1 vare lagt i handlekurven
Kommentarer (0)
At et par jeans beskrives som selvedge-jeans, er noe mange av oss har hørt når vi ser på jeans ute i butikkene eller leser om jeans. Enkelt forklart er selvedge-denim et jeansstoff som er vevd med en såkalt jarekant som hindrer stoffet i å frynse seg. Denne kanten er som oftest hvit- og rødstripet og kan ses på innsiden av de jeansene som er sydd av denne typen stoff, når bena brettes opp. For å forklare begrepet ytterligere tar vi en titt på historien bak produksjonen av denim.
Skyttelvevstol som vever denim med jarekanter på det japanske veveriet Japan Blue Co. Legg merke til den herlige lyden av vevstolen.
Forskjellen mellom de eldre og de moderne vevstolene er markant. Skyttelløse vevstoler kan både veve et mye bredere stoff og gjøre det med høyere hastighet enn den gamle skyttelvevstolen som langsomt la tråd til tråd på sine smalere tøystykker, som ofte var på mellom 21 og 32 tommer (det snakkes som regel om tommer innenfor tekstilproduksjon).
[SLIDER2 START]
[ARTNR='14205911r']
[ARTNR='15176711r']
[ARTNR='15343711r']
[SLIDER2 STOPP]
En fordel med jarekanter er altså at de minimerer risikoen for at stoffet skal frynse seg. Imidlertid er produksjonsprosessen mer tids- og kostnadskrevende, og stoffet kan dessuten inneholde flere variasjoner. Variasjoner og teksturer kan imidlertid sies å utstråle en viss sjarm – noe japanerne innså på andre halvdel av 1900-tallet, og som har gjort at de i dag er blitt ledende på produksjon av selvedge-denim. At et par selvedge-jeans i dag kommer fra Japan, kan dermed anses som et kvalitetsstempel, selv om de fleste andre velrenommerte produsenter befinner seg i land som USA og Italia.
SELVEDGE – FØR OG NÅ
Det er vel neppe noen som tror at jeans produseres på samme måte i dag, som da Levi Strauss utviklet den første versjonen av den ikoniske 501-modellen på slutten av 1800-tallet. Produksjonsteknikker og materialer har utviklet seg, og det samme har fremstillingen av denim. Grovt regnet kom det store gjennombruddet for produksjonen av selvedge-jeans, eller kanskje man bør si dens fall, da den moderne og langt mer effektive skyttelløse vevstolen begynte å vinne terreng i 1950-årene. Dermed ble de gamle klassiske skyttelvevstolene som produserte stoff med jarekanter, byttet ut.Hva er selvedge-jeans?Selvedge-jeans er jeans som er sydd av denimstoff vevd på den eldre typen vevstol, som vever stoffet med jarekant – en kant som hindrer stoffet i å frynse seg. Denne kan du finne på innsiden av buksebenet i form av en hvit- og rødstripet kant. |
Skyttelvevstol som vever denim med jarekanter på det japanske veveriet Japan Blue Co. Legg merke til den herlige lyden av vevstolen.
Forskjellen mellom de eldre og de moderne vevstolene er markant. Skyttelløse vevstoler kan både veve et mye bredere stoff og gjøre det med høyere hastighet enn den gamle skyttelvevstolen som langsomt la tråd til tråd på sine smalere tøystykker, som ofte var på mellom 21 og 32 tommer (det snakkes som regel om tommer innenfor tekstilproduksjon).
Begrepet selvedge
Hva har så disse vevstolene egentlig å gjøre med begrepet selvedge? Enkelt sagt veves denim med jarekanter utelukkende på den eldre typen vevstol (skyttelvevstolen) og mange plagg av denne typen forsvant dermed da den mer effektive skyttelløse vevstolen kom i bruk. Navnet «jare» kommer fra det norrøne ordet for «kant», mens den engelske benevnelsen «selvedge» er avledet av «self-edge». Jarekanten skapes automatisk i hver side av stoffet når det veves med skyttelvevstoler, mens de moderne vevstolene bruker en teknikk som gjør at stoffet må klippes av i kantene og kantes i ettertid for at det ikke skal frynse seg.Vær oppmerksom på at…Selvedge-denim er noe helt annet enn rådenim. Et rådenimstoff kjennetegnes ved at det ikke er vasket og ikke har slitasjeeffekter, og det kan produseres på alle typer vevstoler. Selvedge-denim kjennetegnes derimot ved jarekanter som utelukkende kan produseres på skyttelvevstoler. |
[SLIDER2 START]
[ARTNR='14205911r']
[ARTNR='15176711r']
[ARTNR='15343711r']
[SLIDER2 STOPP]
En fordel med jarekanter er altså at de minimerer risikoen for at stoffet skal frynse seg. Imidlertid er produksjonsprosessen mer tids- og kostnadskrevende, og stoffet kan dessuten inneholde flere variasjoner. Variasjoner og teksturer kan imidlertid sies å utstråle en viss sjarm – noe japanerne innså på andre halvdel av 1900-tallet, og som har gjort at de i dag er blitt ledende på produksjon av selvedge-denim. At et par selvedge-jeans i dag kommer fra Japan, kan dermed anses som et kvalitetsstempel, selv om de fleste andre velrenommerte produsenter befinner seg i land som USA og Italia.
