Eton Shirts har i 90 år levert skjorter av høy kvalitet og stilgrad til menn i både Skandinavia og resten av verden. Allerede som 22-åring ble Sebastian Dollinger betrodd oppgaven med å utvikle og designe produkter for bedriften, og disse gikk rett hjem hos skjortebrukende menn med høye krav til stil, kvalitet og passform. Vi fikk sjansen til å stille han noen spørsmål der han fikk svare på hva som er drivkraften bak designarbeidet, hans egne inspirasjonskilder og drømmer i tilknytning til det å skape skjorter. Sebastian gir oss et innblikk i en verden som har gitt oss skjorter med spennende fasonger, skapt ut fra solide kunnskaper om stoffkvaliteter og det å bære skjorter med hjerte og sjel.

Du kommer fra en familie der kreativt arbeid har vært en naturlig del av hverdagen. Husker du når du først oppdaget at du selv var interessert i visuelle uttrykk, formgivning og kreativitet?
Det oppdaget jeg da jeg, som selger i Sverige, 22 år gammel fikk muligheten til å tenke nytt og utvikle nye produkter for varemagasinet NK, nye produkter som deretter solgte veldig bra. Altså ganske sent i livet; jeg syntes da at musikk var mye morsommere, og har alltid sett på klær som en form for bigeskjeft, men etter hvert ble det veldig gøy å jobbe med klær, og samtidig det gikk også så bra. Alt jeg produserte fungerte fint på alle markeder, noe som dermed ledet meg inn på design. Teamet mitt pleier å si at jeg er flink til å utvikle nye konsepter, noe som er selvsagt alltid er hyggelig å høre og jeg håper selvsagt de er ærlige i sine tilbakemeldinger.

Nevn en viktig lærdom fra tiden din på Eton, der du arbeidet i markedsavdelingen og stoffproduksjonen, som hjelper deg i den nåværende jobben din.
Det å være designer for et varemerke som Eton innebærer å måtte utvikle produkter som selger, men også at man i kombinasjon med dette må våge å tøye varemerkets grenser. Det ligger imidlertid ingen prestisje i å forsøke å lage produkter som ikke passer varemerket, uansett hvor godt jeg måtte like dem selv. I tillegg må man tilbringe utrolig mye tid i fabrikkene for å ha oversikt over hva som faktisk er mulig for oss å produsere, og hva som dessverre ikke fungerer rent produksjonsmessig.

Beskriv en inspirasjonskilde for din formgivning av skjorter, og hvordan den påvirker deg fra idé til ferdig design.
Det begynner som en slags magefølelse. Et tema vokser frem og lar seg ikke stanse. Da vi for eksempel begynte med «Metamorfosis» for vår-/sommersesongen 19, kom inspirasjonen fra Luigi Serafinis bok Codex Seraphinianus. Deretter kommer ideene til alle plaggene på løpende i løpet av et par ukers tid da jeg sitter sammen med folk som er atskillig bedre på design enn jeg selv – personer som min mestervever Valerio, min mønstergudinne Anna og min designsjef Nicoletta. De forbedrer alt som kommer veltende fra meg. En helt utrolig og spennende prosess som foregår, mange ganger lurer man på hvor alt kommer fra. Charles Bunowski beskriver det fint i diktet «Don’t do it». Et dikt flere burde folk lese.

"Det var enormt stort å se blueslegenden Buddy Guy i Eton-skjorte. Trodde nesten jeg skulle dø av lykke. Da Roger Moore ringte og ville ha spesifikke detaljer på plagget var også et stort øyeblikk for meg."

Hvilken rolle spiller musikken i din arbeidshverdag? Hvis den har en viktig plass, kan du kanskje gi noen representative eksempler på sanger eller band som du vet har hatt betydning for din kreative arbeidsprosess, og fortelle en anekdote knyttet til dette.
Jeg har et svært intensivt forbruk av alt nytt jeg oppdager. Jeg blir som besatt. Nå i det siste har jeg slukt alt som er produsert fra Curtis Mayfield og Marvin Gaye. Før dette var det en form for disco-funk-fusion jeg gravde meg ned i fullstendig i to måneder. Jeg har det på samme måte med forfattere. Mitt verste mareritt ville være å miste hørselen. Musikk for meg betyr liv. Favorittplatene mine er Radioheads In Rainbows, og audiofilen i meg elsker Dark Side Of the Moon. Det er som en reise i seg selv. Spør du min kone, så har jeg brukt altfor mye penger på analoge ting. Musikken har alltid vært en stor og viktig del av mitt liv.  Tidligere var jeg medlem i bandet Highly Sedated, som slapp en plate for noen måneder siden. Jeg sluttet i bandet for en stund siden, men kanskje blir jeg deres manager en gang i framtiden?

