Alt du trenger å vite om skoenes overlær

Nylig skrev vi om sålematerialene lær og gummi og deres respektive fordeler og ulemper. Her flytter vi oss altså et stykke oppover og ser på forskjellige typer overlær på sko. Den absolutt vanligste typen skinn i sko av høyere kvalitet er glatt kalveskinn. Kalveskinn er mykt, smidig og robust – utmerkede egenskaper for overdelen på en sko. Alt skinn storfe som brukes i produksjonen av sko og klær, er restprodukter fra matproduksjon. Før i tiden var det bare huder fra de aller yngste dyrene, som oftest bare et par måneder gamle, som ble omtalt som kalveskinn. I dag er den grensen strukket relativt langt, så det som går under benevnelsen kalveskinn, kommer fra litt eldre dyr og kan være ganske store huder på opptil 30–35 kvadratfot. Kuskinn brukes også ofte til fottøy; det behandles på samme måte som kalveskinn, men er litt tynnere og har ikke like fin overflate.

Det meste kalv- og kuskinnet som brukes til sko, er kromgarve. Hvis garvingen utføres i europeiske garverier, er miljøkravene svært strenge, med helt lukkede systemer og god beskyttelse av personalet. Kromgarving er en effektiv måte å gjøre hudene smidige og robuste på. Det er nyttig å vite at når sko i kromgarvet skinn kasseres, bør de sorteres som miljøfarlig avfall, ettersom treverdig krom som brukes til garving, omdannes til ganske miljøfarlig seksverdig krom ved forbrenning. Fôrskinn (som vanligvis er av kuhuder) er nesten alltid vegetabilsk garvet, og det er også en del vegetabilsk garvet kalveskinn som brukes til overlær.

Begreper vi kan støte på når det gjelder overlær, er henholdsvis fullnarvet skinn («full grain») og korrigert skinn («corrected grain»). Fullnarvet skinn er når hudens aller øverste lag brukes. Det krever at det holder et godt kvalitetsnivå for at skoene skal være fine, og gjør at slikt skinn generelt er dyrere. Vi kan kjenne igjen fullnarvet skinn lettest ved å granske det inngående og få øye på de små porene i skinnet.


Korrigert skinn viser som oftest til huder som er slipt på overflaten og dekket med en tynn hinne av et plastbasert materiale. Det er populært blant annet i England fordi det gir lettstelte sko, men livslengden blir kortere enn for fullnarvet skinn. Korrigert skinn kjennes igjen på at overflaten er helt glatt og jevn, og ofte relativt blank. Lakksko er den lettest gjenkjennelige varianten av korrigert skinn.


Hittil har vi hovedsakelig omtalt glatt skinn. I tillegg finnes for eksempel preget skinn, iblant omtalt som grain-skinn (må ikke forveksles med begrepene ovenfor). For å få glatt skinn presses hudene gjennom store valser for å fjerne ujevnheter. For å få preget skinn gjør man det motsatte: Her presses i stedet inn et nytt mønster, som kan kalles for eksempel «country grain», «Scotch grain», «hatch grain» eller lignende, avhengig av mønsteret. Fordelene med preget skinn er at det er litt mer robust og holdbart.


Semsket skinn er nå for tiden den vanligste benevnelsen på såkalt spaltelær, der kalvehudene deles i flere lag, og innsiden slipes. Semsket skinn der hele huden brukes, kalles på engelsk «reversed calf» og brukes til dyrere sko. Nubuck viser derimot til skinn der oversiden er slipt, noe som gir en litt tettere og mindre hårete overflate enn semsket skinn. Både semsket og nubuck er generelt mer slitesterkt enn hva mange tror: De må kanskje rengjøres litt oftere, men ellers tåler de for eksempel både regn og smuss helt utmerket.


Selv om det aller vanligste er lær fra storfe, brukes selvsagt også andre materialer til sko. Et av de mest berømte er sannsynligvis cordovan, som kommer fra hester. Cordovan er svært forskjellig fra vanlig skinn, ettersom hele den øvre narven, som er det fine på for eksempel kalveskinn, er fjernet ned til en muskelmembran, et såkalt shell, som ligger mellom hestens over- og underhud på bakparten. Det garves deretter på en spesiell måte som gir skinnet dets fettglinsende karakter og bølgende gåfolder. Det er også derfor at merker og annet kan børstes av cordovan, og det som gjør skinnet veldig holdbart på lang sikt, er at det er muskelmembranen som danner overflaten.

Det lages skinn også av andre deler av hestens hud, som i de fleste tilfellene minner mer om kalveskinn med narven intakt. Også dette er et robust og relativt fleksibelt materiale.

Andre dyrehuder som brukes til sko, er for eksempel det myke svinelæret, det slitesterke kenguruskinnet, det karakteristiske krokodille- og alligatorskinnet, slange- og øgleskinn, strutseskinnet med de store forhøyningene og så videre.

Det er selvsagt viktig å huske at skinn er et levende materiale. Det er det som gir det så fine egenskaper, men innebærer også at det krever pleie. Les mer om hvordan du tar vare på sko av kalveskinn og semsket skinn, i vår store skopleieguide.