For å få en litt dypere forståelse av dette ikoniske plagget og materialet skal vi gå tilbake i tiden og forklare forskjellen på denim og jeans.
Hvis vi så ser på ordet «jeans», sies det å være avledet av navnet på den italienske havnebyen Genova nær grensen til Frankrike. Også her har fransken påvirket, ettersom det franske navnet på byen var Gênes. Her ble det produsert stoff av en lignende kvalitet som det i Nîmes.
Levi Strauss & Co. revolusjonerer buksen
Plagget jeans slik vi kjenner det, har en litt annerledes historie. Her var det skredderen Jacob W. Davis som i 1873 sammen med bedriften Levi Strauss & Co. tok patent på den første jeansbuksen i blå denim forsterket med nagler i kobber.
Målgruppen var arbeidere i gruver og fabrikker, men først og fremst cowboyer i det nordvestre USA. Opprinnelig hadde modellen bare to lommer foran og én bak. Det var først senere at dagens norm med fem lommer ble standard.
Jeansen blir en stilmessig holdningsmarkør
Det var egentlig først så sent som i 1950-årene at buksen slo igjennom i moteverdenen. Den største påvirkningsfaktoren i dette var etter all sannsynlighet James Dean, som bar jeans i den klassiske filmen Rotløs ungdom fra 1955. Plagget ble et uttrykk for ungdommelighet og opprørsånd, og på midten av 1960-årene var jeans et stadig vanligere innslag i den amerikanske kulturen.
Farge og nyanse
Først og fremst er det viktig å ta en titt på jeansens farge og nyanse. En mørkere nyanse av rådenim uten slitasjeeffekter vil alltid bli oppfattet som mer formell, siden den ligner mer på penbukser i sin alminnelighet. Jo mer slitasje og fargevariasjoner stoffet har, desto mindre formelt blir det oppfattet som. Det er med andre ord ikke bare nyansene, men også jevnheten i stoffet som påvirker hvordan plagget oppfattes. Av den grunn kan et par hvite jeans passe utmerket sammen med en pen jakke, ikke minst i sommerhalvåret.
Passform og silhuett
To andre viktige aspekter når vi skal velge jeans til et penere antrekk, er passform og silhuett. Ettersom klassiske skreddersydde bukser som regel er mer sjenerøse i både livhøyde og benvidde, er dette noe som på en effektiv måte kan forsterke det velkledde inntrykket også av et par jeans. Velg med fordel en modell som er noe høyere i livet, for det gjør at avstanden mellom jakkeknappen og buksens midje minimeres. Jeansen trenger ikke være ekstremt vid, men ved å unngå en ettersittende passform kan vi gi den et fall som harmonerer med jakkens. Til slutt er lengden på jeansen noe som heller ikke må undervurderes. Uansett om man foretrekker en oppbrett som viser en eventuell jarekant, eller legger opp jeansen til eksakt lengde, så anbefaler vi at buksen slutter rett ovenfor skoen uten noen glipe imellom.
Kontrast er et ord som vil gjennomsyre hele tenkningen omkring det å kombinere jeans med jakke. Målet er å minimere kontrasten som oppstår naturlig mellom to plagg med så ulik historikk og bakgrunn. Et annet ord er tekstur. Nøkkelen til å få disse plaggene til å harmonisere er nemlig å velge en jakke som i likhet med jeansen har en kraftig tekstur. Et svært godt eksempel på dette er tweed, som har grovere struktur og ofte melerte farger.
Jakkens farge er faktisk i seg selv avgjørende for hvor lett den vil være å kombinere. Ensfargede modeller i svart, grått og mørkeblått er som regel klart vanskeligere enn brunt, mosegrønt eller beige. Varme nyanser og jordfarger harmoniserer som regel bedre med den indigofargede denimen enn kalde eller sterke farger.
Jakkens konstruksjon
Neste skritt på veien mot en balanse mellom plaggene er å satse på en mykere jakkekonstruksjon. Ved å velge en ukonstruert jakke eller en jakke med veldig lett oppbygning i skuldre og bryst skapes en følelse som minner mer om en strikket jakke eller kardigan enn en formell dressjakke. Legg dessuten gjerne til påsydde lommer og et mønster i stoffet, så har vi utjevnet forskjellene ytterligere.
Det å bruke jakken som hører til yndlingsdressen, sammen med jeans er ikke noe vi vil anbefale. En dressjakke er ofte i et glatt og blankt ullstoff som vil stå i kontrast til den ledigere jeansen i både struktur og formalitetsgrad.
Hva du bærer til jeansen
Neste skritt for å dresse opp jeansen ligger i hva vi har på under jakken. Akkurat som tidligere bør vi være forsiktige med for sterke kontraster, så styr unna de glatteste dresskjortene med dobbel mansjett og silkeslipsene. Ta heller en titt på forskjellige modeller av utenpåskjorter i piké for sommerhalvåret og ikke minst pologensere for høsten. Begge disse alternativene er mer elegante enn en T-skjorte, men balanserer formalitetsnivået på de aktuelle plaggene på en utmerket måte. Vil du helst gå med en tradisjonell skjorte, er vårt råd å velge en modell med mye struktur, i for eksempel flanell eller lin, avhengig av årstiden.
