Hvorfor du bør investere i håndsydde kvalitetssko

Den Goodyear-randsydde konstruksjonsmetoden er en relativt avansert metode med mange momenter i produksjonen. Det koster å produsere slike sko. Men du betaler for atskillig mer enn konstruksjonsmetoden.

Laget av kvalitetsskinn

Kalveskinn er den absolutt vanligste typen materiale for klassiske sko, og kalveskinn av god kvalitet innebærer også at skinnet kommer fra dyr som ofte har hatt det forholdsvis bra. Skinnkvaliteten påvirkes nemlig i høy grad av dyrevelferden. De dyrene som har hatt det best, blir ofte til det beste skinnet – for å si det litt enkelt. Det vil si, kalver som får beite mye fritt og vokse naturlig (uten den dessverre altfor utbredte bruken av antibiotika i vekststimulerende hensikt), og som har rolige omgivelser, får stressfri transport til slakt (alt skinn er restprodukter fra dyr som avles for matproduksjon) og så videre. De etterlater seg også en hud som har gode forutsetninger for å bli til svært godt skinn.

Generelt sett er de billigste skoene laget av skinn av dårligere kvalitet, som dessverre også ofte kommer fra dyr som har levd et mer besværlig liv enn dem som brukes til kvalitetssko. Det kan for eksempel handle om strekkmerker etter at de har fått mye kraftfôr og har vokst unaturlig raskt, og at et stressende liv har gjort at dyret har trivdes dårlig. Slikt avspeiler seg i skinnets kvalitet.



Det er bare å sammenligne med hvordan for eksempel kattens pels tydelig signaliserer dens trivsel, eller for den saks skyld hvordan vi mennesker ser ut når vi har det bra, eller når vi vantrives.

Miljøaspekter

Også miljømessig finnes det fordeler med klassiske sko. Den klart vanligste metoden for å garve en dyrehud til skinn er kromgarving. Det er i seg selv ingen særskilt miljøvennlig garvemetode, heller ikke om man bruker såkalt treverdig krom. Det er ikke er like miljøskadelig som seksverdig krom, men skinnprodukter bør likevel sorteres som miljøfarlig avfall, da krommet i skinnet omdannes til seksverdig krom når det brennes).

I Europa stiller vi svært høye krav til garverinæringen (så høye at mange garverier la ned driften da bestemmelsene ble skjerpet), noe som innebærer at det kreves godt utviklet renhold og avfallshåndtering. Størsteparten av alt skinn som benyttes til overlær i kvalitetssko, kommer fra land som Frankrike, Italia, England og Polen. Dette i motsetning til billigere sko, som ofte er produsert i skinn fra Sør-Amerika eller fremfor alt Asia, der det ennå generelt stilles betydelig lavere krav til garveriene. Store skinnprodusenter som India og Bangladesh har for øyeblikket velkjente problemer med utslipp som påvirker både natur og mennesker. Dette begynner imidlertid å forandres, men det kommer til å ta tid før de tar igjen Europa.



Vegetabilsk garvet skinn er klart best for miljøet. I finere sko brukes det til fôr og såler, og i de aller fineste også til de innvendige tå- og hælkappene. Det finnes vegetabilsk garvet overlær, blant annet fra svenske Tärnsjö, som har både fordeler og ulemper sammenlignet med det kromgarvede. Foreløpig er imidlertid bruken i sko svært begrenset.

De fremste produsentene av vegetabilsk skinn, og altså også de beste kromgarveriene, er nesten utelukkende europeiske. Ettersom mesteparten av de kvalitetsskoene vi europeere kjøper, er produsert her, innebærer det også at verken materialer eller sko behøver å bli fraktet på kryss og tvers rundt i verden.

Arbeidsforholdene

Arbeidsmiljøet i mange asiatiske kles- og tekstilfabrikker er et omdiskutert og relativt godt belyst emne. Det ser dessverre likedan ut i mange av garveriene og skofabrikkene i Asia som produserer de billigste, masseproduserte og limte skoene, som sitter på klart flest føtter rundt omkring i verden.

For å kunne lage billige produkter må man generelt sett holde et lavt lønnsnivå, noe som kan innebære lange arbeidsøkter, slurv med sikkerheten, billige materialer og så videre.

Situasjonen er betydelig bedre på de europeiske og amerikanske skofabrikkene som produserer mesteparten av de cirka 1,5 millioner kvalitetssko som lages i verden hvert år. Ikke slik at fabrikkarbeiderne der lever noe luksusliv, men de tjener greit, arbeidstidene er bra, de har i mange tilfeller kollektive avtaler og så videre.

Skoenes holdbarhet

Så har vi også det faktum at et par tradisjonelt konstruerte sko varer betydelig lenger enn tilsvarende limte sko, noe som i lengden innebærer et redusert forbruk (selv om sko-nerder gjerne kjøper mange par, selges pent brukte sko ofte videre, ettersom kvalitetssko har en riktig høy gjenbruksverdi).



En forutsetning for at gode sko skal vare lenge, er imidlertid at de pleies og repareres, noe for eksempel den randsydde konstruksjonen egner seg spesielt godt for. Det er også godt å se at det lønner seg å reparere selv litt rimeligere klassiske sko, som kanskje kostet 2 000–2 500 kroner i innkjøp, hvis det koster kanskje 1 000 kroner for en halvsåling og hælflikk.

LES MER:  Når bør vi reparere skoene – og når bør vi kjøpe nye?
LES MER:  Renovering av sko: Fra utslitt til ny

Det er ikke mye som slår et par behagelig inngåtte, vakkert slitte sko som kommer tilbake fra skomakeren med nytt liv. Samtidig sparer det miljøet når vi reparerer i stedet for å kjøpe nytt hele tiden.

Med andre ord finnes det mange gode grunner til å legge pengene i tradisjonelt konstruerte sko av høy kvalitet.