Var det virkelig bedre før?

Jeg innrømmer at jeg personlig har et veldig romantisk syn på mote. Min nisje som skribent har etterhvert blitt den noe mer velkledde moten med en skreddersydd stil. Det er derfor helt umulig å ikke bli inspirert av historiske bilder på helt fantastisk elegante personer. Personlig er jeg svak for tiden 1930-60 da man generelt hadde en mer elegant air enn nyere tid. Jeg synes det er underholdende å se i gamle bøker og se på gamle filmer med velkledde personer. I vår tid med sosiale mediers store gjennomslag kan man også finne kontoer på Tumblr eller Instagram som publiserer bilder på udødelige stilikoner som Humphrey Bogart, Cary Grant, Fred Astaire, Gregory Peck, Clark Gable, David Niven, Michael Caine, ja listen kan bli lang.

Dersom man er kritisk så kan man spørre seg om disse personene viser et rettferdig bilde av samtidens mote da alle disse er stjerner med store framganger. Selv om man ser bort fra dette og heller forsøker å legge fokus på hvordan den gemene mann var kledd så det annerledes ut enn det gjør i dag. Jeg mener bestemt at menn var bedre kledd og hadde mer stil enn i dag. Den ledige moten og alle subkulturer var ikke like vanlige som i dag og når det gjelder stiler, og elegansen var mer til stede. Bruk av dress var mye mer vanlig enn i dag og selv menn i arbeiderklassen hadde som regel en dress som man stolt tok på seg når man for eksempel skulle ut på dans, ut for å spise middag eller bare skulle ut å spasere en tur i byen.

En annen interessant observasjon når man analyserer moten fra disse åren er at det ikke har hendt så mye når det gjelder stil i forhold til hvordan klassisk stil ser ut i dag. Trender kommer og går, men sett over tid virker det allikevel som om det finnes et slags universelt gjennomsnitt når man ser på bredde på jakkeslag, lengden på buksene og vidden samt utseende på slips og sløyfer. Dette er veldig positivt dersom du spør meg i og med at man kanskje investerer en større sum penger i vellagede klassiske plagg og disse derfor kan brukes over en veldig lang tid, eventuelt kun med små justeringer.

Kanskje var det rent stilmessig bedre før. Alt var allikevel ikke bedre. Mye har hendt både når det gjelder konstruksjon og materialer og tekstilutviklingen har gjort store framskritt.

Før svettet man kraftig da det vanligvis var ganske tykke og varme ullstoff som var standard. Funksjonsplagg fantes nesten ikke. Det fantes riktignok regnfrakker men de var vanligvis helt tette og istedenfor å bli bløt av regnet ble man bløt av svette fra innsiden. Den utviklingen som har kommet med materialer som f.eks. GoreTex, Thermocore, Thinsulate og diverse andre tekniske funksjoner med membran og lignende har selvsagt forbedret de ytterplagg som finnes på markedet i dag. En annen direkte effekt av utviklingen når det gjelder materialer og de fordelene det har ført med seg kommer ekstra tydelig fram når vi for eksempel ser på badetøy. Tidligere hadde man badebukser i bomull som det tok en evighet å få tørre når man hadde disse på seg. Dagens produsenter som har spesialisert seg på badeshorts har varianter som tørker utrolig raskt, noe som er veldig mye mer behagelig.

Mange med meg ser nok på tiden fra midten av 60-tallet og fram til 80-tallet som en grusom periode når det gjelder herrekonfeksjon i og med at man på denne tiden kan si at man industrialiserte produksjonen av en dressjakke ved å i stedenfor det som var vanlig tidligere, det vil si ha innsydde mellomlegg av kanvas i dressjakken, så begynte på man på denne tiden å lime og presse disse sammen. Dette ble gjort for å spare tid og penger men da også gå på akkord med konstruksjonen og til en viss del også kvaliteten. Selvsagt kan det motiveres med at prisene ble lavere og moten tilgjengelig for flere, det var en positiv konsekvens. Plaggene i seg ble generelt noe dårligere. I samme periode begynte man også å jage marginer og snarveier ved å benytte seg av mer syntetiske og billige materialer. Innstillingen til mote forandret seg og bruk og kast-mentaliteten fikk grobunn hos oss forbrukere.

En trist konsekvens av dette ble at hederlige håndverksyrker som skomakere og skreddere forsvant. Ingen valgte lenger å utdanne seg til dette, nå skulle alle heller lese til siviløkonomer og jurister. Det ble for stor forskjell i prisen mellom det å sy opp en dress og å kjøpe en ferdig fabrikksydd dress, og når det gjelder endringer på plagg som det å lappe og reparere så valgte man heller å kaste å kjøpe nytt enn å levere inn til en skredder. Når det gjaldt sko så kunne en skomaker ikke redde en sko med limt såle da konstruksjonen av skoene ikke ga mulighet til dette.

Heldigvis ser vi i dag at mange tenker annerledes når det gjelder forbruk og kvalitet. Mange menn er villige til å investere mer penger i et ekte vellaget produkt som holder lenge. Da vi blir mer og mer bevisste og interesserte blir det viktig med transparens. Mange stiller i dag store krav på produktene når det gjelder materialet, konstruksjonen og holdbarheten.

Dette har ført til at utvalget av produkter av høy kvalitet øker igjen og også den yrkesgruppen som med sitt håndverk og sin kunnskap produserer og tar hånd om disse.

Avslutningsvis kan man si at det selvsagt finnes fordeler og ulemper med alle tidsepoker. Jeg synes at vi i dag går mot en lys framtid, noe som føles herlig. Jeg tror på utvikling og at man ser framover med en passelig dose inspirasjon fra tiden som er forbi. 

Jeg avslutter med en annen klisje som jeg ofte kommer tilbake til; trender kommer og går men den klassiske stilen består.