Det siste å tenke på – skoene
Til føttene finnes det en rekke alternativer som passer til jeans. Det er også det elementet som langt på vei avgjør hvordan antrekket oppfattes. Velger man et par joggesko, oppfattes antrekket som mindre formelt selv i kombinasjon med en jakke, mens et par loafers, oxfordsko eller brogues skaper et litt mer velkledd helhetsinntrykk. Også her bør vi tenke struktur, noe som er en av grunnene til at sko i semsket og grain-lær passer så godt til jeans. Unngå helst blankpussede oxfordsko i svart kalveskinn, av samme grunn som vi anbefalte å styre utenom jakken som hører til en dress. Kontrasten blir ganske enkelt for stor.
JEANS OG DENIM – BEGREPENES OPPRINNELSE
Denimstoffet har faktisk sin opprinnelse i Frankrike, nærmere bestemt i byen Nîmes. Det var her de for første gang fremstilte det grove og slitesterke kypervevde bomullsstoffet som skulle bli kjent som denim («de Nîmes» er fransk for «fra Nîmes»). Fordelene med stoffet var mange, og en av de viktigste egenskapene var tøyets slitestyrke i både våt og tørr tilstand. Det var vanlig fremfor alt i ytterplagg og overaller blant sjømenn på 1800-tallet. Den karakteristiske blåfargen som stoffet forbindes med, ble til gjennom innfarging ved hjelp av vekster i slekten Indigofera, som er opphavet til den dype blåfargen vi i dag kaller indigo. Opprinnelig kom disse vekstene utelukkende fra India, helt til man i Tyskland på slutten av 1800-tallet utviklet en syntetisk måte å lage indigoblått på.Hvis vi så ser på ordet «jeans», sies det å være avledet av navnet på den italienske havnebyen Genova nær grensen til Frankrike. Også her har fransken påvirket, ettersom det franske navnet på byen var Gênes. Her ble det produsert stoff av en lignende kvalitet som det i Nîmes.
Levi Strauss & Co. revolusjonerer buksen
Plagget jeans slik vi kjenner det, har en litt annerledes historie. Her var det skredderen Jacob W. Davis som i 1873 sammen med bedriften Levi Strauss & Co. tok patent på den første jeansbuksen i blå denim forsterket med nagler i kobber.
Målgruppen var arbeidere i gruver og fabrikker, men først og fremst cowboyer i det nordvestre USA. Opprinnelig hadde modellen bare to lommer foran og én bak. Det var først senere at dagens norm med fem lommer ble standard.
Jeansen blir en stilmessig holdningsmarkør
Det var egentlig først så sent som i 1950-årene at buksen slo igjennom i moteverdenen. Den største påvirkningsfaktoren i dette var etter all sannsynlighet James Dean, som bar jeans i den klassiske filmen Rotløs ungdom fra 1955. Plagget ble et uttrykk for ungdommelighet og opprørsånd, og på midten av 1960-årene var jeans et stadig vanligere innslag i den amerikanske kulturen.
KUNSTEN Å VÆRE VELKLEDD I DENIM
Så langt har vi fokusert på hvordan jeans gikk fra arbeidsplagg, via filmens verden til å bli den kanskje vanligste buksen i enhver manns garderobe. Men som tittelen på denne artikkelen lovet, skal vi også se på hvordan vi kan la en bukse med så uformell historikk inngå i et penere antrekk.Farge og nyanse
Først og fremst er det viktig å ta en titt på jeansens farge og nyanse. En mørkere nyanse av rådenim uten slitasjeeffekter vil alltid bli oppfattet som mer formell, siden den ligner mer på penbukser i sin alminnelighet. Jo mer slitasje og fargevariasjoner stoffet har, desto mindre formelt blir det oppfattet som. Det er med andre ord ikke bare nyansene, men også jevnheten i stoffet som påvirker hvordan plagget oppfattes. Av den grunn kan et par hvite jeans passe utmerket sammen med en pen jakke, ikke minst i sommerhalvåret.
Passform og silhuett
To andre viktige aspekter når vi skal velge jeans til et penere antrekk, er passform og silhuett. Ettersom klassiske skreddersydde bukser som regel er mer sjenerøse i både livhøyde og benvidde, er dette noe som på en effektiv måte kan forsterke det velkledde inntrykket også av et par jeans. Velg med fordel en modell som er noe høyere i livet, for det gjør at avstanden mellom jakkeknappen og buksens midje minimeres. Jeansen trenger ikke være ekstremt vid, men ved å unngå en ettersittende passform kan vi gi den et fall som harmonerer med jakkens. Til slutt er lengden på jeansen noe som heller ikke må undervurderes. Uansett om man foretrekker en oppbrett som viser en eventuell jarekant, eller legger opp jeansen til eksakt lengde, så anbefaler vi at buksen slutter rett ovenfor skoen uten noen glipe imellom.
Kontrast er et ord som vil gjennomsyre hele tenkningen omkring det å kombinere jeans med jakke. Målet er å minimere kontrasten som oppstår naturlig mellom to plagg med så ulik historikk og bakgrunn. Et annet ord er tekstur. Nøkkelen til å få disse plaggene til å harmonisere er nemlig å velge en jakke som i likhet med jeansen har en kraftig tekstur. Et svært godt eksempel på dette er tweed, som har grovere struktur og ofte melerte farger.
