Jens Lapidus om Snabba Cash, skrivekrampe og en mykere klesstil

Det er en disig onsdagsmorgen når vi kjører langs Värmdös smale veier utenfor Stockholm på vei til Jens Lapidus sommersted. Dagen før fikk vi vite at man behøver firehjulsdrift den siste biten, noe som for oss ikke var noe problem. Vår leiebil XC90 er fullastet med plagg fra Kiton som Jens skal få gleden av å bære under fotograferingen. Vi passerer rødmalte småbruk og et gammelt gods samt enger med beitende rådyr. Når vi begynner å nærme oss ser vi en modernistisk villa i tre og betong, store vinduer vender mot vannet og furuskog. Et perfekt sted å skrive bøker, tenker vi. Når vi har tatt oss opp den bratte bakken og parkert bilen møter Jens oss i døren. "Gikk det bra?" spør han med et varmt smil og ønsker oss velkommen inn. Vi henger av oss jakkene, og får en rundtur i huset som er tegnet av det prisbelønte arkitektfirmaet Arrhov Frick.

Det går bra for Jens Lapidus. Siden debutromanen "Cash", eller "Snabba Cash" som den heter på originalspråket, kom ut i 2006 har han skrevet seks romaner, noen novellesamlinger, en serieroman og en spesialutgave. I 2017 bestemte han seg for å forlate advokatyrket , henge fra seg dressene og satse fullt på forfatterskapet. Nå kler han seg aller helst i komfortable plagg, sier han, og understreker at kvalitet og håndverk gjennomsyrer hans garderobe. Vi slår oss ned i stuen der musikk fra artisten A36 strømmer ut av høyttalerne. "Det å høre på musikk er en måte for meg å gjøre reserarch for å finne nye ord og uttrykk som jeg kan bruke i mine bøker" sier han og fortsetter ", men jeg synes også musikken er bra". Samtalen fortsetter akkompagnert av mer musikk, blinkende kamerablitzer og sprakende peisvarme.

Du startet din forfatterkarriere mens du jobbet fulltid som høyt ansett advokat. Hvordan fikk du det til?

- Når jeg skrev Cash jobbet jeg som jurist i domstolen, og når jeg skrev oppfølgeren Aldri fucke opp og de andre bøkene jobbet jeg som advokat. Jeg jobbet blant annet på Mannheimer Swartling for senere å kun jobbe med kriminalsaker. Når man jobber med jus selger man sin tid, og advokatyrket er et svært tidskrevende yrke. Man skal alltid være tilgjengelig for klienten. Jeg har sittet i varetektsforhandlinger på selveste julaften, og har måttet avbryte min ferie for å hjelpe en klient. For å svare på ditt spørsmål, så har det å skrive vært en slags avkobling for meg. Jobben tok mye energi, jeg måtte være hundre prosent tilstedeværende både intellektuelt, emosjonelt og sosialt. Forfatterskapet ble da et fristed for meg og ga fornyet energi selv om det iblant kunne bil mange sene kvelder og netter.
 

Og nå står du her med flere romaner og novellesamlinger, hvorav flere har blitt både film og TV-serier. Er det fremdeles like givende å skrive?

- Både ja og nei skulle jeg si. Cash var bare en fornøyelse å skrive. På den tiden hadde jeg ingen barn, og jeg jobbet i domstolen der jeg fikk innblikk i en verden jeg aldri tidligere hadde sett. Det å skrive ble som terapi for meg, det hjalp med å håndtere mange av de grusomme sakene jeg fikk høre på jobben. Jeg visste heller ikke den gangen at Cash skulle publiseres, eller at det skulle bli en bok. Jeg bare skrev av meg på kveldene om alt jeg hørte i domstolen, så den følelsen er vanskelig å finne igjen. Derimot har det alltid vært noe med mitt forfatterskap som, i tillegg til min jobb som advokat, har gitt meg noe mer.

I 2017 forlot du advokatyrket for å fullt ut satse på ditt forfatterskap. Har mer tid gjort det enklere eller vanskeligere å skrive?

- Det å forlate min jobb som advokat var ikke lett, og en ganske lang prosess. Familiemessig var jeg kanskje ikke tilstedeværende når jeg skrev bøker samtidig som jeg hadde en fulltidsjobb som advokat. Når sannheten skal frem, så ble skrivingen til slutt som hvilken som helst annen jobb. Det var ikke bare å starte datamaskinen, jeg måtte gjøre research-reiser, gjøre PR for hver bok, reise på turnéer og så videre. Merkelig nok, det ble vanskeligere for meg å skrive når jeg forlot advokatsamfunnet. Vi flyttet på denne tiden til Mallorca, og nå hadde jeg all verdens tid til å skrive en bra bok. Jeg hadde ikke lenger jobb som advokat, holdt ingen forelesninger og alle ideelle engasjement var skrinlagte. Jeg hadde verdens frieste liv og burde kunne skrive to romaner pr år, men det tok meg hele fire år å skrive Paradis City. Nå tror jeg imidlertid at jeg har kommet inn i rollen som fulltidsforfatter. Mye takket være at vi flyttet hjem til Stockholm igjen, tror jeg.

Siden publiseringen av Cash i 2006 har gjengkonfliktene i Sverige eskalert og miljøet blir stadig hardere. Hvordan ser du på denne utviklingen?

- Det å løse den utviklingen vi ser i dag er jo "the million dollar question" som de fleste stiller seg nå. Når jeg skrev Cash kunne jeg for eksempel knapt ha skytevåpen med i boken fordi de ikke fantes i samme utstrekning som nå. Skulle man derimot skrive motsvarende bok med referanser til dagens virkelighet, ville det det motsatte vært tilfelle. Det kreves en hel del for å løse utviklingen. Dels et hardere lovverk, noe vi begynner å se, dels større politistyrke, men også dypere samfunnsinnsatser som jeg tror de fleste begynner å innse. Det kreves satsing på skolene og vi må forsøke å bryte segregering og øke integrering. Det finnes dessverre ingen enkle løsninger på dette problemet.

