Hva er kvalitet?

Får du det du betaler for?

”Du får det du betaler for”, har alle sikkert hørt en eller flere ganger. Selvsagt er det en viss sannhet i dette. Material- og produksjonskostnaden for et kvalitetsprodukt er høyere en for en lavprisvare. Man kan sammenligne det med matlagning der råvarer og tillagning er avgjørende for den ferdige matretten og for kokken. På samme måte blir et ferdig plagg et resultat av både valg av materialer og framstilling som av den aktuelle produsenten.

Prislappen blir straks høyere dersom nærprodusert eller håndlaget tas med i ekvasjonen. I løpet av årene har visse skreddere eller skomakere klart å skape en etterspørsel som gjør det mulig å sette høyere priser på det ferdige produktet. Andre varemerker har lykkes med å bygge opp et anseende som gjør at forbrukeren er villig til å betale ytterligere for å kunne tilhøre gruppen som velger det aktuelle varemerket. Her kan design være det primære og og kvaliteten kommer i andre rekke, eller så klarer man å kombinere begge disse delene.

Ytterligere et aspekt som også påvirker prisbildet er antallet mellomhender i prosessen. Vanligvis er det mange ledd som er innblandet og tar betalt for et produkt. Stoffprodusenten, fabrikken som sørger for tilskjæringen, syingen og trimning, for å ikke glemme varemerket som står bak det ferdige produktet. Besparinger i noen av disse mellomleddene kan bety dårligere arbeidsforhold eller lavere kvalitet.

Eksklusive materialer

Vi tenkte å fortsette denne artikkelen med å presentere noen av de materialene som anses være eksklusive og som dermed skaper et høyere prisbilde og også forklare hvorfor det er slik samt hvordan man ser forskjell på bedre og dårligere kvalitet.

Kashmir

Kashmir er kanskje et av de mest behagelige materialene naturen har å by på. Ullen kammes fra kashmirgeitenes underull, en prosess som krever kunnskap og nøyaktig sortering, men som i gjengjeld gir en myk, lett og varmende ull. Årsaken til den høye prisen på kashmir er den begrensede tilgangen. For å produsere en strikket genser kreves det ca fem geiters årsproduksjon av kashmirull. Kashmir til lavere pris er ofte blandet opp med andre fibre eller restprodukter som er kammet fra andre deler av geitens ull der lengden på fibrene er kortere. Du kan se forskjell på dette og på prislappen da mer eksklusiv kashmir oppleves mykere, har mindre ytterhår og høyere glans. Kashmir av noe dårligere kvalitet har en tendens til å nuppe og blir også lettere utslitt eller ødelagt. Den holder heller ikke varmen like godt som et plagg produsert av kashmir av høy kvalitet.

Silke

Lenge har silke vært ansett som en av de aller edleste fibrene, med aner helt tilbake til keiserdømmet Kina omkring 2600 f.Kr., og med et prisbilde deretter. Den eksklusive tekstilråvaren kommer fra de kokonger som silkeslarven spinner rundt seg selv før den blir til en sommerfugl. Fibrene er lange, slitesterke og elastiske og skaper stoff med høy glans og klare farger. Framstillingen er derimot både komplisert og kostbar. For å få fram en kilo silke sies det at man behøver mer enn 3000 kokonger.

Hvordan ser man da forskjellen på bedre og dårligere silke? Også her er lange silkefibre det man foretrekker, og vi hadde anbefalt morbærsilke, det vil si dyrket silke, framfor villsilke, eksempelvis Tussah-silke. Tussah-silkens fibre er flatere og grovere og skaper et uregelmessig garn som er vanskeligere å farge. Denne kvaliteten egner seg best til assesoarer.

Skinn

Når man kjøper inn skinn fra gode garverier kjøper man det i hele huder. Kvaliteten på skinnet varierer avhengig av hvor på dyret huden tas fra samt hvordan dyret har levd og blitt behandlet (innsekts-bitt, arr, osv). Her snakker man om en gradering fra 1-3 der 1 anses ha høyest kvalitet og 3 den dårligste. Dersom vi vender blikket mot skoindustrien styres prisen på de ferdige produktene av antall sko produsenten kan få ut av hver hud. Skoprodusenter i det høyere segmentet produserer kun 1 - 2 par sko av en hud, mens en produsent i budsjettklassen kan få så mye som 6 - 8 par fra samme hud. Etterbehandlingen av skinnene kan gjøre at eventuelle defekter kamufleres, men du får allikevel kvalitet. Du får med andre ord det du betaler for.

Er slitestyrke det samme som kvalitet?

Et dyrere plagg i eksklusive materialer behøver ikke pr definisjon være mer slitesterkt. De mest slitesterke plaggene produseres ofte av lange, kjemisk framstilte syntetiske fibre og gjennomgår før- og etterbehandlinger som skaper produkter som tåler kraftig slitasje. Håndlagde plagg krever ofte en forsiktig håndtering og pleie. Du kan for eksempel ikke putte en håndsydd blazer i vaskemaskinen, og man kan ikke la være å behandle et par randsydde sko pent og allikevel tro de skal holde en hel livstid.

Her ender alt opp i smak og behag og hva du selv anser er det viktigste. Setter du størst pris på eksklusive valg av materialer som er blitt behandlet for hånd av skikkelige skreddere eller tilhører du den gruppen som anser at kvalitet bør være det samme som slitestyrke? Uansett så er konstruksjon et felles skjæringspunkt. Uavhengig av om plagget er produsert for hånd eller ved hjelp av maskiner skal det holde for det det er tenkt brukt til. Hvordan ser man så det? Jo, det å se nøye over sømmer og sømmonn kan være en bra start. Er plagget satt sammen på en god måte eller risikerer det å gå opp i sømmene? Tekstilbinding og tykkelsen på stoffet kan også vitne om hvordan plagget står seg over tid. Tynne og delikate stoff kan lettere bli ødelagte og krever ofte ekstra varsomhet.

Til slutt, kvalitet kan innebære mange forskjellige ting og styres til en stor del av forventning, men man kan heller ikke frikoble pris fra kvalitet. Til syvende og sist handler det om hva som er viktig for deg. Desto mer kunnskap og interesse du har, desto bedre avgjørelser kan du ta, både når det gjelder kvalitet og kostnader.