Jakkens farge er faktisk i seg selv avgjørende for hvor lett den vil være å kombinere. Ensfargede modeller i svart, grått og mørkeblått er som regel klart vanskeligere enn brunt, mosegrønt eller beige. Varme nyanser og jordfarger harmoniserer som regel bedre med den indigofargede denimen enn kalde eller sterke farger.
Jakkens konstruksjon
Neste skritt på veien mot en balanse mellom plaggene er å satse på en mykere jakkekonstruksjon. Ved å velge en ukonstruert jakke eller en jakke med veldig lett oppbygning i skuldre og bryst skapes en følelse som minner mer om en strikket jakke eller kardigan enn en formell dressjakke. Legg dessuten gjerne til påsydde lommer og et mønster i stoffet, så har vi utjevnet forskjellene ytterligere.
Det å bruke jakken som hører til yndlingsdressen, sammen med jeans er ikke noe vi vil anbefale. En dressjakke er ofte i et glatt og blankt ullstoff som vil stå i kontrast til den ledigere jeansen i både struktur og formalitetsgrad.
Hva du bærer til jeansen
Neste skritt for å dresse opp jeansen ligger i hva vi har på under jakken. Akkurat som tidligere bør vi være forsiktige med for sterke kontraster, så styr unna de glatteste dresskjortene med dobbel mansjett og silkeslipsene. Ta heller en titt på forskjellige modeller av utenpåskjorter i piké for sommerhalvåret og ikke minst pologensere for høsten. Begge disse alternativene er mer elegante enn en T-skjorte, men balanserer formalitetsnivået på de aktuelle plaggene på en utmerket måte. Vil du helst gå med en tradisjonell skjorte, er vårt råd å velge en modell med mye struktur, i for eksempel flanell eller lin, avhengig av årstiden.
Det siste å tenke på – skoene
Til føttene finnes det en rekke alternativer som passer til jeans. Det er også det elementet som langt på vei avgjør hvordan antrekket oppfattes. Velger man et par joggesko, oppfattes antrekket som mindre formelt selv i kombinasjon med en jakke, mens et par loafers, oxfordsko eller brogues skaper et litt mer velkledd helhetsinntrykk. Også her bør vi tenke struktur, noe som er en av grunnene til at sko i semsket og grain-lær passer så godt til jeans. Unngå helst blankpussede oxfordsko i svart kalveskinn, av samme grunn som vi anbefalte å styre utenom jakken som hører til en dress. Kontrasten blir ganske enkelt for stor.
Det å ”gå inn” i et par jeans i rådenim kan både være vondt og tidkrevende. Den som velger å gå gjennom prosessen med å "gå inn" buksen kan derimot se fram til å få et par jeans som ikke bare får en fin slitasje, men som også har en sjel tilpasset deg. All slitasje på jeansen blir formet ut fra hvordan du har brukt jeansen, noe som mange synes er en viktig del når det gjelder stilen man skaper.
For at dette skal bli vellykket kreves det at jeansen brukes ofte, vaskes ved behov og samtidig kreves det en stor porsjon tålmodighet. Dersom du tidligere ikke har vært med på dette "denim-eventyret" vil vi absolutt anbefale deg å prøve dette. Dersom du ikke har tålmodighet til å gå hele veien så kan vi i alle fall forsikre deg om at du da er eier av et par jeans som, dersom du ikke bruker disse ofte, holder seg mørke i fargen og passer fint til grovere blazere i lang tid framover.
Vi på Care of Carl jobber hele tiden med fokus på langsiktighet og gjennomtenkte valg og derfor vil vi anbefale denne guiden for at du, uansett hvilke jeans du velger, får et par jeans som kan bli en følgesvenn i lang tid framover.
For at dette skal bli vellykket kreves det at jeansen brukes ofte, vaskes ved behov og samtidig kreves det en stor porsjon tålmodighet. Dersom du tidligere ikke har vært med på dette "denim-eventyret" vil vi absolutt anbefale deg å prøve dette. Dersom du ikke har tålmodighet til å gå hele veien så kan vi i alle fall forsikre deg om at du da er eier av et par jeans som, dersom du ikke bruker disse ofte, holder seg mørke i fargen og passer fint til grovere blazere i lang tid framover.
Slik velger du jeansen som passer deg
Vi må dessverre skuffe deg dersom du ønsker å framskynde slitasjeprosessen. Det finnes rett og slett ingen snarveier når det kommer til det å "gå inn" et par jeans i rådenim. Derimot finnes det alternativ til valg av jeans, for eksempel et par jeans som allerede ved innkjøp har en slitasje og dermed også føles mer komfortable å bruke allerede fra første dag. Deretter følger spørsmål som hvor høyt liv man ønsker på jeansen, hvilken type vask de skal ha - mørk eller lys, og hvilken vidde man ønsker på sine jeans? Når det kommer til valg jeans kan det dukke opp mange spørsmål og derfor har vi tatt fram en jeansguide vi håper skal kunne gjøre det enklere for deg å velge jeans som passer akkurat deg og ditt behov. I guiden kan du filtrere på farge, vask, høyde i livet og passform for å finne modellen du selv liker.Vi på Care of Carl jobber hele tiden med fokus på langsiktighet og gjennomtenkte valg og derfor vil vi anbefale denne guiden for at du, uansett hvilke jeans du velger, får et par jeans som kan bli en følgesvenn i lang tid framover.
