Dandyen - rebell og gentleman

Når man fordyper seg i emnet, ser det ut til å finnes ganske mange tanker om hva det kan innebære å være en dandy. Fellesnevneren er først og fremst at det dreier seg om stil, men det er også en livsstil. Ord som ofte nevnes i samme sammenheng som ordet dandy, er forfengelig, flamboyant, overdrevet. 

For å forstå opprinnelsen til dandy-begrepet må vi begi oss til London i den andre halvdelen av 1700-tallet. Stilen og atferden sies å ha sine røtter i en klubb nettopp i London, som gikk under navnet Macaroni Club. Den besto av en gruppe rike britiske menn som reiste rundt i Europa, og som hadde en svært elegant og eksentrisk klesstil. Macaroni Club ble fundamentet for dandyene, og et av de første navnene på begrepet ble derfor – Macaronis.


Dandy dreier seg om stil, men det er også en livsstil 

Den personen som aller tydeligst forbindes med dandy-begrepet, er briten George Bryan «Beau» Brummell (1778–1840). Han kom fra middelklassen, men jobbet seg opp og hadde utdannelse fra Eton og Oxford. Han ble svært nær venn med personer i adelige kretser, og fremfor alt kong George IV, noe som på mange måter åpnet dører inn i sosieteten. Han må sies å ha levd et liv i sus og dus. Det finnes mange anekdoter om Beau, for eksempel at det tok ham fem timer å komme i klærne hver dag, at han pusset støvlene sine i champagne, og at han sendte bort skjortene sine på vask, da han ikke syntes at vaskedamene i London fikk til å bleke dem til den perfekte hvite nyansen han krevde. Han var også tidlig ute med å bade jevnlig, noe som ikke var vanlig på den tiden. En forfengelig mann, rett og slett.

Det interessante når det gjelder stilen hans, var at den var ganske diskré. Han valgte nøytrale farger og ordinære materialer, men alt var perfekt skreddersydd og nøye gjennomtenkt. Han hadde derimot en stor porsjon mot og var blant de første som valgte å legge bort knebuksene til fordel for den typen lange bukser vi bærer i dag. Det eneste som faktisk var stilmessig ekstravagant, var de hvite halsdukene av lin som han bar omhyggelig knyttet om halsen.

Økonomiske problemer og gjeld gjorde at han måtte flykte til Frankrike, der han også døde helt utarmet. I 2002 fikk imidlertid denne i et stilperspektiv så betydningsfulle mannen en smule oppreisning, da det ble reist en statue av ham midt i herremotens sentrum i Jermyn Street i London.


«For en dandy er det å kle seg en form for kunst» - Rose Callahan

Hvordan ser så herremoten og vårt forhold til stil ut i dag? Finnes det dandyer blant oss?
Det gjør det absolutt. Det vi kan si, er at den forfengelige atferden og livsstilen vi forbinder med dandyen, er blitt mer sosialt akseptert de siste 10–15 årene. Nå er det helt akseptabelt å være stilbevisst, forfengelig og en tanke flamboyant. Alle som noen gang har fulgt pressedekningen av motemessen Pitti Uomo i Firenze, har sett horder av dandyer.

En person som vet mer enn de fleste om dagens dandyer, er den New York-baserte fotografen Rose Callahan. Hun har gitt ut to bøker (I am Dandy: The Return of the Elegant Gentleman og We are Dandy: The Elegant Gentleman Around the World) basert på reiser jorda rundt for å fotografere og dokumentere noen av vår tids mest interessante og elegante dandyer. Vi spurte henne hva en dandy er.

«Gjennom fotograferingen av dandyer de siste ti årene har jeg observert at for en dandy er det å kle seg en form for kunst. Dandyene har utviklet en eksepsjonelt raffinert personlig stil basert på klassisk herremote med en solid dose eksentrisitet og lidenskap. Klesdrakten utgjør en stor del, men ikke hele bildet av en dandy. Det finnes utvilsomt en sterk personlighet og en vilje til å skape et liv i tråd med ens egne regler. Jeg tror kanskje at mange av disse dandyene har begynt med en fascinasjon for klær og stil, men at de siden har innsett at dette bare var et skritt på veien, har tenkt seg om og kommet frem til at det handler om noe langt mer. At det er en livsstil, hvordan man velger å behandle andre mennesker. En relasjon til verden.»

Begrepet brukes visse ganger i feil sammenheng og kan oppleves urettvist, kanskje først og fremst fordi det ikke finnes en eksakt definisjon. Definisjonen ligger i betrakterens egen opplevelse. Vi velger allikevel å konkludere med at dette kan være noe positivt da dagens dandy er en hybrid av en noe fåfeng rebell og en gentleman.