Stildebatten: Kan man kjøpe sig stil?

Det finnes en dyp rotet og populær myte om at ”stil er noe man enten fødes med, eller ikke”. Det kan til en viss grad være en liten sannhet i denne påstanden samtidig som den er helt misvisende. Hva snakker jeg egentlig om? La meg forklare i mitt resonnement;

Stil handler i mine øyne om mange ulike aspekter. Vi har for eksempel en rent visuell, estetisk klesstil. Den underbygges igjen av personligheten til den som har på seg klærne. Jeg sier ofte at det ikke spiller noen rolle hvor dyr eller velsittende dressen er. Føler man seg ikke vel i klærne, eller stemmer ikke disse helt overens med personligheten vil dette også bli ganske tydelig i stiluttrykket. Det som skaper stil og personlighet bygges igjen av mange faktorer. Ikke en gang verdens spirituelle ledere eller atferdsterapeuter kan knekke koden til nøyaktig hva som ligger til grunn for stil og personlighet.

Når det gjelder den første klesmessige visuelle delen av stil, vil jeg entusiastisk påstå at man kan kjøpe den. I grunnen handler det i stor grad om en kunnskap, som sannsynligvis best kan tilegnes gjennom ulike grader av personlig og genuin interesse.

Ingen blir født med kunnskapen om hvordan man kler seg.  Dersom man vokser opp i en familie der de fleste har et håndverksyrke øker sannsynligvis sjansen for at man tar til seg disse kunnskapene og også interessen for yrket under sin oppvekst. På samme måte kan man vokse opp i et miljø der man er omgitt av personer med en stor interesse for klær, stil og estetikk og via det man ser og hører, tar man da inn egen kunnskap og interesse for stil og visuelle uttrykk lengre fram i livet.

Er man derimot ikke født inn i en familie med naturlig forbindelse til et håndverk, kan man selvsagt allikevel skaffe seg kunnskap om yrket på egenhånd. For noen skjer dette via en nesten absurd fascinasjon – av for eksempel av biler, traktorer eller snekring - allerede i førskolealderen. For andre kommer interessen via andre influenser eller hendelser senere i livet. På samme måte kan en fascinasjon for estetikk, klær og stil inkorporeres eller tas opp i senere i livet.

Mange av Carl Magazine-leserne har allerede en over gjennomsnitt interesse for klær og stil, så dette kan kanskje virke litt for åpenbart. Jeg vil imidlertid, for diskusjonens skyld, fortsatt dele opp ned mitt resonnement:

Spør deg selv om du noen gang har sett en person som du synes har en klesstil som ser bra ut. Spør deretter deg selv om du anser din egen stil som god. Mange menn jeg snakker med i min rolle som stilrådgiver, sier, til å begynne med, at de ikke aner hvilke type klær og hvilken type stil de liker. Når vi har snakket en stund, og de er litt mer komfortable i situasjonen, vet de overraskende nok hva de liker, og ikke liker når det kommer til stil og klær. De er rett og slett ikke vant til å naturlig sette ord på tanker og følelser rundt stil.

Gå så tilbake til ditt bilde av den personen du synes er velkledd, og bruk dette som en idé og inspirasjonskilde. Ta deretter inn teoretisk grunnleggende kunnskap om hva som får plagg til å se bra ut: snitt, passform og fargekombinasjoner. Forsøk deretter å gjenskape den stilen du har sett hos andre i deg selv og din egen stil. Akkurat som med all annen kunnskap, kan det ta tid å bygge opp en base.

Dette er imidlertid ikke en gave fra en høyere makt, men ren interesse og kunnskapsbasert evne som kan tilegnes. Som tidligere nevnt kan vi ha ulike grunnforutsetninger for dette. Komponentene i den visuelle stilen du vil gjenskape kan skaffes litt etter litt og over tid bygges opp, i forhold til hva du føler er rimelig å bruke på klær og tilbehør. Er du usikker kan du ta kontakt med en stilrådgiver, eller en annen person som har denne kunnskapen, og etter deres råd og forslag velge de plagg du selv synes er fine og passer din personlighet.