Stildebatten: Færre og mer holdbare plagg i garderoben

Jeg har i lengre tid jobbet for å skape en garderobe som består av færre plagg, men av bedre og mer holdbar kvalitet. I prosessen med å flytte til en mindre leilighet ti en større by har det også oppstått praktiske behov for å minske antallet plagg da plassen nå er begrenset. Min blivende kone er arkitekt og interiørdesigner og vi deler interessen for å skape hjem med både visuelt tiltalende og minimalistisk ro, samt praktisk og velorganisert funksjonalitet uansett hvor vi bor. Effektive oppbevaringsløsninger er også viktig del i dette.

Da jeg leste boken Petit Places ble jeg inspirert av resonnementet rundt hvordan menn som Walter Gropius og Bauhaus-filosofin tidlig på 1900-tallet formet det moderne hjemmet med boliger som ga en holdbar livssituasjon for flere personer på mindre flate og hvordan man med enkle midler og få, nøye utvalgte ting, kan leve et godt liv uten store fysiske flater.



Til tross for at garderoben min kanskje inneholder flere dresser enn hva den gjennomsnittlige mannen eier står kanskje bare en tredjedel av disse for ca 80 prosent av den daglige bruken. Min garderobe representerer kanskje ikke den typiske garderoben, men jeg tror mange av oss, uansett graden av interesse for klær og tilbehør, kan konstatere at vi bruker et fåtall av plaggene oftere enn størstedelen av de plagg vi har i klesskapet.

Eiendelene våre fyller ikke bare opp fysisk plass, men kan til og med skape mentalt stress. Vi kan kanskje ikke gå så langt som å si at tingene våre eier oss, men de påvirker oss. Jeg tror det er ganske vanlig å føle at mange av plaggene man finner i klesskapet egentlig ikke er slik vi skulle ønske de var. Som et sidespor kan vi nevne at dette er en av de fundamentale strategiene med mote og trender; att klær skal forandres over tid, slik at vi ganske raskt føler at de ikke passer lengre og at han eller hun behøver kjøpe en ny versjon av det plagget man allerede eier.

En del av løsningen på dette er at man først lærer seg hvilke plagg man har god nytte av og virkelig behøver og deretter lærer seg å forstå hvorfor man kjøper disse når man finner dem. Deretter er det viktig å ikke basere forbruket så mye på pris som på den faktiske funksjonen nyttet av plagget når man velger et spesifikt plagg man har behov for.



Færre plagg som kan brukes oftere og som vi liker, gir oss ikke bare fysisk plass, men også til viss grad ro i sjelen. Det vi må lære oss i denne prosessen er å se hvorfor det er verdt å betale for kvalitet. Det er også viktig at det blir mer sosialt akseptert for menn å kjøpe klær som koster litt mer. I lengden blir den totale investeringen ofte mindre enn om man kjøper billigere plagg med kortere levetid som dermed må byttes ut oftere.

Ofte anses det kontroversielt når menn legger større mengder penger på påkostede plagg og tilbehør, mens ros og ryggdunk deles ut til menn som for eksempel kjøper dyre motorsykler eller biler som de kun kan benytte seg av under visse årstider og korte deler av året.


En annen del i løsningen, som også inngår i aspektet rundt bærekraft, er behovet for fungerende og gjennomtenkte andrehåndsmarked for herreklær. Vintage kan ofte være en like god investering som å kjøpe nytt og også her finner vi verdien av å kjøpe kvalitetsplagg; De har en andrehåndsverdi og med material av høy kvalitet aldres også plaggene med verdighet.

For min egen del kan jeg fortelle at noen gode consignment shops i Stockholm i løpet av kort tid kommer til å få se en større mengde skjorter med ermer som er noen centimeter for korte for meg og dresser med mål og proporsjoner som ikke helt stemmer overens med det jeg egentlig vil ha på meg. Pengene dette gir meg kommer til å finansiere noen få, men mer langsiktige innkjøp.