Det å leve etter prinsippet "en inn, en ut" betyr at du bør ta bort noe gammelt for å få plass til noe nytt. Kan dette være en av nøklene til lykke i et overdådig forbruksamfunn?
Tekst: Sebastian Frank
Foto: Evelina Lind
Publisert
30-07-2019
Helt siden tidenes begynnelse har mennesket alltid vært på jakt, på jakt etter mat, på jakt etter steder å bosette seg og i moderne tid også jakten på den perfekte garderoben. Det kan derfor oppleves merkelig at samtidig som de fleste av oss, 90% for å være helt korrekt, eier klær vi aldri bruker, sitter jakten etset fast i vår DNA. Når de fleste av oss i dag heldigvis ikke lenger behøver jakte på mat og bosted retter vi instinktet mot klesskapet.
Selvsagt er det ikke så enkelt. Skal jeg gjette tror jeg det er den konstante jakten på lykke som er hovedproblemet. Når vi kjøper klær oppnår vi en type kortsiktig lykke som ofte resulterer i at plaggene vi samler i skapet blir et bevis for at vi ikke har lyktes å finne lykken. Har man derimot et mer praktisk og sunt syn på forbruk, det vil si å kjøpe det korrekte plagget når man virkelig behøver det, blir resultatet ofte helt annerledes.
Det kanskje absolutt viktigste når det handler om å skape en langsiktig og bærekraftig garderobe, er å aldri kompromisse. Det å kjøpe noe som ligner på det du egentlig var ute etter kommer sannsynligvis bare til å koste deg både tid og penger. Velger du derimot å spare til det du ønsker deg over en periode kommer kjøpet til å føles mer riktig, og det aller beste av alt er at du antakeligvis kommer til å bruke plagget, klokken eller skoene ofte og over lang tid uten å bli lei av dette. Veien dit er også en viktig formel i denne sammenhengen, eller for å sitere Karin Boye:
”Den mätta dagen, den är aldrig störst. Den bästa dagen, är en dag av törst”.Noe som er viktig å lære seg når det kommer til å investere i produkter av høy kvalitet er hvorfor visse plagg eller produkter er dyrere enn andre. Dersom lønns- og arbeidsforholdene er gode for de som produserer plagget eller produktet kommer dette sannsynligvis til å påvirke den endelige prisen for varen. Det samme gjelder når produsentene velger å produsere sine varer mer bærekraftig og med mindre påvirkning for miljøet. Jeg påstår ikke at klær aldri kan være overpriset, for det kan de selvsagt være. Det jag mener er at håndverket bak plagg av høy kvalitet koster, og det er også det som gjør at plagget blir unikt og holder over lengre tid.
Så var det det der med ”en inn, en ut”. For en stund siden hørte jeg på et intervju med
Matt Jacobson, som er
head of market development på Facebook. Han lever etter en livsfilosofi der han må ta bort noe når han kjøper noe nytt, noe som betyr at det han kjøper også bør være bedre enn det han allerede har i sitt eie. Denne ”en inn, en ut”-regelen appliserer Matt på alt fra surfebrett, biler og t-shirts, til tross for at han i utgangspunktet kan leve et liv i overflod dersom han skulle ville det.
I intervjuet nevner Matt også at han aldri vil eie noe han ikke kan eller føler seg ubekvem ved å bruke. Han tar fram et eksempel med en klokke, en veldig uvanlig Rolex Daytona
’Paul Newman’ i 18k gull. En dag oppdager han at en av klokkens ”pushers”, knappene som kontrollerer kronografene, var borte. Hen lette overalt hjemme hos seg selv, i bilene sine og på restauranter han hadde besøkt før denne forsvant, men fant den ikke noen steder. Til slutt gav han opp, la klokken på et sikkert sted og forsøkte å glemme hele historien. Et halvår senere hadde han en rørlegger hjemme for å reparere noe under oppvaskkummen, og der lå delen til klokken. Etter dette bestemte Matt seg for å selge klokken. Den hadde helt enkelt tatt for mye energi fra han og verdien på klokken hadde også steget så mye i løpet av årene han hadde eid den at han ikke lenger følte seg bekvem når han hadde den på armen. Derfor var det enkelt å selge klokken da Matt's filosofi er at han vil kunne bruke alle tingene han eier uten å være urolig for å miste disse eller at de skal bli ødelagte under bruk.
Skal man kunne bruke alt man eier må man begrense seg. Det å leve i et hjem som er overfylt av møbler og ting, med klesskap fulle av klær gjør at mange føler et ubehag og ikke trives med alt dette rundt seg. Hvilket magisk antall som gjelder, eller hvilken type plagg man skal velge er helt personlig og helt individuelt. Det som er viktig å huske på er, som Matt også nevner i intervjuet, at materielle ting bare er saker som finnes for å gi en ekstra gullkant på livet - ikke for at tingene skal ta over våre liv.
Hva syntes du om denne artikkelen?