Hestra: Hanskemakere fra 1936

Som mange andre produsenter på høyt nivå innen sitt fagområde, har Hestra startet sin produksjon ut fra behov som fantes ute hos forbrukerne. I dette tilfellet hansker som skulle tåle de harde arbeidsforholdene som skogsarbeidere levde og arbeidet under på trettitallet.

Martin Magnusson, grunnlegger av Hestra, kom til stedet med samme navn på begynnelsen av 1930-tallet. Som den sanne entreprenør han var, så han fort behovet for skikkelige hansker innen skogbruket. Største delen av Hestras produktutvalg er tatt fram for å møte disse praktiske behovene.

Martins sønner var lidenskapelige skiløpere og aktive i Hestras slalåmklubb som ble grunnlagt allerede i 1938 og som faktisk er en av Sveriges eldste. Hestra var, med tanke på den tidens slalåmbakker, et stort skianlegg og folk fra hele Sverige kom for å kjøre slalåm i bakken på Isaberget. Brødrene Magnusson oppdaget ganske snart behovet for slitesterke slalåmhansker for alle skikjørere, og da også mulighetene til enda et meget innbringende produktsegment.

Tidlig på 1900-tallet, i skibakken Isaberg, fødtes den første idèen til Hestras kolleksjon av skihansker.

I årene som gikk ble skisporten mer og mer populær og Hestras produksjon av skihansker vokste med det økende behovet. Grunnstammen i produksjonen var fortsatt brukshansker for yrkeslivet. Produktutvikling for hansker til hæren og for militær virksomhet er et viktig og betydelig område, der bedriften får satt sin kunnskap og nøyaktighet på prøve når de stadig møter på nye vanskelige, men også varierende utfordringer. Man har i lang tid produsert militærhansker for daglig bruk i tøft skogs- og feltmiljø, der bedriftens kunnskap når det gjelder produkter innen skogbruk har kommet til godt til nytte.

 

Et av de vanskeligste oppdragene Hestra har tatt på seg innen militær virksomhet, er et oppdrag fra flyvåpenet i Norge der man skulle ta fram en hanske til norske piloter. Den skulle være ekstremt tynn og følsom, slik at pilotene skulle kunne manøvrere fintfølende kontroller på styrespaken med fingerspissene. Samtidig var kravet at hansken skulle være slitesterk og at materialet skulle oppfylle de strenge kravene til egenskaper som kreves og som må fungere i et cockpitmiljø. Avslutningsvis var kravet at hansken skulle være vanntett i minst fire minutter ved eventuelle nødlandinger i meget kaldt vann. Det norske militæret ga oppdraget til Hestra med et smil og så på det som et ”Mission Impossible”. Hestra tok imot oppdraget med et smil, takket for tilliten, og løste det som ingen annen hadde klart tidligere.

Gjennom hele bedriftens historie har nye produktsegment blitt lagt til i sortimentet, basert på at man fant ”åpninger” i markedet der gode og holdbare hansker var målet. Man startet etter hvert også produksjon av barnehansker, da man i familien Magnusson helt enkelt ikke fant gode alternativ til hansker til sine egne barn som fungerte i barnehagen og på fritiden.

Hestra var en av få aktører som ganske tidlig så behovet for å flytte deler av sin produksjon til andre land med lavere produksjonskostnader for å kunne overleve i bransjen, men med fokus på land som hadde stor håndverkskunnskap. På 60-tallet hadde Sverige fortsatt et stort antall hanskemakere, i dag er Hestra de eneste gjenlevende i Sverige. Alt takket være familien Magnussons teft for forretninger og forståelse for hva som kreves for å holde en framgangsrik og blomstrende virksomhet ved liv.

I motsetning til andre produsenter som har flyttet sin produksjon utenfor rikets grenser, har Hestra valgt å bevare hjertet av virksomheten og alle viktige funksjoner i Hestra. All produktutvikling, alle administrative funksjoner, markedsføring og viktigst av alt, kvalitetskontrollen, er fortsatt plassert hos Hestra. Hvert eneste skinn som senere skal bli hansker, passerer bedriftens lokaler i Hestra. ”Dette er en av de egenskaper jeg tror skiller oss ut fra mange andre produsenter i bransjen, og en del av kjernen som gjør oss unike” sier Niklas Magnusson, en av fire sønner Magnusson som utgjør fjerde generasjon av familien i bedriften. Det er kun gjennom fysisk berøring og årelang erfaring man kan kvalitetssikre et skinn, kjenne tykkelsen, tekstur, avgjøre hvordan mengden av arr, strekkmerker og andre naturlige detaljer i skinnet påvirker kvalitetsnivået, eller om disse bare er en av de delene som et naturmateriale som skinn forventes å bestå av.