Det å ”gå inn” i et par jeans i rådenim kan både være vondt og tidkrevende. Den som velger å gå gjennom prosessen med å "gå inn" buksen kan derimot se fram til å få et par jeans som ikke bare får en fin slitasje, men som også har en sjel tilpasset deg. All slitasje på jeansen blir formet ut fra hvordan du har brukt jeansen, noe som mange synes er en viktig del når det gjelder stilen man skaper.
For at dette skal bli vellykket kreves det at jeansen brukes ofte, vaskes ved behov og samtidig kreves det en stor porsjon tålmodighet. Dersom du tidligere ikke har vært med på dette "denim-eventyret" vil vi absolutt anbefale deg å prøve dette. Dersom du ikke har tålmodighet til å gå hele veien så kan vi i alle fall forsikre deg om at du da er eier av et par jeans som, dersom du ikke bruker disse ofte, holder seg mørke i fargen og passer fint til grovere blazere i lang tid framover.
Vi på Care of Carl jobber hele tiden med fokus på langsiktighet og gjennomtenkte valg og derfor vil vi anbefale denne guiden for at du, uansett hvilke jeans du velger, får et par jeans som kan bli en følgesvenn i lang tid framover.
For at dette skal bli vellykket kreves det at jeansen brukes ofte, vaskes ved behov og samtidig kreves det en stor porsjon tålmodighet. Dersom du tidligere ikke har vært med på dette "denim-eventyret" vil vi absolutt anbefale deg å prøve dette. Dersom du ikke har tålmodighet til å gå hele veien så kan vi i alle fall forsikre deg om at du da er eier av et par jeans som, dersom du ikke bruker disse ofte, holder seg mørke i fargen og passer fint til grovere blazere i lang tid framover.
Slik velger du jeansen som passer deg
Vi må dessverre skuffe deg dersom du ønsker å framskynde slitasjeprosessen. Det finnes rett og slett ingen snarveier når det kommer til det å "gå inn" et par jeans i rådenim. Derimot finnes det alternativ til valg av jeans, for eksempel et par jeans som allerede ved innkjøp har en slitasje og dermed også føles mer komfortable å bruke allerede fra første dag. Deretter følger spørsmål som hvor høyt liv man ønsker på jeansen, hvilken type vask de skal ha - mørk eller lys, og hvilken vidde man ønsker på sine jeans? Når det kommer til valg jeans kan det dukke opp mange spørsmål og derfor har vi tatt fram en jeansguide vi håper skal kunne gjøre det enklere for deg å velge jeans som passer akkurat deg og ditt behov. I guiden kan du filtrere på farge, vask, høyde i livet og passform for å finne modellen du selv liker.Vi på Care of Carl jobber hele tiden med fokus på langsiktighet og gjennomtenkte valg og derfor vil vi anbefale denne guiden for at du, uansett hvilke jeans du velger, får et par jeans som kan bli en følgesvenn i lang tid framover.
Til jeansguiden »
For å få en litt dypere forståelse av dette ikoniske plagget og materialet skal vi gå tilbake i tiden og forklare forskjellen på denim og jeans.
Hvis vi så ser på ordet «jeans», sies det å være avledet av navnet på den italienske havnebyen Genova nær grensen til Frankrike. Også her har fransken påvirket, ettersom det franske navnet på byen var Gênes. Her ble det produsert stoff av en lignende kvalitet som det i Nîmes.
Levi Strauss & Co. revolusjonerer buksen
Plagget jeans slik vi kjenner det, har en litt annerledes historie. Her var det skredderen Jacob W. Davis som i 1873 sammen med bedriften Levi Strauss & Co. tok patent på den første jeansbuksen i blå denim forsterket med nagler i kobber.
Målgruppen var arbeidere i gruver og fabrikker, men først og fremst cowboyer i det nordvestre USA. Opprinnelig hadde modellen bare to lommer foran og én bak. Det var først senere at dagens norm med fem lommer ble standard.
Jeansen blir en stilmessig holdningsmarkør
Det var egentlig først så sent som i 1950-årene at buksen slo igjennom i moteverdenen. Den største påvirkningsfaktoren i dette var etter all sannsynlighet James Dean, som bar jeans i den klassiske filmen Rotløs ungdom fra 1955. Plagget ble et uttrykk for ungdommelighet og opprørsånd, og på midten av 1960-årene var jeans et stadig vanligere innslag i den amerikanske kulturen.
Farge og nyanse
Først og fremst er det viktig å ta en titt på jeansens farge og nyanse. En mørkere nyanse av rådenim uten slitasjeeffekter vil alltid bli oppfattet som mer formell, siden den ligner mer på penbukser i sin alminnelighet. Jo mer slitasje og fargevariasjoner stoffet har, desto mindre formelt blir det oppfattet som. Det er med andre ord ikke bare nyansene, men også jevnheten i stoffet som påvirker hvordan plagget oppfattes. Av den grunn kan et par hvite jeans passe utmerket sammen med en pen jakke, ikke minst i sommerhalvåret.