Hvordan skiller din design og ditt kreative uttrykk i dag seg fra de første kolleksjonene du formga?
Når man er yngre, lager man på en måte plagg som er mindre fine. Kanskje fordi man tør, og fordi man er mer rebelsk. I dag er det litt mer stilfullt og gjennomtenkt. Helt utrolig at Eton ga meg fullstendig frie tøyler så tidlig. Jeg har skapt en del plagg som ikke er det beste man har sett, men heldigvis er kolleksjonene så store at de forsvant i mengden av finere plagg.

Beskriv en bestemt skjorte/modell/plagg du har designet, som du er veldig fornøyd med og stolt over, og si hvorfor.
Jeg synes at min denim-zipper var utrolig smart, og så vidt jeg vet hadde ingen gjort noe slikt tidligere. Den ble kopiert i hjel, noe som selvfølgelig var moro. En annen modell som fant veien til de store moteshowene, var en hybrid jeg laget av en thailandsk sjømannskjorte. Min personlige favoritt er da jeg brukte en hvit marcellin-kvalitet til å lage en enkel oxfordskjorte for åtte år siden. Den ble populær da Tom Browne kopierte den, men vi solgte aldri spesielt mye av modellen. Den var for dyr for våre kunder akkurat da. Synd!

Har du noen favorittdetalj på en skjorte? Hva er det i så fall som gjør den spesiell?
Jeg er veldig nøye med ermeåpningene, for dersom de blir feilkonstruerte føles det som om man kutter blodtilførselen til armhulene og hele plagget føles trangt. Det er viktig at nettopp ermeåpningene er bra på alle plagg til overkroppen.

Nevn en person du gjerne skulle ha sett med en av dine skjorter, eller en som bruker dem allerede, og si hvorfor det betyr mye for deg.
Det var enormt stort å se blueslegenden Buddy Guy i Eton-skjorte. Trodde nesten jeg skulle dø av lykke. Da Roger Moore ringte og ville ha spesifikke detaljer på plagget var også et stort øyeblikk for meg.

Etons skjorter er svært populære i Skandinavia. Er det noe ved måten Etons skjorter brukes på, som du personlig føler at kunne få mennene som bærer dem, til å se enda bedre ut stilmessig?
Ja, de fleste bør tenke på å ikke kjøpe alt for trange plagg – det ser sjelden fint ut. På samme måte er et plagg med for stor passform heller ikke fint på de fleste. Det er helt sprøtt i hvor stor utstrekning skandinaver kjøper skjorter fra Eton, men det er kanskje fordi våre passformer ofte er perfekte for oss i Skandinavia, såfremt man velger riktig størrelse.

Beskriv noe som gjør deg riktig glad, stolt og inspirert når ser noen bære en av dine skjorter, og måten den bæres på.
Det høres kanskje dumt ut, men hver gang jeg ser noen som bærer noen av våre plagg og samtidig ser glad ut - det er den rene jackpot. En gang så jeg en punker med en Eton-skjorte på seg, og skjorten hadde en stor meksikansk dødningskalle på ryggen. I tillegg hadde han klippet av ermene av skjorten, en variant som var fantastisk moro å se. Han så veldig tilfreds ut med sin stil. Når jeg ser mennesker i ulike Eton-skjorter på rad og rekke i en bar, da blir jeg som designer svært glad og fornøyd.

Fortell hva som gjør en forhandler av dine skjorter til en riktig god sådan.
En god forhandler tør å kjøpe forskjellige kolleksjoner og ikke bare skjorter i hvitt og blått. Selvsagt selger vi utrolig mye av de klassiske fargene, og vi er takknemlige for alt salg, men vi er faktisk veldig dyktige på mye annet også og har mange spennende skjorter i våre kolleksjoner!