Stildebatten: Svart belte til brune sko

Etter å ha resonnert og formulert en tekst på temaet, innser jeg at det ser større og kanskje også mer alvorlig ut i tekst enn det faktisk er for de fleste menn. Det handler jo bare om et belte og et par sko, ikke en viktig ting som påvirker verdensbildet, og kanskje kan mine ord her tas på for stort alvor. Samtidig balanserer vi på en fin linje mellom inntrykket av stilbevisst kunnskap og det å ikke ta hensyn til eller ikke være spesielt innsatt i kunnskap om stil.

Hva som anses "riktig" og "feil" når det gjelder stil bygger i utgangspunktet på hva man selv synes. Dersom man kun har ett belte i skapet og dette er svart og man behøver et belte for at buksene skal sitte godt, skal man selvfølgelig velge det svarte beltet, også til sine brune sko.

Det er først og fremst et forholdsvis vedtatt grunnresonnement at brunt belte passer til brune sko og at svart belte skal velges til svarte sko. De som bevisst velger å ikke følge denne anbefalingen og bevisst velger svart til brunt gir derved et tydelig signal om dette til "de som vet".

Grunnen til dette er sannsynligvis den at god stil bygger på å skape gode, visuelle harmonier, både når det gjelder farger og mønster. Svart og brunt skaper helt enkelt ikke den riktige visuelle harmonien for veldig mange. I kombinasjon med det første punktet gir svart belte kombinert til brune sko kanskje først og fremst et inntrykk av at man bare ikke har tenkt på at de kan eller bør harmonisere når det gjelder farge.

Skal vi være helt ærlige ser vi nok egentlig svart belte til brune sko like ofte som vi ser brunt belte til brune sko når vi ser oss omkring ute i hverdagen. Det å harmonisere beltet til fargen på skoene er allikevel en av de små detaljene vi ofte skriver om som i stillhet viser at det finnes en tanke bak helheten i det antrekket vi har valgt å ha på oss.

Brunt belte til brune sko kan nesten sammenlignes med en livekonsert med et band du liker. Musikken bandet spiller hører sammen, samme genre og samme stil på musikken, og hardcore-fansen elsker det. Før bandet går opp på scenen og samtid som publikum strømmer til og venter på at konserten skal starte spilles det ofte musikk i høyttalerne på arenaen. Noen ganger opplever man at musikken som spilles før konserten helt tydelig er valgt av en person som ikke er innsatt i hvilken musikkstil som gjelder for den aktuelle konserten. De aller ivrigste blant fansen avskyr det, mens den store massen blant publikum antakeligvis ikke en gang reflekterer eller legger merke til dette. Dette kan overføres til eksempelet med svart belte til brune sko.

Dersom man, etter å først ha lært seg disse, aktivt og med kunnskap vil bryte mot anbefalte "stilregler", finnes det nyanser av dette. I det tilfellet handler det om å fravike det vanlige resonnementet, på en måte som det allikevel går å se at man har gjort med en tanke bak. At det enten blir veldig tydelig at personen har valgt å vise et "statement" ved å så tydelig gå imot de vanlige anbefalingene eller at avvikelsen rent estetisk blir så bra og tiltalende på den måten det blir gjort at det er helt åpenbart at det finnes en hensikt og en logikk bak det noe kanskje uventede valget.  

Et av de første eksemplene som tydelig viser hvordan man har gått utenfor de vanlige konvensjonene med kunnskap og finesse, er da the Duke of Windsor, Kong Edward VIII, valgte å bruke brogues i brun mokka til sin marineblå dress. På den tiden ble det ansett som helt feil og man anså at skoene var alt for uformelle til å kombineres med et så formelt plagg som dressen, dressen, som komisk nok stilmessig 40-50 år tidligere ble sett på som et fritidsplagg. De brune skoene i mokka kombinert til den blå dressen ble etterhvert oppfattet som en fin kombinasjon av av andre menn med god stilkunnskap, så fin at disse menn ganske snart kopierte stilen og tok til seg den nye og uventede kombinasjonen. Dersom The Duke deretter behøvde belte i kombinasjon til de brune skoene sine, da var valget i alle fall et brunt belte.....