Passform og silhuett
To andre viktige aspekter når vi skal velge jeans til et penere antrekk, er passform og silhuett. Ettersom klassiske skreddersydde bukser som regel er mer sjenerøse i både livhøyde og benvidde, er dette noe som på en effektiv måte kan forsterke det velkledde inntrykket også av et par jeans. Velg med fordel en modell som er noe høyere i livet, for det gjør at avstanden mellom jakkeknappen og buksens midje minimeres. Jeansen trenger ikke være ekstremt vid, men ved å unngå en ettersittende passform kan vi gi den et fall som harmonerer med jakkens. Til slutt er lengden på jeansen noe som heller ikke må undervurderes. Uansett om man foretrekker en oppbrett som viser en eventuell jarekant, eller legger opp jeansen til eksakt lengde, så anbefaler vi at buksen slutter rett ovenfor skoen uten noen glipe imellom.
Kontrast er et ord som vil gjennomsyre hele tenkningen omkring det å kombinere jeans med jakke. Målet er å minimere kontrasten som oppstår naturlig mellom to plagg med så ulik historikk og bakgrunn. Et annet ord er tekstur. Nøkkelen til å få disse plaggene til å harmonisere er nemlig å velge en jakke som i likhet med jeansen har en kraftig tekstur. Et svært godt eksempel på dette er tweed, som har grovere struktur og ofte melerte farger.
Jakkens farge er faktisk i seg selv avgjørende for hvor lett den vil være å kombinere. Ensfargede modeller i svart, grått og mørkeblått er som regel klart vanskeligere enn brunt, mosegrønt eller beige. Varme nyanser og jordfarger harmoniserer som regel bedre med den indigofargede denimen enn kalde eller sterke farger.
Jakkens konstruksjon
Neste skritt på veien mot en balanse mellom plaggene er å satse på en mykere jakkekonstruksjon. Ved å velge en ukonstruert jakke eller en jakke med veldig lett oppbygning i skuldre og bryst skapes en følelse som minner mer om en strikket jakke eller kardigan enn en formell dressjakke. Legg dessuten gjerne til påsydde lommer og et mønster i stoffet, så har vi utjevnet forskjellene ytterligere.
Det å bruke jakken som hører til yndlingsdressen, sammen med jeans er ikke noe vi vil anbefale. En dressjakke er ofte i et glatt og blankt ullstoff som vil stå i kontrast til den ledigere jeansen i både struktur og formalitetsgrad.
Hva du bærer til jeansen
Neste skritt for å dresse opp jeansen ligger i hva vi har på under jakken. Akkurat som tidligere bør vi være forsiktige med for sterke kontraster, så styr unna de glatteste dresskjortene med dobbel mansjett og silkeslipsene. Ta heller en titt på forskjellige modeller av utenpåskjorter i piké for sommerhalvåret og ikke minst pologensere for høsten. Begge disse alternativene er mer elegante enn en T-skjorte, men balanserer formalitetsnivået på de aktuelle plaggene på en utmerket måte. Vil du helst gå med en tradisjonell skjorte, er vårt råd å velge en modell med mye struktur, i for eksempel flanell eller lin, avhengig av årstiden.
Det siste å tenke på – skoene
Til føttene finnes det en rekke alternativer som passer til jeans. Det er også det elementet som langt på vei avgjør hvordan antrekket oppfattes. Velger man et par joggesko, oppfattes antrekket som mindre formelt selv i kombinasjon med en jakke, mens et par loafers, oxfordsko eller brogues skaper et litt mer velkledd helhetsinntrykk. Også her bør vi tenke struktur, noe som er en av grunnene til at sko i semsket og grain-lær passer så godt til jeans. Unngå helst blankpussede oxfordsko i svart kalveskinn, av samme grunn som vi anbefalte å styre utenom jakken som hører til en dress. Kontrasten blir ganske enkelt for stor.
JEANS OG DENIM – BEGREPENES OPPRINNELSE
Denimstoffet har faktisk sin opprinnelse i Frankrike, nærmere bestemt i byen Nîmes. Det var her de for første gang fremstilte det grove og slitesterke kypervevde bomullsstoffet som skulle bli kjent som denim («de Nîmes» er fransk for «fra Nîmes»). Fordelene med stoffet var mange, og en av de viktigste egenskapene var tøyets slitestyrke i både våt og tørr tilstand. Det var vanlig fremfor alt i ytterplagg og overaller blant sjømenn på 1800-tallet. Den karakteristiske blåfargen som stoffet forbindes med, ble til gjennom innfarging ved hjelp av vekster i slekten Indigofera, som er opphavet til den dype blåfargen vi i dag kaller indigo. Opprinnelig kom disse vekstene utelukkende fra India, helt til man i Tyskland på slutten av 1800-tallet utviklet en syntetisk måte å lage indigoblått på.Hvis vi så ser på ordet «jeans», sies det å være avledet av navnet på den italienske havnebyen Genova nær grensen til Frankrike. Også her har fransken påvirket, ettersom det franske navnet på byen var Gênes. Her ble det produsert stoff av en lignende kvalitet som det i Nîmes.
Levi Strauss & Co. revolusjonerer buksen
Plagget jeans slik vi kjenner det, har en litt annerledes historie. Her var det skredderen Jacob W. Davis som i 1873 sammen med bedriften Levi Strauss & Co. tok patent på den første jeansbuksen i blå denim forsterket med nagler i kobber.
Målgruppen var arbeidere i gruver og fabrikker, men først og fremst cowboyer i det nordvestre USA. Opprinnelig hadde modellen bare to lommer foran og én bak. Det var først senere at dagens norm med fem lommer ble standard.
