Reiser: tre franske klassikere

Frankrike er en destinasjon som har lokket til seg tilreisende i mange århundrer. Unge adelsmenn på 1600- og 1700-tallet hadde Paris som et av de nærmest obligatoriske stoppene på sin såkalte "Grand Tour", den ofte flere år lange reisen som ansås som en del av de høyere klassers utdannelse på den tiden. Ikke minst var det engelskmenn som inkluderte en "Grand Tour" i dannelsesprosessen. Etter å ha krysset Den engelske kanal var det naturlig å la første stoppested bli nettopp Paris.

Men det finnes mange andre fantastiske reisemålsklassikere i landet. La oss se litt nærmere på tre av dem.

Biarritz



På Atlanterhavskysten, et par mil nord for Spania, finner vi den forhenværende fiskehavnen Biarritz. Kanskje var det nettopp nærheten til og innslagene av den baskiske kulturen som lokket blant andre den franske presidenten og keiseren Napoleon 3 hit på midten av 1800-tallet. Hans hustru Eugénie skal ha vært minst like betatt av stedet som ektemaken; muligens var det også hun som hadde størst utbytte av de avslappende kunstnermiljøene. Napoleon fikk bygget et majestetisk sommerpalass på hovedstranden Grand Plage for å hedre sin hustru. Dette palasset ligger der fortsatt, men nå som det femstjerners Hotel du Palais, som regnes som et av Frankrikes fremste klassiske hoteller. I årenes løp har blant andre Bing Crosby, Frank Sinatra og Jayne Mansfield vært sett blant gjestene.

Tilbake til 1800-tallet, da forfatteren Victor Hugo skrev: «Jeg har aldri støtt på noe sted i verden som er triveligere og mer perfekt enn Biarritz. Vennlig befolkning og lyse, vakre hus, vidstrakte sanddyner, fin sand, store grotter og et storslagent hav, Biarritz er fantastisk. Det eneste jeg frykter, er at Biarritz skal bli altfor populært.»

Men populært ble det, for det var sannelig ikke bare det franske keiserparet som interesserte seg for Biarritz. Det ble raskt et møtested for det europeiske borgerskapet; adelsfolk og kongelige omgikkes flittig i den lille byen. En av de stadig tilbakevendende gjestene på den andre halvdelen av 1800-tallet var engelske Edvard 7, som tilbrakte en måned her hvert år – men uten sin hustru, sies det. Han hadde i stedet andre damebekjentskaper med seg som selskap.

Biarritz utviklet seg tidlig på 1900-tallet til et slags Atlanterhavskystens Monte Carlo, der startskuddet sannsynligvis var åpningen av byens kasino i 1901. I de påfølgende tiårene var Edvard, prins av Wales, en av dem som reiste dit jevnlig sammen med sin kone, Wallis Simpson. Hun sies å ha startet reisene med oppfordringen: «Chill the champagne, pack the pearls and tune up the Bugatti.»

Ernest Hemingway, Rita Hayworth og Charlie Chaplin er blant de mange som har reist til Biarritz for å koble av på en standsmessig måte.

Den glamorøse atmosfæren lever fortsatt, og Biarritz er en trendsikker badeby, et godt alternativ til den franske rivieraen. Her finner man shopping av høy klasse og fasjonable hoteller, fortsatt med innslag av baskiske kultur- og mattradisjoner.

På midten av 1900-tallet skjedde likevel noe som påvirket Biarritz’ historie i betydelig grad. Da ble filmen «Og solen går sin gang» – basert på en roman av Hemingway – innspilt i Biarritz. Regissøren Peter Viertel var en lidenskapelig surfer som så mulighetene i de ofte dramatiske atlanterhavsbølgene som skylte inn mot Grand Plage og Côte des Basques. Ryktet spredte seg raskt, og Biarritz ble og er fortsatt Europas heteste surfdestinasjon.

Chamonix



Alpinsportens vugge finner vi i det hjørnet av kartet der tre nasjoner møtes: Frankrike, Sveits og Italia. Chamonix ligger ved foten av Alpenes høyeste fjell, Mont Blanc, som rager 4 810 meter over havet. I hundretalls år har turister fra hele verden valfartet til området for å klatre, vandre og stå på ski. De møttes blant annet av et dramatisk og spektakulært dalføre, omgitt av bratte fjell med spisse tinder og fullt av isbreer. Stedet regnes for å være et av de aller vakreste i Alpene, der man er garantert en kombinasjon av natur- og skiopplevelser som vanskelig kan bli bedre.

En milepæl i Chamonix’ historie kom i år 1741, da to engelskmenn oppdaget området, som de beskrev som et «hav av is». Det varte ikke lenge før mange flere engelske adelsmenn lot seg lokke til de særpregede dalene og breene. Det ble ytterligere et stopp på dannelsesreisen.

Det neste viktige årstallet er 1786. I august det året ble Michel-Gabriel Paccard og Jacques Balmat fra Chamonix de første som lyktes med å bestige Mont Blanc. Det var den høyeste toppen som noensinne var blitt besteget, og dessuten var dette den første klatreekspedisjonen der et fjell ble besteget for moro skyld. Dette ble et svært tydelig startskudd for en utbredt utforskning av andre deler av Mont Blanc-massivet. Turister og eventyrere fylte Chamonix-dalen som aldri før.

