relativt rimelig, noe som bidro ytterligere til suksessen.
Takket være stoffets popularitet som skjortemateriale fikk skjorten navnet Oxford. Og siden den gang har oxfordskjorten blitt et av verdens mest utbredte plagg til herrer.
Skjortens historie og utvikling
Hestepolo
Til å begynne med var skjorten altså en formell skjorte som ofte ble brukt sammen med
slips, men den slitesterke, svale og anvendelige funksjonaliteten gjorde at skjorten ble interessant for et ganske annet område enn det formelle, nemlig det sportslige - nærmere bestemt hestepolo.
På 1800-tallet i India ble britene presentert for dette ballspillet som foregikk fra hesteryggen. De engelske soldatene begynte da å dyrke sporten som en fritidssyssel. Sporten ble offisielt anerkjent i England i 1862.
Det var i India man forsto at oxfordskjorten egnet seg for polospill. Den svale konstruksjonen gjorde den populær i den svært varme, tidligere britiske kolonien, og det var egentlig her skjorten ble internasjonalt anerkjent. Frem til 1930-tallet var oxfordskjorten den foretrukne overdelen til trening og til turneringer for polospillere.
Tidligere var oxfordskjorten overdelen man brukte når man spilte hestepolo. I dag er polotrøyen et mer vanlig innslag.
Polospillet har også bidratt med en karakteristisk detalj på oxfordskjorten. En detalj som i dag er et praktisk talt gjennomgående kjennetegn på moderne varianter, nemlig button down-kragen. Ved hjelp av to små knapper kunne kragen holdes på plass i stedet for å flagre opp i ansiktet på polospillerne. Dette var noe som senere også ble plukket opp av tennisspillerne.
Den første produsenten som sydde oxfordskjorter med button down-krage, var det amerikanske herrekonfeksjonsmerket Brooks Brothers. I 1896 besøkte John E. Brooks (sønnesønn til grunnleggeren, Henry Sands Brooks) England, der han la merke til at alle polospillere benyttet seg av denne funksjonen på skjortene sine. Brooks ble fascinert og tok med seg ideen tilbake til USA, der han begynte å produsere oxfordskjorter med button down-krage. Skjorten heter OCBD; The Oxford Cloth Button Down Shirt.
Populariseringen av skjorten
Lanseringen av skjorten ble en suksess, og plagget ble raskt utbredt over hele det amerikanske kontinentet. Skjorten ble til å begynne med først og fremst brukt ved formelle anledninger, tross dens sporty aner. Men ettersom hestepolo i stor grad ble forbundet med prakt og velstand, ble stilen tatt opp av de suksesshungrige studentene ved universitetene på USAs østkyst. Plagget var tilstrekkelig formelt til å signalisere velstand, men også avslappet nok til å kunne brukes til hverdagens aktiviteter. I 1930-årene ble oxfordskjorten ensbetydende med den intellektuelle Boston-stilen og var kunne ses på universiteter som Yale, Princeton og Harvard.
John F. Kennedy, Hyannis Port i 1953. Mange forbinder oxfordskjorten med en amerikansk østkyst-look og preppystil.Den ble et Ivy League-symbol og passet inn i den nordøst-amerikanske preppystilen, som var populær i velstående og akademiske familier. Selve ordet «preppy» er avledet fra ordet preparatory, som igjen står for Preparatory School, der ungdommer fra velstående kretser går før de fortsetter studiene ved universitetet.
På denne tiden studerte en av verdens største stilikon, John F. Kennedy, på Harvard, og også han tok til seg oxfordskjorten. Skjorten nådde sitt preppy-høydepunkt på 1950-tallet, og på forelesninger rundt omkring i USA kunne den ses i et vell av farger. Fortrinnsvis hvitt eller pastellfarger i blått, rosa eller gult.
Skjorten i dag
På 1960-tallet hadde skjorten nådd et kulturelt metningspunkt, og den var ikke lenger utelukkende forbundet med studenter fra USAs østkyst. Nå hadde skjorten spredt seg til alle lag av samfunnet. Britiske subkulturer tok til seg skjorten, og snart var den å se på alle gater i England. Alle og enhver, fra mods til skinheads, fra ska-punkere til brit-popere hadde button down-skjorter i oxfordstoff.