”Vi får inn elgskinn fra Finland, lammenappa fra Etiopia, hjorteskinn fra Nord-, geiteskinn fra Pakistan til sportshansker, peccaryskinn fra Amazonas og carpinchu fra Argentina, for å nevne en brøkdel”, forteller Niklas. På samme måte som med trær, er det generelt slik at jo tøffere geografisk miljø et dyr har vokst opp i, desto bedre blir skinnet. Store deler av Etiopia ligger høyt over havet, det er karrig, kaldt og tørt. Dyr som vokser opp her, vokser sakte, noe som gir et bedre skinn.

På samme måte som vi har nevnt i andre reportasjer tidligere, er ”defekter” på et skinn i prinsippet bare en selvfølgelig del av et naturmateriale som skinn. Ingen dyrehud er den andre lik og materialet har en historie. Et par hansker av det eksklusive skinnet paccary, der hver hanske som mest bare har tre merker i læret, anses å være av absolutt høyeste kvalitet. Som kjøper skal man være klar over dette og ta med seg dette som en del av produktets verdi og identitet.

De fineste hanskene i Hestras utvalg i kolleksjonen ”Table Cut”, produseres i Ungarn, landet med verdens i særklasse beste tradisjon når det gjelder produksjon av hansker. Håndverkskunnskapen lever fortsatt videre i landet, og føres videre fra generasjon til generasjon. Det er disse hanskene som utgjør det største utvalget fra Hestra hos Care of Carl. Du ser et utvalg av disse nedenfor.

Niklas Magnusson er selv hanskemaker, opplært av Sveriges siste gjenlevende hanskemaker, Anders Malmgren i Halmstad. Niklas og fetteren hans Anton gikk i lære hos Anders i tre år, og i dag driver de en bespoke-virksomhet på Hestra. Det vil si, de produserer skreddersydde hansker, helt unikt tilpasset etter bestillerens egne mål og ønsker når det gjelder material og utforming.


Hanskemakeren Niklas Magnusson ved sin arbeidsbenk.

Vi tilbringer noen timer sammen med Niklas ved Hestras bespoke-benk for å se hvordan et par peccaryhansker, etter alle kunstens regler, blir til. Innledningsvis forteller Niklas at det er omkring fem personer i verden som kan skjære til peccaryskinn-hansker på riktig måte. Et par hansker skjæres alltid ut fra huden på et og samme dyr, og skjæres til ”a longe” når det gjelder skinn fra ville dyr, kort forklart slik at hårsekkene på skinnet ligger horisontalt på den ferdige hansken. Sett fra hode til bakdel, altså lengden på dyret. Dette for at materialets naturlige elastisitet skal ligge rett, og for at skinnet skal holde formen på bredden. På denne måten får den ferdige hansken den beste passformen over håndbakens bredde, noe som er helt avgjørende og det viktigste målet i en hanskes størrelse og passform. Det å skjære skinnet i den andre retningen kalles ”a travers”, fra bukside til bukside på huden og passer til hansker av lammenappa og lammemokka.

Skinnet måles nøyaktig og deretter klipper man ut det som trengs til hanskene.

En erfaren hanskemakermester kan som mest skjære til 15-16 peccaryhansker pr dag ved ready to wear. Bespoke tar veldig mye lengre tid. ”Kort fortalt handler hanskemakeri om den perfekte passformen”, konstaterer Magnusson. Bespoke-prosessen starter med å ta mål. Deretter lager man en prototype til første ”fitting”, som kunden får prøve. På prototypen markeres nødvendige justeringer av mål som hanskemakeren deretter benytter seg av for å få tilstrekkelig underlag for å skjære til hansken.

Skinnstykket som skal bli til et par hansker, skal først ligge innpakket i bløt strie over natten for å få de rette egenskapene ved tilskjæringen. Skinnet strekkes deretter over tilskjæringsbordets kant for å, som Niklas uttrykker det, ”bygge inn elastisitet i hansken”. Den blivende hanskens deler måles så ut på skinnet, og skal deretter hvile i 24 timer for at læret skal få tilbake de rette egenskapene etter strekkingsprosessen. Deretter skjæres og stanses hanskens deler ut av hanskemakermesteren.


Den håndlagde pappmalen legges på skinnet som skal brukes til de hanskmakerlagde hanskene.

De utskårne delene sys så sammen for hånd. Dette utføres pr i dag av tre søstre i Ungarn, alle i syttiårsalderen. De sitter i en av søstrenes hjem og syr og prater sammen mens de arbeider. Arbeidsprosessen med å produsere skreddersydde hansker bygger på erfaring og kunnskap, men også på en stor porsjon kjærlighet, sjel og pasjon for håndverket.

 

Denne pasjonen gjennomsyrer alt som skjer på familiebedriften Hestra. Alt fra den fysiske inspeksjonen av skinnet, til detaljkontrollen av alle deler i produksjonskjeden. Det startet med skogsarbeidere på Isaberg som så et behov for slitesterke hansker. En entreprenørsånd og et driv som har gjort Hestra til en av verdens beste hanskemakterier. En tradisjon som i dag, og sannsynligvis i overskuelig framtid, gjør at de kommer til å fortsette å inneha denne posisjonen.


Hestras handskeproduksjon i Budapest der de mest eksklusive Table Cut-hanskene blir produsert.