Vi oppfordrer dere ofte til å kle dere fint; til jobben, til festen og ved høytidelige anledninger. Det er alltid, av mange forskjellige grunner, viktig å se velkledd ut. Den viktigste anledningen til å holde et høyt stilnivå skal allikevel alltid være for din egen skyld, av flere grunner.
Hører du til den gruppen menn som med en gang de kommer hjem tar av seg de mer formelle klærne de har hatt på jobben, for å kle deg i en helt annen stil hjemme og på fritiden. Det er ikke uvanlig og jeg spør ofte meg selv, hvorfor?
Selvsagt er det ikke spesielt praktisk å hverken klippe gress eller steke bacon i mørk dress og hvit skjorte, men forandringen behøver jo ikke være så drastisk at den går fra dress, til utvasket og blankslitte fotballshorts hjemme i bakgården.
Det å beholde et jevnt stilnivå i alle situasjoner til hverdags har mange fordeler. Først og fremst ser du fin og velkledd ut største delen av dagen, noe som for de fleste fører til at man føler seg vel og ofte også tror litt mer på seg selv i forskjellige situasjoner.
Naturligvis er ”dress for the occasion” alltid en bra hovedregel. Det er for eksempel kanskje ikke så feil å klippe gresset i chinos med oppbrettede ben og en oxfordskjorte, åpen en bit ned på brystet og med oppbrettede armer dersom temperaturen tilsier det. Dette som alternativ til slitte blanke shorts i syntetstoff og t-shirten du hadde på deg når du malte om huset i fjor sommer.
Å ta til seg en stil basert på dressjakken også på fritiden, og dersom du foredrar det kanskje også et lommetørkle i brystlommen, øker selvtilliten og utstrålingen på mange positive måter. Det å kle seg fint betyr ikke å bygge opp murer slik mange tolker det. Jeg mener at det heller er å invitere omverdenen til og møtes på en vennlig og proper måte, der en ydmyk innstilling selvsagt alltid er den viktigste assesoaren.
Dessuten, du vet aldri hvem du tilfeldigvis møter i de mest uventede situasjonene, der førsteinntrykket du gir kan bety mer enn du tror. Rett etter min universitetseksamen gikk jeg som nyutdannet dataingeniør hjem fra et foreldremøte i min datters klasse, kledd i en ledig bomullsblazer, skjorte og jeans. Jeg gikk hjem sammen med en annen, for meg ukjent, pappa fra samme klasse. Etter å ha småpratet litt på veien hjemover viste det seg at han var sjef på den bedriften der jeg en uke tidligere hadde søkt en jobb. Spaserturen ble et første uformelt intervju og jeg fikk jobben en måneds tid senere.
Tekst: Mikael Vallin, Care of CarlBilde: Eton