Made in England

I dag skal vi se litt nærmere på Made in England og hva det faktisk innebærer og hva det står for i dag.

Sett i et historisk perspektiv har Storbritannia på mange måter vært ledende innenfor tekstil, håndverk og produksjon. Det er flere årsaker til dette, men noen av de mest nærliggende henger sammen med at landet gikk i bresjen for industrialiseringen, spesielt på 1800-tallet. Britene har hatt god tilgang på råvarer og har vært svært innovative, noe som har ført til flere nye produkter og teknikker. Dette er et bredt og interessant emne og vi har dessverre ikke muligheten til å gå i detalj, men i stedet skal vi fokusere på noen høydepunkter og fortelle hvorfor det ser lysere ut i dag enn på mange år.

Det er helt naturlig at britene har vært de nyskapende når det gjelder produkter som har den funksjonen at de beskytter mot vær og vind. Det finnes flere eksempler på dette, der oppfinnsomhet og innovasjon har gjort at vi fortsatt i dag har produkter som er både funksjonelle og stilige.

Et eksempel er briten Samuel Fox, som neppe oppfant den moderne paraplyen, men som utviklet og forbedret den på midten av 1800-tallet. Denne produktutviklingen ble senere ført videre av en bedrift som tilfeldigvis har et lignende navn, nemlig Fox Umbrellas Ltd. De har siden 1868 produsert kvalitetsparaplyer i Surrey og beskyttet både briter og anglofile i hele verden mot regn.

Et annet godt eksempel er de gummibelagte regnfrakkene fra Mackintosh. Det kan nesten ikke bli mer britisk enn dette. Regnfrakkene er tidløse, de har et klassisk snitt, er funksjonelle og helt fantastiske. Merket ble grunnlagt av skotten Charles Mackintosh på begynnelsen av 1800-tallet, og bedriften eksperimenterte med vanntette regnfrakker. Mackintosh var ikke først ute med teknikken, men var med og videreutviklet og fikk patent på den. De jobbet med forskjellige typer laminering eller gummibehandling for å skape helt vanntette ytterplagg.

En annen innovasjon som hadde til formål å beskytte mot værgudenes makt, sto John Barbour for. Bedriften ble grunnlagt allerede i 1894 i South Shields, som ligger på nordøstkysten av England. Han utviklet en type vokset bomullsstoff som gjorde ytterplaggene mer motstandsdyktige mot regn, og som i dag er kjent som «oilskin» eller "voksede jakker". Egentlig har det ikke skjedd så mye siden den gang, og plaggene fra Barbour har stort sett samme utseende nå som da de fortsatt ble produsert hos denne engelske familiebedriften. Barbour-jakkene har i dag en legendarisk status, og det finnes personer som hevder at man til og med kan kombinere deres voksede jakker til smoking, og at det skulle være å foretrekke framfor en ullfrakk med et dårlig snitt…

Når det gjelder sko, er det mye å fortelle. Der er den britiske arven enorm, og Northampton, en time nord for London, representerer selve navet i denne produksjonen. Det finnes en mengde dyktige produsenter her, som alle har produsert fottøy i generasjoner og århundrer. Flere av dem, for eksempel Loake, Edward Green og Crockett & Jones, er fortsatt familieeide, og ikke sjelden har mange av de ansatte arbeidet i samme fabrikk hele sitt liv. Håndverket og tradisjonen står sterkt.

Bedriftene ovenfor er alle eksempler på virksomheter som har eksistert i lang tid og som fortsatt den dag i dag har stor suksess. Slik har det dessverre ikke alltid vært for den britiske tekstilindustrien. Det var flere svært fine bedrifter som fikk det tøft på 1970-tallet og har hatt tøffe perioder fram til i dag, og en del av dem har beklageligvis forsvunnet helt. Noen gikk konkurs, mens andre gikk inn i en slags dvale. Dette har vært styrt av et par faktorer; Masseproduksjon og en annen etterspørsel fra forbrukernes side er én årsak, og flytting av produksjonen til lavkostnadsland er en annen. Det er selvsagt synd når en bedrift som har eksistert i generasjoner, tvinges til nedleggelse. Spesielt når forutsetninger som fagkunnskaper og tilgang på fine materialer av høy kvalitet er så gode.