Jeansen blir en stilmessig holdningsmarkør
Det var egentlig først så sent som i 1950-årene at buksen slo igjennom i moteverdenen. Den største påvirkningsfaktoren i dette var etter all sannsynlighet James Dean, som bar jeans i den klassiske filmen Rotløs ungdom fra 1955. Plagget ble et uttrykk for ungdommelighet og opprørsånd, og på midten av 1960-årene var jeans et stadig vanligere innslag i den amerikanske kulturen.
KUNSTEN Å VÆRE VELKLEDD I DENIM
Så langt har vi fokusert på hvordan jeans gikk fra arbeidsplagg, via filmens verden til å bli den kanskje vanligste buksen i enhver manns garderobe. Men som tittelen på denne artikkelen lovet, skal vi også se på hvordan vi kan la en bukse med så uformell historikk inngå i et penere antrekk.Farge og nyanse
Først og fremst er det viktig å ta en titt på jeansens farge og nyanse. En mørkere nyanse av rådenim uten slitasjeeffekter vil alltid bli oppfattet som mer formell, siden den ligner mer på penbukser i sin alminnelighet. Jo mer slitasje og fargevariasjoner stoffet har, desto mindre formelt blir det oppfattet som. Det er med andre ord ikke bare nyansene, men også jevnheten i stoffet som påvirker hvordan plagget oppfattes. Av den grunn kan et par hvite jeans passe utmerket sammen med en pen jakke, ikke minst i sommerhalvåret.
Passform og silhuett
To andre viktige aspekter når vi skal velge jeans til et penere antrekk, er passform og silhuett. Ettersom klassiske skreddersydde bukser som regel er mer sjenerøse i både livhøyde og benvidde, er dette noe som på en effektiv måte kan forsterke det velkledde inntrykket også av et par jeans. Velg med fordel en modell som er noe høyere i livet, for det gjør at avstanden mellom jakkeknappen og buksens midje minimeres. Jeansen trenger ikke være ekstremt vid, men ved å unngå en ettersittende passform kan vi gi den et fall som harmonerer med jakkens. Til slutt er lengden på jeansen noe som heller ikke må undervurderes. Uansett om man foretrekker en oppbrett som viser en eventuell jarekant, eller legger opp jeansen til eksakt lengde, så anbefaler vi at buksen slutter rett ovenfor skoen uten noen glipe imellom.
Kontrast er et ord som vil gjennomsyre hele tenkningen omkring det å kombinere jeans med jakke. Målet er å minimere kontrasten som oppstår naturlig mellom to plagg med så ulik historikk og bakgrunn. Et annet ord er tekstur. Nøkkelen til å få disse plaggene til å harmonisere er nemlig å velge en jakke som i likhet med jeansen har en kraftig tekstur. Et svært godt eksempel på dette er tweed, som har grovere struktur og ofte melerte farger.
Jakkens farge er faktisk i seg selv avgjørende for hvor lett den vil være å kombinere. Ensfargede modeller i svart, grått og mørkeblått er som regel klart vanskeligere enn brunt, mosegrønt eller beige. Varme nyanser og jordfarger harmoniserer som regel bedre med den indigofargede denimen enn kalde eller sterke farger.
Jakkens konstruksjon
Neste skritt på veien mot en balanse mellom plaggene er å satse på en mykere jakkekonstruksjon. Ved å velge en ukonstruert jakke eller en jakke med veldig lett oppbygning i skuldre og bryst skapes en følelse som minner mer om en strikket jakke eller kardigan enn en formell dressjakke. Legg dessuten gjerne til påsydde lommer og et mønster i stoffet, så har vi utjevnet forskjellene ytterligere.
Det å bruke jakken som hører til yndlingsdressen, sammen med jeans er ikke noe vi vil anbefale. En dressjakke er ofte i et glatt og blankt ullstoff som vil stå i kontrast til den ledigere jeansen i både struktur og formalitetsgrad.
Hva du bærer til jeansen
Neste skritt for å dresse opp jeansen ligger i hva vi har på under jakken. Akkurat som tidligere bør vi være forsiktige med for sterke kontraster, så styr unna de glatteste dresskjortene med dobbel mansjett og silkeslipsene. Ta heller en titt på forskjellige modeller av utenpåskjorter i piké for sommerhalvåret og ikke minst pologensere for høsten. Begge disse alternativene er mer elegante enn en T-skjorte, men balanserer formalitetsnivået på de aktuelle plaggene på en utmerket måte. Vil du helst gå med en tradisjonell skjorte, er vårt råd å velge en modell med mye struktur, i for eksempel flanell eller lin, avhengig av årstiden.
Det siste å tenke på – skoene
Til føttene finnes det en rekke alternativer som passer til jeans. Det er også det elementet som langt på vei avgjør hvordan antrekket oppfattes. Velger man et par joggesko, oppfattes antrekket som mindre formelt selv i kombinasjon med en jakke, mens et par loafers, oxfordsko eller brogues skaper et litt mer velkledd helhetsinntrykk. Også her bør vi tenke struktur, noe som er en av grunnene til at sko i semsket og grain-lær passer så godt til jeans. Unngå helst blankpussede oxfordsko i svart kalveskinn, av samme grunn som vi anbefalte å styre utenom jakken som hører til en dress. Kontrasten blir ganske enkelt for stor.