Et drøyt århundre senere ble med ett området atskillig lettere tilgjengelig, i og med at Chamonix i 1901 fikk sin første jernbaneforbindelse.

Besøkende som ble lokket til disse alpinmiljøene, hadde frem til da vært innstilt på vandring eller klatring, men etter at Chamonix var vertsby for den aller første vinterolympiaden – eller «internasjonale vintersportsuken» som det het den gangen – ble det snart mange som følte trang til å sette utfor bratthengene på ski.

Dette var i 1924, og fire år senere ble verdens første taubane bygget i Chamonix.

Til å begynne med var skikjørerne innstilt på bakkene som lå på rimelig lave høyder, men med tiden krøp de stadig høyere og høyere. Resultatet ble at Chamonix er blitt utviklet til et veritabelt paradis for offpiste-kjøring. Her er det mulig å nye enestående fallhøyder i kombinasjon med Alpenes heftigste terreng.


Kuriosum 1: Fjelltoppen Aiguille du Midi ligger i massivet i området, og fra Chamonix er det mulig å ta en taubanetur på 20 minutter opp til toppen 3 842 meter over havet. Taubanen ble bygget i 1955 og var i mange år verdens høyestgående gondolbane. Den rekorden er i dag slått, men banen er fortsatt ledende i verden når det gjelder vertikal stigning.

Kuriosum 2: Mary Shelley, den engelske forfatteren som utvilsomt er mest kjent for romanen om Frankenstein, oppholdt seg mye i Chamonix, og stedet er med i fortellingen om det kjente monsteret.

Évian



Noen mil lenger nord, ved bredden av Genèvesjøen, finner vi vårt tredje reisemål: Évian-les-Bains. Interessen for den lille byen oppsto under «la belle époque», den perioden i Frankrikes historie som strekker seg fra omkring 1870 frem til utbruddet av første verdenskrig i 1914. Det var en periode som i stor grad var preget av vekst, sorgløshet og fremtidstro.

Imidlertid var det allerede på slutten av 1700-tallet at man ble oppmerksom på det særpregede vannet i området. En syk engelsk adelsmann som lenge hadde forsøkt å finne et botemiddel for problemer med nyrestein, var på besøk i byen og drakk av det lokale vannet – og følte seg mye friskere! Han lyktes med å spre ryktet om den undergjørende drikken, og ettersom den europeiske overklassen allerede hadde en interesse for behandlinger med mineralrikt vann, var suksessen som kursted sikret.

Vannet begynte etter hvert å tappes på flasker, og resten er ... ja, historie. Vannselskapet som har tatt sitt navn etter byen (men uten aksenttegnet), har nå spredt flaskene sine til butikker og restauranter verden over. Flaskene er fylt med vanndråper som bruker 15 år(!) på å piple nedover fjellsidene ved Évian-les-Bains og dermed ta opp i seg godt med mineraler underveis.

I 1905 bestemte borgermesteren i Évian-les-Bains at det skulle oppføres et storslått hotell med utsikt over Genèvesjøen til et forestående besøk av den engelske kongen Edvard 7 (ja nettopp, den flittige Biarritz-gjesten). Evian Royal Palace åpnet portene i 1909, men Edvard 7 rakk aldri å besøke hotellet før sin død.

Det ble uansett et populært reisemål for andre europeiske kongelige og aristokrater, som gjerne benyttet seg av de forskjellige helsekurene på institutter som var blitt etablert i byen (spa ville vi nok kalt dem i dag). Utsikten fra hotellet med det lyseblå vannet som Alpene speiler seg i, og muligheten til å få puste inn den klare luften, var noe man fikk på kjøpet under besøket. I hotellets gjestebok finner vi så vel Greta Garbo som presidentparet Jackie og John F. Kennedy.



Évian-les-Bains er fremdeles et populært reisemål, med et tilbud som omfatter hoteller av høy klasse, behandlinger, naturopplevelser, kasino – og en innholdsrik golfbane. I forbindelse med at planleggingen av et nytt stort hotell ble startet helt på begynnelsen av 1900-tallet, kjøpte vannselskapet Evian en et stykke jord og fikk anlagt en golfbane med ni hull. Banen ligger 500 meter over havet og har utsikt mot Lausanne, og den ble en umiddelbar suksess hos besøkende som lot seg forføre av den praktfulle beliggenheten og de mektige omgivelsene. I 1922 ble banen utvidet til 18 hull.

Kuriosum: Også rocke- og idrettsstjerner later til å ha oppdaget den naturskjønne tilfluktsbyen. Det var for eksempel hit den franske fotballspilleren Zinedine Zidane reiste for å unngå pressen etter skandalen i VM 2006 (da han ble utvist på slutten av finalen etter å ha skallet ned en av de italienske motspillerne).

Tekst: Maria Soxbo
Foto: Getty Images