Dagens situasjon er imidlertid ikke helsvart, og det kan man blant annet takke deg og meg for (i hvert fall delvis), ettersom vi som forbrukere igjen har begynt å etterlyse det som kan kalles heritage og kvalitetsprodukter Made in the UK. I tillegg finnes det ildsjeler og personer som våger å satse, som står på og setter sin ære i fortsatt å holde til i England.

Et svært godt eksempel på dette er Private White VC. Dette merket fra Manchester har gått mot strømmen og gjort det motsatte av hva mange andre har gjort. Historien er den at bedriften, som egentlig er en solid tekstilfabrikk i utkanten av Manchester, har eksistert mye lenger. Den ble overtatt av en krigshelt ved navn Whiteetter etter krigen. Virksomheten besto imidlertid av å produsere ytterplagg av høy kvalitet for noen av de mest kjente britiske merkene. Dette pågikk frem til for noen år siden, og pågår til en viss grad fremdeles, men stadig flere av bedriftens kunder ville kutte kostnader. Til tross for at de aktuelle merkene hadde eksistert svært lenge i England, valgte de å flytte produksjonen til billigere fabrikker i andre deler av verden. Det ble stadig hardere tider for fabrikken i Manchester, som dermed ble tvunget til å ta nye grep. Et barnebarn av den tidligere eieren bestemte seg for å si opp jobben i en storbank i London og overta familiebedriften. Han gikk inn for en snuoperasjon, basert på å skape et eget varemerke og produsere alt i egen fabrikk, i størst mulig grad av materialer fra Storbritannia. De skulle videreføre sin stolte arv uten kompromisser på noe område. Dette vakte enormt stor oppmerksomhet, og de har startet en trend der flere og flere velger å flytte, i det minste en del av, produksjonen hjem til England. De har også satt i gang en prosess som i løpet av de siste fem årene har vekket til live andre britiske varemerker som har sovet en tornerosesøvn i flere år. 

Et annet utmerket eksempel er London-baserte Drake´s. De har i førti år vært stolte produsenter av fremfor alt tilbehør, produsert i England. Slipsproduksjonen deres skjer i egne lokaler midt i det sentrale London og i bydelen Shoreditch. De har også trukket sin del av lasset og bidratt til å redde britiske arbeidsplasser og kunnskaper ved å kjøpe opp en av de få skjortefabrikkene som fortsatt er igjen i England. For et par år siden kjøpte bedriften opp en fabrikk i Somerset og dennes varemerke Cleeve. Dette er nå en del av Drake´s og en av Englands få skjorteprodusenter.

Engasjerte bedrifter og personer som disse er en forutsetning for at situasjonen skal endres og håndverk og tradisjoner bevares. Like viktig er imidlertid to andre ting. Den ene er at vi som forbrukere etterspør kvalitet og vellagde produkter, og at det finnes en gjenvekst og noen som kan overta produksjonen i framtiden.

Den andre er at vi som forbrukere har begynt å innse og verdsette at kvalitet er en langsiktig trend. Bruk og kast-mentaliteten er svekket, og internett og sosiale medier har ført til økte kunnskaper og forståelse. Nå handler vi ganske enkelt på en annen og bedre måte.

Også når det gjelder gjenveksten, ser det svært lyst ut. Produsenter og merkeeiere forteller at de aldri har hatt så mange som banker på døren og vil jobbe hos dem, og som ønsker å lære seg et håndverk. Det er alt fra skomakere til skreddere. Det virker også som flere enn tidligere søker seg til praktiske yrker med kreative innslag der de får skape noe.

Alt dette sammenlagt tyder på at den negative trenden forhåpentligvis har snudd. Mye taler for at tilbudet av kvalitet og håndverk fra Storbritannia kommer til å bli bevart og vil øke i tiden fremover.

Delvis takket være dere. Takk skal dere ha.

Rule Britannia