Att ett par jeans är selvedge är ett begrepp som man titt som tätt stöter på när man tittar på byxor. För att enkelt förklara begreppet så är selvedgedenim ett jeanstyg som är vävt med en stadkant, det vill säga en kant som hindrar tyget från att fransa upp sig. Denna kant är oftast vit-röd-randig och går att se på insidan av de jeans som är tillverkade av denna typ av tyg om man viker upp det.
För att förklara begreppet ytterligare så tar vi och tittar på historian bakom tillverkningen av denim.
FILMKLIPP
Skyttevävstol som väver selvedge denim på det Japanska väveriet Japan Blue Co. Observera det härliga ljudet av vävstolen.
För den som inte är så insatt i olika typer av vävstolar, så ska man veta att skillnaden på dessa maskiner är markant. Projektilvävstolen kan både väva ett mycket bredare tyg och detta med en högre hastighet än den gamla skyttelvävstolen som långsamt tuggade på med sina smalare tygstycken, som ofta låg mellan 21 och 32 tum (man pratar oftast om tum när det kommer till textilproduktion).
Namnet selvage kommer från när man väver ett tyg på en skyttelvävstol så skapar maskinen färdiga kanter på varje sida av tyget, så kallade stadkanter eller ”self-edge”, till skillnad från modernare vävstolar där tyget klipps av vid kanterna och lämnar en fransigare kant som måste göras iordning i efterhand.
Bild: Närbild stadkant? Eller bild tygrulle med stadkant? Typ som nedan. Hittade dock inte någon som gick att köpa.
En fördel med stadkanten som uppstår på selvedgetyg är att denna minimerar risken för att tyget ska repa sig. Dock så är produktionsprocessen mer tidskrävande och kostsam, samt att tyget kan innehålla fler variationer. Variationer och texturer som i sig utstrålar en viss charm - något som Japanerna under den andra halvan av 1900-talet insåg och som gjort att de idag blivit ledande på att tillverka selvedgedenim. Att ett par selvedge jeans idag kommer från Japan går därmed att se som en kvalitetsstämpel, även om det också finns flertalet andra välrenommerade tillverkare i länder så som USA och Italien.
För att förklara begreppet ytterligare så tar vi och tittar på historian bakom tillverkningen av denim.
SELVEDGE NU OCH DÅ
Att jeans tillverkats på samma sätt som när Levi Strauss tog fram den första versionen av ikonen 501, under slutet av 1800-talet, är det nog ingen som tror. Produktionstekniker och material har utvecklats och lika så tillverkningen av denim. Grovt räknats så kom det stora genombrottet för tillverkningen av selvedgejeans, eller kanske ska man säga fallet, när den moderna och mycket mer effektiva projektilvävstolen började vinna mark runt 1950-talet. Därmed ersattes de gamla klassiska skyttelvävstolar som selvedgedenim tillverkades på.Vad är selvedge jeans?Ett par selvedge jeans är ett par jeans som är tillverkade av ett denimtyg vävt på en äldre typ av vävstol, som väver tyget med en stadkant - en kant som hindrar tyget från att fransa sig. Denna kant kan du hitta på insidan av byxbenet i form av en vit-röd-randig kant. |
FILMKLIPP
Skyttevävstol som väver selvedge denim på det Japanska väveriet Japan Blue Co. Observera det härliga ljudet av vävstolen.
För den som inte är så insatt i olika typer av vävstolar, så ska man veta att skillnaden på dessa maskiner är markant. Projektilvävstolen kan både väva ett mycket bredare tyg och detta med en högre hastighet än den gamla skyttelvävstolen som långsamt tuggade på med sina smalare tygstycken, som ofta låg mellan 21 och 32 tum (man pratar oftast om tum när det kommer till textilproduktion).
Begreppet selvedge
Så vad har tidigare nämnda vävstolar egentligen att göra med begreppet selvedge? För att hålla det så enkelt som möjligt, så tillverkas selvedge denim enbart på den äldre typen av vävstol (skyttelvävstolen) och kom därmed att i stort sett försvinna när den effektivare projektilvävstolen kom i bruk.Namnet selvage kommer från när man väver ett tyg på en skyttelvävstol så skapar maskinen färdiga kanter på varje sida av tyget, så kallade stadkanter eller ”self-edge”, till skillnad från modernare vävstolar där tyget klipps av vid kanterna och lämnar en fransigare kant som måste göras iordning i efterhand.
Bild: Närbild stadkant? Eller bild tygrulle med stadkant? Typ som nedan. Hittade dock inte någon som gick att köpa.
En fördel med stadkanten som uppstår på selvedgetyg är att denna minimerar risken för att tyget ska repa sig. Dock så är produktionsprocessen mer tidskrävande och kostsam, samt att tyget kan innehålla fler variationer. Variationer och texturer som i sig utstrålar en viss charm - något som Japanerna under den andra halvan av 1900-talet insåg och som gjort att de idag blivit ledande på att tillverka selvedgedenim. Att ett par selvedge jeans idag kommer från Japan går därmed att se som en kvalitetsstämpel, även om det också finns flertalet andra välrenommerade tillverkare i länder så som USA och Italien.
Tänk på att…Selvedge denim inte är samma sak som rådenim. Ett rådenimtyg utmärks av att tyget inte har fått någon tvätt eller slitningar, medan selvedgedenim utmärks av sin stadkant och enbart tillverkas på skyttelvävstolar, medan rådenim kan tillverkas av vilken vävstol som helst. |
