Velkledd i denim

For å få en litt dypere forståelse av dette ikoniske plagget og materialet skal vi gå tilbake i tiden og forklare forskjellen på denim og jeans.

JEANS OG DENIM – BEGREPENES OPPRINNELSE 

Denimstoffet har faktisk sin opprinnelse i Frankrike, nærmere bestemt i byen Nîmes. Det var her de for første gang fremstilte det grove og slitesterke kypervevde bomullsstoffet som skulle bli kjent som denim («de Nîmes» er fransk for «fra Nîmes»). Fordelene med stoffet var mange, og en av de viktigste egenskapene var tøyets slitestyrke i både våt og tørr tilstand. Det var vanlig fremfor alt i ytterplagg og overaller blant sjømenn på 1800-tallet. Den karakteristiske blåfargen som stoffet forbindes med, ble til gjennom innfarging ved hjelp av vekster i slekten Indigofera, som er opphavet til den dype blåfargen vi i dag kaller indigo. Opprinnelig kom disse vekstene utelukkende fra India, helt til man i Tyskland på slutten av 1800-tallet utviklet en syntetisk måte å lage indigoblått på.

Hvis vi så ser på ordet «jeans», sies det å være avledet av navnet på den italienske havnebyen Genova nær grensen til Frankrike. Også her har fransken påvirket, ettersom det franske navnet på byen var Gênes. Her ble det produsert stoff av en lignende kvalitet som det i Nîmes.

Levi Strauss & Co. revolusjonerer buksen
Plagget jeans slik vi kjenner det, har en litt annerledes historie. Her var det skredderen Jacob W. Davis som i 1873 sammen med bedriften Levi Strauss & Co. tok patent på den første jeansbuksen i blå denim forsterket med nagler i kobber.

Målgruppen var arbeidere i gruver og fabrikker, men først og fremst cowboyer i det nordvestre USA. Opprinnelig hadde modellen bare to lommer foran og én bak. Det var først senere at dagens norm med fem lommer ble standard.

Jeansen blir en stilmessig holdningsmarkør
Det var egentlig først så sent som i 1950-årene at buksen slo igjennom i moteverdenen. Den største påvirkningsfaktoren i dette var etter all sannsynlighet James Dean, som bar jeans i den klassiske filmen Rotløs ungdom fra 1955. Plagget ble et uttrykk for ungdommelighet og opprørsånd, og på midten av 1960-årene var jeans et stadig vanligere innslag i den amerikanske kulturen.

KUNSTEN Å VÆRE VELKLEDD I DENIM 

Så langt har vi fokusert på hvordan jeans gikk fra arbeidsplagg, via filmens verden til å bli den kanskje vanligste buksen i enhver manns garderobe. Men som tittelen på denne artikkelen lovet, skal vi også se på hvordan vi kan la en bukse med så uformell historikk inngå i et penere antrekk.

Farge og nyanse
Først og fremst er det viktig å ta en titt på jeansens farge og nyanse. En mørkere nyanse av rådenim uten slitasjeeffekter vil alltid bli oppfattet som mer formell, siden den ligner mer på penbukser i sin alminnelighet. Jo mer slitasje og fargevariasjoner stoffet har, desto mindre formelt blir det oppfattet som. Det er med andre ord ikke bare nyansene, men også jevnheten i stoffet som påvirker hvordan plagget oppfattes. Av den grunn kan et par hvite jeans passe utmerket sammen med en pen jakke, ikke minst i sommerhalvåret.

Passform og silhuett 
To andre viktige aspekter når vi skal velge jeans til et penere antrekk, er passform og silhuett. Ettersom klassiske skreddersydde bukser som regel er mer sjenerøse i både livhøyde og benvidde, er dette noe som på en effektiv måte kan forsterke det velkledde inntrykket også av et par jeans. Velg med fordel en modell som er noe høyere i livet, for det gjør at avstanden mellom jakkeknappen og buksens midje minimeres. Jeansen trenger ikke være ekstremt vid, men ved å unngå en ettersittende passform kan vi gi den et fall som harmonerer med jakkens. Til slutt er lengden på jeansen noe som heller ikke må undervurderes. Uansett om man foretrekker en oppbrett som viser en eventuell jarekant, eller legger opp jeansen til eksakt lengde, så anbefaler vi at buksen slutter rett ovenfor skoen uten noen glipe imellom.

Kontrast er et ord som vil gjennomsyre hele tenkningen omkring det å kombinere jeans med jakke. Målet er å minimere kontrasten som oppstår naturlig mellom to plagg med så ulik historikk og bakgrunn. Et annet ord er tekstur. Nøkkelen til å få disse plaggene til å harmonisere er nemlig å velge en jakke som i likhet med jeansen har en kraftig tekstur. Et svært godt eksempel på dette er tweed, som har grovere struktur og ofte melerte farger.

Jakkens farge er faktisk i seg selv avgjørende for hvor lett den vil være å kombinere. Ensfargede modeller i svart, grått og mørkeblått er som regel klart vanskeligere enn brunt, mosegrønt eller beige. Varme nyanser og jordfarger harmoniserer som regel bedre med den indigofargede denimen enn kalde eller sterke farger.

Jakkens konstruksjon
Neste skritt på veien mot en balanse mellom plaggene er å satse på en mykere jakkekonstruksjon. Ved å velge en ukonstruert jakke eller en jakke med veldig lett oppbygning i skuldre og bryst skapes en følelse som minner mer om en strikket jakke eller kardigan enn en formell dressjakke. Legg dessuten gjerne til påsydde lommer og et mønster i stoffet, så har vi utjevnet forskjellene ytterligere.

Det å bruke jakken som hører til yndlingsdressen, sammen med jeans er ikke noe vi vil anbefale. En dressjakke er ofte i et glatt og blankt ullstoff som vil stå i kontrast til den ledigere jeansen i både struktur og formalitetsgrad.

Hva du bærer til jeansen
Neste skritt for å dresse opp jeansen ligger i hva vi har på under jakken. Akkurat som tidligere bør vi være forsiktige med for sterke kontraster, så styr unna de glatteste dresskjortene med dobbel mansjett og silkeslipsene. Ta heller en titt på forskjellige modeller av utenpåskjorter i piké for sommerhalvåret og ikke minst pologensere for høsten. Begge disse alternativene er mer elegante enn en T-skjorte, men balanserer formalitetsnivået på de aktuelle plaggene på en utmerket måte. Vil du helst gå med en tradisjonell skjorte, er vårt råd å velge en modell med mye struktur, i for eksempel flanell eller lin, avhengig av årstiden.

Det siste å tenke på – skoene
Til føttene finnes det en rekke alternativer som passer til jeans. Det er også det elementet som langt på vei avgjør hvordan antrekket oppfattes. Velger man et par joggesko, oppfattes antrekket som mindre formelt selv i kombinasjon med en jakke, mens et par loafers, oxfordsko eller brogues skaper et litt mer velkledd helhetsinntrykk. Også her bør vi tenke struktur, noe som er en av grunnene til at sko i semsket og grain-lær passer så godt til jeans. Unngå helst blankpussede oxfordsko i svart kalveskinn, av samme grunn som vi anbefalte å styre utenom jakken som hører til en dress. Kontrasten blir ganske enkelt for stor.