Kjente verdensborgerer som Steve McQueen, Paul Newman og Miles Davies kunne også ses i oxfordskjorten, og snart var skjorten like vanlig som t-shirten. I musikkretser var skjorten utbredt, ettersom den var både stilren og sval og da atmosfæren på jazzklubbene i New York ofte kunne være både het, røykfylt og varm.
I dag finnes skjorten i mange varianter og stiler, i flere farger og snitt og i forskjellige prisklasser. Oxfordskjorten er å se overalt, på diverse etablissementer. Alt fra studenter til bedriftsledere har skjorten som en selvsagt del av basisgarderoben. Vi tror dette skyldes plaggets tidløshet. Ettersom dets historie går så langt tilbake i tid gir plagget et klassisk preg. Dette har ført til at oxfordskjorten aldri har blitt umoderne.
Oxfordskjorten passer like fint i et dresset jobbantrekk som i antrekk på fritiden.
Reisen skjorten har gjort, er også fascinerende, fra formell til sporty til formell igjen, og deretter til mer hverdagslig. Da skjorten gjennom tidene har vært brukt i alle sammenhenger og av mennesker i alle samfunnsklasser, finnes det nesten ingen anledninger den ikke passer til. Oxfordskjorten bør ikke brukes til høytidsantrekk, men til antrekk der krav til formalitet er lavere er den så mye mer enn bare et plagg, den er en livsstil.
I hvilke sammenheng brukes oxfordskjorten
Vi har snakket om oxfordskjortens historie og utvikling. Men i hvilke forbindelser og kombinasjoner passer den best? Finnes det noen typiske særtrekk som kjennetegner en oxfordskjorte? Vi har tatt fram noen tips til hva man kan tenke på når man velger antrekk der oxfordskjorten inngår.
Til hverdags
Hvis du vil ha en skjorte som gir et mer avslappet inntrykk, kan du velge en variant med rettere passform i en grovere og mer vasket kvalitet. Kombinert til et par
chinos eller
jeans er den et ypperlig plagg til mer hverdagens gjøremål. Matchet med en
badeshorts kan den også bidra til et mer smakfullt inntrykk under ferieopphold i varmere strøk eller varme sommerdager her hjemme.
Filmlegenden Paul Newman gir oxfordskjorten et avslappet og elegant uttrykk
Pyntet
Til de mer pyntede sammenhengene kan du velge en skjorte i et litt tynnere materiale og med en lettere konstruksjon. For eksempel en pinpoint-oxford. Ved å velge en skjorte med noe høyere krage kan du oppnå en finere stil som passer utmerket til en
blazer eller en dress i grovere ullstoff.
Hvis du skal gå med slips, er en liten slipsknute å foretrekke til en button down-skjorte. Hvis du knytter en nett four-in-hand, vises hele knuten tydelig. Den blir med andre ord ikke skjult under kragen, noe som kan skje hvis du velger en større slipsknute, som for eksempel en dobbel Windsor.
Via en såkalt soft roll collar, altså en buet kant på kragen kan man skape en s-lignende effekt rundt slipsknutenEn ting som også kan fremheves litt ekstra, er kragen på en button down-oxford. En stilfull detalj som høyner elegansen ved en finkledd anledning, er en såkalt «soft roll collar». Det betyr at snippene på kragen er litt lengre enn avstanden mellom kragen og button down-knappene. Når de knappes, dannes en S-form over slipset, som utgjør en elegant silhuett rundt slipsknuten.
Vil man overdrive eller gå litt utenfor de faste reglene kan man knappe opp button down-knappene og la skjortesnippene henge løst.
Gjør som den tidligere Fiat-lederen, Gianni Angelli og la knappene være oppknappede for en artig og leken touch. Oxfordskjorten var for øvrig en av hans favorittskjorter.