Hvor sannsynlig er det at det dystropiske scenariet, som skildres i din siste bok Paradis City der murer bygges rundt utsatte områder for å beskytte resten av befolkningen, blir en realitet?

- Akkurat som du sier så er Paradis City en dystopi, et slags varsko på hva som han hende dersom alt mislykkes. Det er ingen prognose, men et "worst case scenario". Med det sagt var det moro å skrive denne boken, da jeg fikk sjansen til å tenke fritt på en måte jeg aldri tidligere har gjort. Jeg fikk muligheten til å skildre hvordan det kunne bli dersom hele samfunnet skulle fallere. Siden det tok ganske langt tid å skrive denne boken, rakk det i mellomtiden nesten å bli verre i virkeligheten i alle fall når det kommer til skyteepisoder og bombeeksplosjoner. Jeg fikk derfor skru opp det voldelige i boken da denne skulle skildre en dystopi og ikke virkeligheten.

Fra et tema til et annet; Hvordan skulle du beskrive ditt forhold til klær?

- En stor del er interesse, men det er også en del som baseres på forventninger. Jeg synes at dersom man jobber som advokat, så skal man også kle seg som en advokat. En rettsal er ikke et lokale der man uttrykker sin personlige identitet. I andre land har man for eksempel bestemte plagg som kun brukes i rettsalen, men så ekstreme er vi ikke i Sverige. Når jeg tok på meg dressen for å reise til jobben, gikk jeg samtidig inn i rollen som advokat. Man legger personlige meninger og følelser hjemme, og trer inn i den profesjonelle rollen. Jeg tror imidlertid at noen av journalistne som intervjuet meg når Cash kom ut, forventet seg å møte en forfatter, men siden de fleste intervjuene ble holdt rundt lunsjtider, dukket jeg alltid opp i mørk dress og Hermès-slips, det vil si mitt arbeidsantrekk som ikke er like typisk for en forfatter.

Har din klesstil forandret seg når du ble forfatter på fulltid?

- Jeg solgte nylig faktisk nesten alle mine slips, så det er kanskje svaret på dette spørsmålet. Min klesstil har forandret seg. Jeg bruker en sjelden gang dress og slips. Fra det å hver dag ha brukt dress i rettsalen, sitter jeg helt plutselig på Mallorca, ikledd en slitt t-skjorte, shorts og espadrillos. Jeg brukte blazer bare ved to anledninger der nede, hvorav den ene var en 40-årsfest. Siden har også covid-19 med karantene samt hjemmearbeide bidratt til en mykere klesstil. Jeg går for eksempel gjerne rundt i en overshirt, t-skjorte og drawstring-buker i ull.  

Snabba Cash har blitt en framgangsrik tv-serie på Nettflix. Hvordan var det å ha en egen TV-serie på en av verdens største strømmetjenester?

- Snabba Cash har nesten blitt som et franchise-selskap. TV-serien har ganske lite med bøkene å gjøre, men tema er det samme. Det handler om to helt forskjellige verdener som veves sammen. Vi bestemte oss ganske tidlig at serien ikke skulle handle om en person som forsøker å bli en del av overklassen, som i den første boken, men snarere skildre underverden i oppstart-Sverige, noe som føltes mer aktuelt. Det føles fantastisk stort og gledende at det ble så bra. Hovedmanusforfatter Oskar Söderlkund og regissør Jesper Ganslandt gjorde en fantastisk jobb i dette samarbeidet.

Hva kan vi vente oss i andre sesong?

- Jeg får egentlig ikke si så mye, men det jeg til nå har sett er veldig bra. Manuset har jeg selvsagt også lest, og jeg tror at alle kommer til å like andre sesong enda bedre enn den første. Jeg har ikke vært like involvert i sesong to, men jeg tror at neste sesong blir enda mørkere. Det jeg legger merke til, er at alle involverte, fra manusforfatter Oskar Söderlund, produsent Nicklas Wikström Nicastro til skuespillere og medarbeidere bak kamera, synes at dette på sett og vis er mer enn bare en TV-serie. Snabba Cash er viktig og beskriver Sverige på en måte ingen andre tidligere har gjort. 

Du er også aktuell med ditt eget produksjonsselskap som skal produsere innehold til film og TV.

- Dette er noe jeg lenge har hatt lyst til å gjøre, men jeg følte at jeg trengte en partner med erfaring fra bransjen. Etter å ha mast lenge nok på tidligere nevnte Nicklas Wikström Nicastro sa han opp seg fra SF Studios for å helhjertet satse på vårt produksjonsselskap Strive Stories. Nicklas har den operative rollen mens jeg jobber med idéer og som kreatør. Man kan kort og godt si at vi utvikler idéer til film og TV.

Bortsett fra Strive Stories og sesong to av Snabba Cash, hva blir det neste?

- Jeg fortsetter å skrive, og skriver for tiden en bok som skal komme ut til sommeren. I motsetning til Paradis City så har denne boken vært mye enklere å skrive. Jeg kan dessverre ikke si så mye mer enn dette, men det er den fjerde boken i Top Dog-serien. Jeg er også med på TV4 hver tirsdag der jeg får lov til å ta et steg 
inn i den juridiske verden igjen. Jeg sitter med som rettsekspert og analyserer ulike rettssaker. Jeg drives av å ha mye på gang samtidig, og synes det er ekstra moro at å ha tid til denne type intervjuer også.