Sloane Ranger - preppyens britiske fetter

Begrepet Sloane Ranger er fascinerende på mange måter og omfatter så mye mer enn bare stil, selv om det er det vi skal konsentrere oss om i dag. En analyse av Sloane Ranger-stilen gir oss en god forståelse av England og det konservative og klassiske klassesamfunnet dette landet på mange måter fortsatt er.

Navnet Sloane Ranger beskriver på en enkel og en noe raljerende måte den britiske overklassen som i generasjoner har hatt sitt sentrum rundt den eksklusive adressen Sloane Square i South Kensington i London. Dette området er kanskje blant de som har verdens høyeste kvadratmeterpris på boliger.

Da vi tidligere fortalte om den amerikanske termen preppy, nevnte vi at det er utgitt en bok med tittelen The Preppy Handbook. Det samme er tilfellet for Sloane Rangers. I 1982 ga Ann Barr og Peter York ut boken The Official Sloane Ranger Handbook – The first guide to what really matters in life. Den minner mye om preppy-boken og beskriver alt som angår livet til en Sloane Ranger, fra skoler til sosiale sammenhenger og hvordan man kler seg. I likhet med den amerikanske varianten er boken skrevet med et glimt i øyet og er uhyre treffende og tidsriktig.

England har lenge vært et land med gamle tradisjoner og normer for dannelse, og dette er ekstra tydelig når vi ser på Sloane Rangers, ettersom de holder fast ved svunne storhetstider. Det som betyr noe, og som åpner de rette dørene, er at man kommer fra riktig familie og har gått på de riktige skolene.

Stilen som beskrives i Barrs og Yorks bok, er veldig klassisk og konservativ. Det er mørk dress og svarte oxfordsko for mennene som arbeider i byen, og oilskinjakke, manchestersko og brune brogues i fritiden når man forflytter seg ut på landet (for nesten alle Sloane Rangers forvents ha tilgang til et hus av varierende størrelse på landet) der man jakter, fisker, ser på hesteveddeløp m.m.

Det som gjør det interessant når det gjelder stil er at det for en Sloane Ranger gjelder å ikke være for forfengelig eller interessert i klær, for denslags heer man seg over. Det gjelder å holde tilbake på individuelle utskeielser. En Sloane Ranger snakker mye heller om «vi» og gruppen han tilhører, enn å fremheve seg selv. Litt forenklet er en Sloane Ranger den rake motsetningen til mye av den italienske stilen, der man mer enn gjerne fremhever seg selv.

Diskré dresser med klassisk snitt skal det være. De kan gjerne være arvet og lappet og stoppet, for det vitner om kvalitet og tradisjon og en passende dose nonsjalanse. Man markerer også gjerne tilhørighet til en klubb, en skole eller et college i form av diskré tilbehør som slips, mansjettknapper eller et skjerf.

Slik var det på begynnelsen av 1980-tallet, men så skjedde det noe. Et kjent begrep blant Sloane Rangers er Big Bang, som viser til privatiseringen av statseiendommer som Margaret Thatcher gjennomførte i England. Disse forandringene gjorde London til et attraktivt finanssentrum, og både penger og mennesker strømmet inn til byen. Det gjorde livet hardere i finanskvarteret City, der mange og framfor alt mannlige, Sloane Rangers hadde sitt arbeidssted. Med mer penger i omløp ble det hard konkurranse med amerikanerne og europeerne som flyttet inn. Nå holdt det ikke lenger med kun et navn og et nettverk, nå gjaldt det å prestere.

Demokratisering kan man også kalle det. Noen Sloane Rangers trakk seg tilbake til landsbygda, eller i hvert fall et godt stykke unna Sloane Square, der det nå var alt for dyrt for mange å bo. Omtrent samtidig begynte storsamfunnet å endres. Kjendiser og personer som faktisk utrettet noe, ble mer interessante for pressen enn dem som «bare» hadde et riktig navn.

Alt dette gjorde at det britiske samfunnet, i det minste til en viss grad, ble forandret. Som en konsekvens av dette kom en, hvis man kan kalle den det, oppdatert versjon av den offisielle Sloane Ranger-håndboken fra 1982. Peter York, nå sammen med Olivia Stewart-Liberty, beskriver hva som har skjedd siden sist, og hevder at dette har ført til nye forutsetninger og ganske enkelt nye Sloane Rangers. De mener at Sloane Ranger-stilen nå er tilbake etter å ha ligget brakk i flere tiår, men i en rekke nye former. Disse gruppene er i dag mer styrt av sine interesser enn den homogene gruppen som tidligere i hovedsak ble styrt av familiebakgrunn og tradisjoner.

For å forenkle det hele kan vi si at dagens Sloane Rangers har bedre utdannelse, er mer kontinentale og mer moderne enn forgjengerne for noen tiår tilbake. Dette synes på stilen, som i dag på mange måter er mer personlig og elegant.

Når vi snakker om preppy som stil, er det umulig å la være å nevne Ralph Lauren som varemerke, som skapte et imperium basert på den stilen. Når det gjelder Sloane Rangers er den nærmeste sammenligningen Hackett og til en viss grad Barbour. Begge er britiske livsstilsmerker med en stil som minner svært mye om Sloane Ranger-stilen.

Selv om det i dag er vanskeligere å kjenne igjen en Sloane Ranger, finnes det likevel et par kjennetegn som aldri forsvinner. Hvis valget står mellom en trekkfull viktoriansk leilighet, alternativt en ombygd 1700-talls stall i SW1-3 i London og en ombygd leilighet med alle tenkelige fasiliteter i Canary Wharf, vil en Sloane Ranger alltid velge det første. En Sloane Ranger eier også til enhver tid en oilskinjakke fra Barbour. Slik har det alltid vært, og slik kommer det alltid til å være!