En ting som ikke bør glemmes, er at oxfordskjorten kan fås med cutaway-krage. Med en slik krage høynes formalitetsgraden, noe som innebærer at den passer utmerket til en blazer, eller hvorfor ikke en dress. Med en cutaway-krage kan man også, om man ønsker det, ha en større slipsknute, ettersom skjortesnippene da ikke kommer til å være i veien for knuten.
Lange eller korte ermer
Det er mange skjorter som gjør seg godt med korte ermer. Linskjorten er et godt eksempel på dette, men vi synes en oxfordskjorte helst bør være langermet, spesielt hvis det er en button down-skjorte. Fasongen blir finere, og proporsjonene blir mer korrekte med lange ermer. I stedet for å kjøpe en kortermet skjorte kan vi brette opp ermene, og på den måten holde temperaturen nede også i sommervarmen.
John F. Kennedy viser hvordan man kan bruke en oxfordskjorte på en ledig og avslappet måte i sommervarme
Enkel eller dobbel mansjett
Som vi allerede har slått fast, egner oxfordskjorten seg nesten til alt, men ikke til høytidsklær. Det vil si at den ikke skal brukes til smoking, kjole og hvitt eller sjakett. Derfor er det egentlig ingen grunn til å ha dobbel mansjett, ettersom plagget er mer uformelt. Selvsagt finnes det elegante herrer som har dobbel mansjett også til hverdags, men da foreslår vi heller å satse på en skjorte i tynnere og finere vev, som poplin eller sateng. Enkel mansjett er altså å foretrekke dersom man vil ha mest mulig nytte av plagget og kunne bruke det i flere anledninger og antrekk.
Skjorten nedi buksen eller ikke?
Vi har pratet mye om hvor nyttig skjorten er i denne guiden, og her kommer et av bevisene på dette. En oxfordskjorte kan både brukes dyttet nedi buksen og være utenpå buksen, avhengig av situasjonen. Hvis du pynter deg i en fin dress, anbefaler vi å dytte skjorten nedi buksen for å bidra til en mer ryddig silhuett. Det samme gjelder om du kler deg i blazer, men er du ute etter en mer hverdagslig stil, kan skjorten godt henge utenpå. Har du for eksempel et par utvaskede jeans, chelsea-boots og en stilig M-65-jakke, gjør skjorten seg veldig godt utenpå buksen.
Box pleat og locker loop
På ryggen har enkelte oxfordskjorter en firkantet fold som kalles motfold. Denne funksjonen bidrar til ekstra bevegelsesfrihet, men er også en stilfull detalj.
Enkelte skjorter har også en hempe på ryggen og den er da plassert på ryggsømmen i direkte tilknytning til motfolden. Den dukket opp på 1960-tallet for å gjøre det enklere å henge opp skjorten på tørkesnoren etter vask.
Brystlomme
På en klassisk OCBD fra Brooks Brothers er det en brystlomme. I dag er ikke det like vanlig, men det forekommer hos en del produsenter. Vil du skape et mer avslappet og uformelt hverdagsantrekk er det fint med en brystlomme. På en solfylt sommerdag passer det for eksempel utmerket å putte solbrillene i brystlommen når man spiser lunsj eller når solen forsvinner. Når det gjelder brystlommen er det hverken noe som er riktig eller feil.
Exempel på en klassisk oxfordskjorta med bröstficka från brittiska Drake'sOppsummering
Det finnes knapt grenser for oxfordskjortens bruksområder og kombinasjoner. Den er med andre ord noe så uvanlig som et sporty plagg som også gjør seg godt til dress. Et siste tips til dere som vurderer å kjøpe en oxfordskjorte, er å begynne med det grunnleggende. En klassisk blå eller hvit skjorte er en god begynnelse. De fungerer i enhver sammenheng, alt fra en dag på kontoret til en dag på stranden. Utover dette er det ingen grenser for hvor mange oxfordskjorter man kan ha i garderoben. Skjorten er altså et nyttig plagg i basisgarderoben og det slitesterke materiale gjør den til en god følgesvenn i flere år.