Rugbygenseren: Et basisplagg i preppy-stilen

Det er urettferdig å omtale preppy som en trend, ettersom det heller dreier seg om en livsstil som overlever trendenes lunefulle sykluser.

Tekst: Olof Nithelius
Foto: Getty Images & Charlotte Håkansson

Publisert 04-03-2018

Et av denne stilens viktigste plagg er den sporty rugbygenseren, som vi i dag har tenkt å gå nærmere etter i sømmene.

“Rugby is a hooligans game
played by gentlemen.” – Winston Churchill

Det er en viss sannhet i sitatet fra den tidligere britiske statslederen. Dette britiske spillet betyr mye for folket i England, i britiske kolonier og i mange andre land også, for den saks skyld. Hvem kan tenke seg at denne røffe sporten opprinnelig ble utøvd i hvite flanellsbukser, hvit skjorte og tversoversløyfe?

Sånn sett kan man forstå Churchills kobling til det gentlemansaktige, men det ligger mer i det enn som så. Sporten har sine røtter på skoler og universiteter, og det sies at det var på Rugby School i Warwickshire på første del av 1800-tallet at sporten oppsto, da noen begynte å løpe av gårde med en ball. Populariteten økte, og det ble etablert lag først og fremst på forskjellige skoler. Rugby School sies altså å ha vært først ute, og det var visstnok også her man skapte den første lagdrakten, som i tillegg til de nevnte hvite flanellsbuksene, den hvite skjorten og tversoversløyfen også besto av en kaps i rød fløyel.

Dette antrekket, som etter datidens mote var riktig så ledig og komfortabelt, var på mange måter også svært upraktisk for utøvelsen av sporten. Bortsett fra fargen hvitt, gjorde vidden det lett å gripe tak i motspillerne. En gang rundt midten av 1800-tallet vokste dagens rugbygenser frem. Den var til å begynne med en strikket, mer sporty variant i ull, som fikk beholde en hvit krage etter inspirasjon fra den hvite skjorten som ble båret tidligere. Relativt snart ble ullen byttet ut med kraftig og slitesterk bomull, i et plagg som dessuten var mer figurnært. Slik ser genseren ut også i dag. En interessant detalj var knappestolpen på brystet, med knapper av gummi. Gummiknappene hadde to formål. For det første falt de ikke ut om noen dro i genseren, noe som stort sett alltid skjedde i kampens hete. Den myke og smidige knappen gled i stedet lett gjennom knapphullet. Den andre fordelen var at en gummiknapp ikke skadet ansiktet på samme måte som en vanlig knapp ved et sammenstøt.

De myke gummiknappene er enkle å kneppe og minsker samtidig risken for skader på spillerne i de tøffe rugbymatchene.

Selve trøyen hadde fra starten av horisontale striper, som oftest 5–6 stykker som ble kalt "hoops", i et lags unike farger for å kunne skille motstandere fra hverandre og vise samhold i laget. Det sies at det ble inngått en form for overenskomst i løpet av andre halvdel av 1800-tallet mellom fotballagene og rugbylagene, der det ble bestemt at rugbytrøyer skulle ha horisontale striper og fotballtrøyer vertikale.

Med tiden er dette forandret, og rugbygensernes utseende kan i dag variere sterkt. Ikke sjelden har de et brodert lagemblem på brystet. Det velkjente landslaget til New Zealand har for eksempel helt svarte gensere, og de har også kjælenavnet "All Blacks".

En gang på 1950-tallet blev rugbygenseren moderne som et fritidsplagg i både England og USA. Den var i første rekke å se på studenter ved universitetene og ble en viktig del av den moten vi i dag henter mye inspirasjon fra, som kalles preppy, IVY eller trad (som vi også har skrevet om tidligere). I dag kan vi knapt forestille oss en sesong fra merker som Ralph Lauren, Hackett eller GANT der ikke et antall rugbygensere av varierende utseende inngår i kolleksjonen; de er en viktig del av merkenes historie, og slik kommer det fortsatt til å være.

Når det gjelder bruken av genseren, er det helst til uformelle antrekk. Ikke dytt den nedi buksen, men bær den litt sporty nonsjalant til et par chinos eller jeans med en oxfordskjorte under (som heller ikke skal dyttes nedi buksen). På føttene gjerne et par seilersko, mokasiner eller turnsko i lerret. Inntrykket skal være sporty og avslappet, på vei ut av garderoben etter en kamp eller til sommerstedet.

Apropos gentlemansport. Når vi leser historiske beretninger om rugbyen, kommer det frem at den irske lagkapteinen D.B Walkington i 1891 bar monokkel når han spilte kamp – og bare tok den ut når han taklet noen! Kan man annet enn å elske dette?

Tagger:

Hva syntes du om denne artikkelen?