Hva kalles de forskjellige delene på en randsydd sko?

En håndsydd sko gjennomgår i gjennomsnitt ca 200 produksjonsmoment og skoene sitter ca 3 uker på en lest for å få den formen de skal ha. Terminologien og hvor mange spesifikke termer som benyttes varierer noe blant den eldre garde av skomakere og den i dag mer levende kulturen i skoproduksjon. Det vi for eksempel referer til som "overlær" er i den engelske terminologien og på mange skomodeller delt opp i flere stykker der det fremre stykket kalles "vamp" og de begge bakre sidestykkene kalles "quarters". Overlærets forskjellige stykker blir sydd sammen med stor presisjon, noe som tidligere ble kalt for få nåtle sammen de forskjellige delene og det fantes nåtlere som yrkesgruppe i de gamle fabrikkene. 

Overlær

Overlæret finnes i mange forskjellige varianter og varierer mellom de forskjellige skomodellene. Visse overlær består av et helt stykke skinn helt uten sømmer og kalles da for ”wholecut”. Visse skomodeller har et perforert hullmønster i varierende størrelse, denne typen mønster og skomodeller kalles ”Brogue”.

Hælkappe

Dette er den delen av skoen som bygger opp stabiliteten i skoens bakre del og som gjør at overlæret får grep om hælen og sitter godt på foten.

Tåkappe

Tåkappen er den delen av overlæret som dekker de fremre delen av tåpartiet. Dersom dette er en separat del av skinnet med en søm ca 6 cm fra spissen på skoen, pleier man å beskrive disse modellene som "cap toe".

Bindesåle

Bindesåle er den indre sålen som sitter mellom den ytre slitesålen og innsiden av skoene.

Snørestykke

Snørestykket er den delen av skinnet der snørehullene til skolissene sitter. På oxfordsko er denne delen ofte integrert i overlæret og begges sidene sitter tett mot hverandre og snøringen kalles da "stengt snøring". På sko av ”derby”-modell er snørestykkene påsydde separat og snøringen gir en større åpning slik at oversiden av tungen kommer til syne. Dette kalles også en "åpen snøring".

Tunge/pløse

Tungen eller pløsen er to ord som beskriver den biten av skinn som sitter under snørestykkene. På engelsk kalles denne for ”tongue”.

Randlær

Randlær er en signifikant del for sko der sålen sitter fast med en såkalt avlappssøm. Randlæret sys fast i overlæret med det som kalles en "randsøm", denne er ikke synlig fra yttersiden på skoene når de er ferdig produsert. På engelsk kalles denne detaljen for ”welt” og randsydde sko kalles for ”goodyear welted shoes”. Dette er en sårbar del av skoene og et godt råd er å såle om skoene dine før de slites ned så mye at randlæret skades. Randlæret kan byttes ut, men det gjør at kostnaden blir merkbart større hos skomakeren.

Randsøm

Randsøm er den sømmen som fester randlæret til overlæret.

Avlappssøm

Avlappssøm er den sømmen som er synlig under sålen på randsydde sko. Den bidrar til å holde fast den ytre slitesålen. Sømmen er allikevel ikke avgjørende for at slitesålen skal sitte fast under skoene da sålen i tillegg alltid fikseres med veldig sterkt lim.

Gelenk

Gelenken bygger stabilitet i sålekonstruksjonen og kan være laget av både tre og metall. Det siste alternativet er det som gjør at det ofte kreves at du tar av deg de randsydde skoene dine når du skal passere gjennom sikkerhetskontrollen, da disse visse ganger kan gi utslag på metalldetektoren.

Korkresin

Mellom bindesålen og slitesålen finner du korkresin, her ligger et lag med korkflis som er blandet med resin. Dette former seg etterhvert etter føttene til den som har på seg skoene og gjør at de håndsydde skoene kommer til å sitte med en helt perfekt passform, skoene blir altså unikt tilpasset til personen som bruker skoene og dennes form på føttene.

Det finnes mange forskjellige varianter av hvordan en slitesåle kan syes fast til skoen overdel, som Beksøm og Durksøm. På engelsk kalt ”Norwegian welt” og ”blake welt”. Man kan skrive lange tekster om dette emnet, men vi håper at dette korte innlegget har gitt en grunnleggende forståelsen for hvordan randsydde sko er oppbygde.